Islam – hevnens religion? Kristiansand 06.11.2012 Jan Opsal, Misjonshøgskolen

Øyeblikksbilder Voldsomme opptøyer mot Muhammed-filmen i høst Unge norske muslimer med rosemarkering

Sprikende oppfatninger Islam – hevnens religion? Islam – fredens religion?

Idealer og realiteter ”Vurdér oss på grunnlag av våre idealer, ikke på grunnlag av våre feilhandlinger.” Både muslimer og kristne ønsker ofte at deres religion skal bli vurdert kun på grunnlag av religionens idealer, ikke på grunnlag av tilhengernes atferd. Seyyed Hosein Nasr: Ideals and realities of Islam.

Teoretisk eller faktisk religionsbegrep Et teoretisk religionsbegrep legger en ideell forståelse av religionen til grunn, denne defineres angivelig av Gud, men i praksis av (en gruppe) lærde/ledere, som ofte mener at de alene har rett. Et faktisk religionsbegrep legger folks reelle atferd og forestillinger til grunn, den enkelte religionen får dermed mangfoldige uttrykk.

Etiske kriterier Kristne må måle andre med den samme målestokken en selv ønsker å bli målt med. Det åttende bud gjelder for kristen omtale av hva muslimer står for.

Historiske og aktuelle perspektiver Historiske perspektiver på hevnens rolle i arabisk kultur på Muhammeds tid. Aktuelle perspektiver på jihadistisk ideologi og praksis

Førislamsk arabisk klankultur Klanen som en interessebasert allianse Klanens etos: Én for alle, alle for én Den enkelte investerer sin individualitet i klanen, får solidaritet tilbake Ingen stat i den arabiske ørken før islam Klanen beskytter mot andre klaner Feider mellom klaner på æren løs

Muhammed og klankulturen Muhammed overførte klanlojaliteten til det islamske fellesskapet – umma. Muslimers sosiale lojalitet skulle kun være knyttet til islam og familie. Etnisitet, språk eller hudfarge skulle ikke skille mellom muslimer.

Den islamske rettsstaten Lovtradisjonen – shari’ah Rettslæren – fiqh Dommeren – qadi Kritiske perspektiver: Teokratisk tradisjon – hvem bestemmer? Likhet for loven for alle?

Fikk hevnen plass i islam? Ikke som individuell rett Klankulturer overlevde på tross av Hevn på Guds vegne? Case: Blasfemijus Case: Jihadisme

Blasfemi, ære og skam i islam Blasfemi som religiøs ærekrenkelse Ulike blasfemi-perspektiver: Gud, profeter, muslimer Eksempler på blasfemilovgivning og praksis

Ideologiske retninger Klassisk islam (utviklet 600-1000) Tradisjonalistisk islam (utviklet 600- ) Reformisme (ca 1900) Modernisme (1900-tallet og videre) Islamisme (1900-tallet og videre)

Islamismens veivalg Felles ideal Sharia Revolusjon Evolusjon Iran-79 Terror Opprør Diktatur Demokrati S.Qutb Algerie-91 Pakistan-77 Tyrkia, Jordan Malaysia-93 Marokko

Er terror hevnens slektning? Terror kan ses på som nært beslektet med hevn, men bør regnes som et videre konsept enn hevn både med tanke på motivasjon, virkemidler og formål.

Islam og terror Kan terror være islamsk motivert? Mange muslimer tar klart avstand fra terror og mener terror strider mot islam. De ber oss derfor om å ikke knytte terror til islam med den retorikken vi bruker.

Ulike typer jihad Jihad – anstrengelse (for islam) Ulike typer anstrengelse for islam Militær jihad 1a Ekspansjonskrig 1b Forsvarskrig Åndelig jihad 2a Kamp mot det onde i samfunnet 2b Kamp mot det onde i en selv

Kriterier for legitim militær jihad Legitim erklæring (kalif, imam, ’ijma) Legitimt formål (for islams sak) Legitime fiender (ikke kvinner, barn, sivile) Legitime metoder (ikke ild) Sannsynlighet for seier

Islamistisk motivert terror 1981 – drapet på Anwar el-Sadat Angrep på turister i Egypt Algerie på 90-tallet, avlegger i Paris 11. september 2001 i USA 11. mars 2004 i Madrid 7. & 21. juli 2005 i London

Sayyid Qutb Født i Assiut-provinsen i 1906 Hafiz al-Qur’an før fylte ti år Til Kairo i 1919, lærerutdannelse Ansatt i Undervisningsdepartement Dikter og litteraturkritiker Stipend: utdanning i USA (1949-1951) Medlem i Muslimbrorskapet 1951, fengslet 1954 Henrettet 29. august 1966

Sayyid Qutbs forfatterskap Til sammen 24 titler Sosial rettferdighet i islam (1949) I Koranens skygge (30 bind) Milepæler (ma’alim fil-tariq) (1964)

Qutb om utgangspunktet På avgrunnens rand – verdiene er gått tapt, både i Vestens individfokuserte system og de kommunistiske systemene Islam kan bringe nyskapning dersom religionen realiseres i et samfunn (umma) Verden: tilstand av jahiliyya – uvitenhet – teknisk term for Mekka på Muhammeds tid

