Sosialmedisin – en introduksjon

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nåværende programmer - avsluttes 2005 Mental helse (26 mill kr) Helse og samfunn (22 mill kr) Helsetjeneste og -økonomi (17 mill kr) Pasientnær klinisk.
Advertisements

Program-fagene: Psykologi 1 og 2
SOSIALT ARBEID FRA PRAKTISK ARBEID TIL UNIVERSITETSDISIPLIN?
Nordland fagskole i helse- og sosialfag
KOMMUNELEGEFUNKSJONEN
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
Hjertelig velkommen til medisinstudiet på DMF ved NTNU og til St
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Seksjonsleder/hygienesykepleier
Trondheim Helseklynge
Forelesning SOS1005: Terje Andreas Eikemo
Antonovsky`s salutogenesemodell
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Velokmmen til master i folkehelsevitenskap 1 Master i FOLKEHELSEVITENSKAP Natur og miljø – helse og.
Samfunnsøkonomi timer Modul 2 bygger på modul 1
Copyright Sissel Eeg-Larsen HiO/SU Lov om helsetjenesten i kommunene av 1982, med endringer av 21.desember 2000.
Lov om helsetjenesten i kommunene
Veiledning av studenter
Samhandlingsreformen og nye helselover Sentermøte 15. desember 2011 Wenche Jensen.
Allmennlegenes offentlige oppgaver - Hvordan kan de styrkes?
Differensiering fordi…
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Høstseminar avd Buskerud FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Dagseminar tillitsvalgte i Aust-Agder FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
Bestått/ikke-bestått
"Det beste med hele itslearning er planleggeren!"
Opplæring; Lov om kommunale helse – og omsorgstjenester kapittel 9:
Etikettebasert medisin
PBL- IPT- Sept99: Øyvind Ellingsen, DMF, NTNU
Hans Seierstad, Leder i KS i Oppland og ordfører i Østre Toten Begrensninger og muligheter Dialogkonferansen 2011.
Muligheter og utfordringer for primærhelsetjenesten ved innføring av samhandlingsreformen Guri Rørtveit Professor dr. med. Institutt for samfunnsmedisinske.
L. A. Heløe: Samhandlingsreformen
Fysisk og psykisk helse hos beboere i mottak - vår utfordring Avdelingsdirektør Finn Aasheim, Avdeling for psykisk helse.
J.G. Mæland, august Trygdemedisin – en oppdatering J.G. Mæland Seksjon for sosialmedisin Institutt for sammfunnsmedisinske fag.
- HsPro Hvorfor tenke nytt rundt dataprogram i skolehelsetjenesten
Utdanningsvalg 10.klasse
Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi
Psykologer i kommunene
Kommunenes rolle i den nye helsereformen Nils Fr. Wisløff rådmann i Drammen kommune og medlem i helsereformens ekspertgruppe.
Bakgrunn for skolehelserådet
Tverrfaglig samarbeide
5.og 6.studieår i ny studieplan
”Selvhjelp og Vilje” – veien til mer helse av Irene Sørensen Konferansen i Lyngen
26. august 2003 HLED1101 Innføring i helseledelse og organisering Forelesning 2: Primærhelsetjenesten – historien og dagens organisering Terje P. Hagen.
Introduksjon til DRI1010 Personvern i offentlig forvaltning: Oversikt over personvern og personvernlovgivningen Dag Wiese Schartum, AFIN.
Seksjon for medisinsk etikk
Holth, Solstad, Skolem og Oksholen Oksholen og Holth1.
Folkehelseoversikter – Én for alle – alle for én!.
HVA ER DIDAKTIKK Didaktikk som teori om planlegging av undervisning
Benny Huser HSH1 I arbeid med mennesker En introduksjon til yrkesetikk og taushetsløftet Kull 2005 høst 2005.
Institute of General Practice and Community Medicine IASAM Strategiske planer Forskningsseminar ved Med Fak Ullevål 27. august 2009.
Helsearbeiderfag Nannestad videregående skole. Aktuelle arbeidssteder Som helsefagarbeider kan du få arbeid i -spesialisthelsetjenesten -psykisk helsevern.
Samfunnsutviklingens konsekvenser for yrkesutøvelsen i oppvekstsektoren.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Basert på Brandsford et. Al   Hva vet vi på grunnlag av nyere forskning samlet sett?  Tre nøkkelaspekter ved læring og undervisning:  Elevsentrering.
| Tema for presentasjonen | 1 Arbeid med statistikk i forhold til psykisk helse- og rusarbeid ved Helsedirektoratet.
Visjon for en bedre primærhelsetjenste Hege- Kristin Aune Jørgensen, Kommuneoverlege i Beiarn,
Psykisk helsearbeid i lokalpolitikken i Bergen Bjarte Bønes Bruntveit, leder Hordaland lokalavdeling.
Lørenskog kommune PUBLISERT: OMRÅDE: TEMA: HELSE OG OMSORG Folkevalgtopplæring INTRO HELSE OG OMSORG
| Workshop om samhandlingsstatistikk - SSB og Helsedirektoratet | 1 Samhandlingsreform og to nye lover: Behov for ny kunnskap.
1 1 Funksjonsdiskusjon Kommunehelse 19.april 2010.
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
HVA SKJER I HELSE-NORGE (OG SOM ANGÅR OSS ALLE)? STENER KVINNSLAND.
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
Program for dagen Velkommen v/Dekan Thrina Loennechen
Etikk, omsorg og straff – noen filosofiske refleksjoner
Endringer i masterprogrammene ved Helsam
Kunnskapsoppsummering om helsefremmende og resiliente lokalsamfunn
Utskrift av presentasjonen:

