KYBAL-web Yngvar Valebrokk

Bakgrunnen til KYBAL Ideen til en felles kystberedskap og aksjonsledelse (KYBAL) ble framsatt i 1992. Det ble besluttet, etter anbefaling fra det statlige Kystforvaltningsutvalget, at oppgavene skulle tillegges Forsvaret. I 1995 tildelte Forsvarsdepartementet Forsvarssjefen oppdraget med å opprette en organisasjon for KYBAL. Aksjonsledelsesansvaret skulle tillegges de to hovedkvarterene. Hovedkvarterene skulle lede aksjoner i forbindelse med situasjoner hvor det kreves hurtig iverksettelse av tiltak for å forhindre at en ulykkes- eller krisesituasjon utvikler seg. I St prp nr 51 1994-95 "Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1995" side 71, slås det fast: ”Regjeringen har som målsetting å bedre beredskapen i kystsonen. Alle statlige ressurser (fartøyer og utstyr) bør derfor inngå i en organisasjon for kystberedskap og aksjonsledelse, hvor Forsvarskommandoene tillegges ansvaret for å iverksette og lede aksjoner som ikke blir ivaretatt av redningssentralene og Statens forurensningstilsyn. Ansvarlig fagdepartement/-etat må sørge for at aksjonsledelsen har nødvendige hjemler til å iverksette aksjoner, og å rekvirere aktuelle statlige og kommersielle ressurser på vegne av oppdragsgiver etter samme prinsipp som for redningsaksjoner.” Det er imidlertid viktig å merke seg at KYBAL kommer i tillegg til- og ikke som erstatning for andre etaters beredskapsorganisasjoner. Hovedkvarterene løser det pålagte oppdraget gjennom valg av aksjonsformer i overensstemmelse med aksjonsledelsesprinsippet.

Hvorfor web? 1 I det øyeblikket en KYBAL-situasjon oppstår vil vakthavende sjø og vakthavende stabsoffiser (VSTO) ha behov for at all relevant informasjon er lett tilgjengelig. Dette kan for eksempel være telefonnummer til egne kystvaktfartøyer, lokalt politi og havnemyndigheter. Videre vil det være interessant å vite om hvilke miljømessige konsekvenser det kan få om et fartøy havarerer i et bestemt område. Annen informasjon kan være aktuelle nødhavner, strandsettingsposisjoner og ankringsposisjoner. Oversikten over ankringsposisjoner finnes i dag som en utskrift av et Word-dokument utarbeidet av Kystverket. Under en reell situasjon vil informasjon om havaristen komme stykkevis til vakthavende sjø. Dette er informasjon som navn, nasjonalitet, tonnasje, lengde, posisjon og last. Denne informasjonen blir notert ned på en utskrift av ”Handlingsplan” og føres senere inn i den elektroniske Word-utgaven av samme dokument. Handlingsplanskjema

Hvorfor web? 2 Når saken avsluttes for Forsvarets del, og Kystverket overtar, sendes det en faks til alle involverte parter om dette. Utgangspunktet for faksen er et Word-dokument der en god del av informasjonen også finnes i handlingsplanen. Dette innebærer dobbelt-føring av informasjon. Ideen med web er å erstatte Word-dokumentene med Web-skjemaer som fylles ut fortløpende. Informasjonen fylles kun inn en plass, og scripting sørger for at informasjonen vises andre plasser. En database som aksesseres via php-script har lagret alle semipermanente data som navn på egne fartøy og telefonnumrene til disse. På denne måten blir det enkelt å endre denne informasjonen selv om brukeren ikke kan html. Grensesnitt for administrasjon av databasen

Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon til lokalt politi hentes med php-script fra databasen. Et klikk i en av boksene kjører en sql-spørring mot databasen og oppdaterer informasjonen som vises i de andre boksene. Tilsvarende skal også finnes for kystverket, redningsselskapet, hovedredningssentralen og havnedistrikter med tilhørende havner.

Ankringsposisjoner 1 Den overnevnte oversikten over ankringsposisjoner presenteres på web-en med et klikkbart oversiktskart. Når brukeren klikker på en posisjon, lastes en ny side med detaljert informasjon om ankringsplassen.

Ankringsposisjoner 2 Detaljert informasjon om en ankrings-posisjon. Knappene under bildet veksler mellom et detaljkart og et oversiktskart over posisjonen. Et klikk på bildet åpner opp nytt vindu med bildet i større format.