Jihad for Guds sak Jihad en del av islams dynamiske program for å frigjøre mennesket, dette kan ikke realiseres bare ved forkynnelse og lære Islam tvinger ingen til tro (S.2,256), men kjemper for å befri mennesker fra det å tjene andre mennesker framfor Gud Tanken om forsvars-jihad er villedende Sure 9 (Bruddet) sentralt for jihad-forståelse

Et levesett Shahada: det finnes ingen gud uten Gud Umma må organisere livet sitt ut fra dette Jahiliyya må konfronteres og overvinnes – alle samfunn som ikke er sant islamske, også muslimske som ikke virkeliggjør islam Guds norm, hans religion og levesett er det grunnlaget menneskeheten bør bygge på

Islam er sivilisasjonen Bare to typer samfunn: Det islamske samfunnet og jahiliyya-samfunnet Islam frigjør mennesket ved shari’a Jahiliyya-samfunnets ulike former: Benekter Guds eksistens Anerkjenner Guds eksistens, men gir ham bare makt over himmelens rike, ikke over jordens (s. 103-104)

Muslimens nasjonalitet og trosfundament En muslim har ikke noe annet fedreland enn det landet der Guds shari’a råder, der båndene mellom innbyggerne knyttes på grunnlag av et fellesskap i Gud. En muslim har ikke noe annet statsborgerskap enn sin tro, som gjør ham til medlem av den muslimske umma i islams hus. (S.133)

Fra Qutb til bin Laden Sayyid Qutb – torturert til terror? Jihadismens ideolog med martyrhistorie Osama bin Laden – rikmannssønnen som ble den globaliserte terrorismens arkitekt

Osama bin Laden 1957-2011 Rikmannssønn fra Saudi-Arabia Mujahid i Afghanistan Startet nettverket al-Qaida – Basen

En vidtfavnende endring Ingen kompromiss med jahiliyya Islams oppgave å fjerne jahiliyya fra menneskehetens lederskap, overta dette lederskapet og tilpasse det islams eget levesett (S.147)

Bin Laden og Kuwait-okkupasjonen Motstander av Saddam Husseins sekulære regime og av okkupasjonen av Kuwait i august 1990 Tilbød saudiene å sette sammen en brigade av veteraner fra Afghanistan Reagerte sterkt da Saudi-Arabia i stedet gikk til USA for å drive Irak ut fra Kuwait

11. september-angrepene World Trade Center Pentagon Det hvite hus? De 19 attentatmennene Muhammed Atta og teksten i bagen hans

Hva var motivet bak 11. september? Ydmykelse (i mer enn 80 år …) Ramme USAs Midtøsten-engasjement i forhold til Saudi-Arabia og Israel

Osama bin Ladens tale – 1 Vår nasjon (den islamske verden) har kjent ydmykelsen og degraderingen i mer enn åtti år. Våre sønner er drept, vårt blod er spredt, våre helligdommer er angrepet, og ikke noen hører og ikke noen bryr seg.

Osama bin Ladens tale – 2 Etter denne hendelsen,…, har de samlet sin styrke og rykket frem med sine menn, og har fått til og med muslimske land til å ta del i dette forræderiet. Land som ønsker å logre med halen for Gud, å bekjempe Islam, å undertrykke folk i terrorismens navn

Osama bin Ladens tale – 3 Disse begivenhetene har delt verden i to. Den troende siden og den vantro, må Gud holde deg unna dem. Enhver muslim må fare av sted for å føre sin religion til seier. Troens vinder har kommet. Endringens vinder har kommet for å utrydde undertrykkelsen fra Muhammads øy, fred være med ham.

Terrorens diskurs Frykten som sentral målsetting, mer enn selve skaden Den som frykter, blir terroristens gissel Beskyttelsen mot frykten koster langt mer enn det å planlegge og gjennomføre terror

- Jeg er muslim, men ikke terrorist Norske muslimske ungdommer Frustrasjon over mediedekning – siste eksempel: Ca 100 islamister foran den amerikanske ambassaden får like mye dekning som ca 6000 med roser på Youngstorget

Hva står norske muslimer for? Ca 200.000 muslimer i Norge Flertallet er norske statsborgere Ca 105.000 organisert i en moské Ca 60.000 i Islamsk Råd Norges medlemsmoskeer Stort spekter av holdninger og synspunkter

Individuelle strategier Islamisere (normative) Integrere (moderne) Isolere (folkelige) Privatisere (sekulære) Passivisere (frustrerte)

Utviklingstrekk Intensivering Modernisering Sekularisering Radikalisering

Islamsk Råd mot religiøs ekstremisme Uttalelse sammen med Mellomkirkelig råd, publisert 22.11.11 Besøk i Srebrenica okt 2010 som bakgrunn Kjennetegn på religiøs ekstremisme Avstandtagen fra religiøs ekstremisme Forebygge og motvirke religiøs ekstremisme

Oppsummering Islam er mangfoldig og muslimer er forskjellige. De fleste muslimer ønsker å leve i fred med sine omgivelser. Islam i Norge er i stadig endring. Vi er med på å bestemme hvilke trender som blir de tyngste.