Sosialmedisin – en introduksjon John Gunnar Mæland Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen

Sosialmedisin – en introduksjon Om Institutt for samfunnsmedisinske fag (ISF) Hva er sosialmedisin? Hvor utøves sosialmedisin? Fagets innhold Læringsmål Undervisningsopplegget Læremidler Eksamen

Sosialmedisin er et av flere samfunnsmedisinske emnefag: Sosialmedisin, inkl. trygdemedisin Forebyggende medisin Miljømedisin Helsetjenesteforskning, helseadministrasjon og helseøkonomi Kvinnehelse Internasjonal helse Bjørndal, Fugelli og Westin 1993

Hva er sosialmedisin? ”Sosialmedisinens oppdrag er å studere de sosiale forhold som virker inn på helse og sykdom samt hvordan de sosiale vansker som følger av sykdom kan avhjelpes. Faget skal bidra til å bedre helsen for vanskeligstilte grupper.” Fugelli et al. 2000

Sosialmedisinen henter teori og kunnskap fra bl.a.: Medisinsk sosiologi Medisinsk antropologi Medisinsk historie Medisinsk etikk Medisinske atferdsfag

Hvor utøves sosialmedisin? Hos fastlegen og andre behandlere i primærhelsetjenesten I de forebyggende tjenestene (helsestasjon, skolehelsetjeneste, bedriftshelsetjeneste med mer.) Som en del av samfunnsmedisinen forøvrig I trygd og sosialtjeneste I 2. linjetjenesten – somatisk og psykisk I de spesialiserte omsorgene

Fagets innhold Sosial epidemiologi Medisinsk sosiologi og antropologi Medisinsk historie Velferd: systemer og ytelser Rettsregler: rettigheter og plikter Sårbare grupper Samarbeid og koordinering Forebygging og helsefremmende arbeid

Læringsmål - 1 Kunnskap om sosial ulikhet i helse og sosiale helsedeterminanter Kunnskap om helsetjenestene, trygd og sosiale hjelpeordninger Kunnskap om relevante lover og regler Innsyn i utsatte gruppers sosiale og medisinske situasjon Kunnskap og ferdigheter for legearbeid for disse gruppene

Læringsmål - 2 Stimulere til en sosialmedisinsk tenke- og arbeidsmåte Lære sosialmedisinske arbeidsmåter i klinisk og samfunnsmedisinsk praksis Bidra til økt oppmerksomhet om politiske, sosioøkonomiske og sosiokulturelle forholds betydning for helse og helsearbeid Bevisstgjøre om det sosialmedisinske verdigrunnlag: rettferdighet, solidaritet, frihet og likeverd

Undervisningsopplegget i sosialmedisin Spesialkurs i trygdemedisin (5. studieår) To ukers undervisning i sosialmedisin i samfunnsmedisinske termin (6. studieår) Gruppeoppgaver i samfunnsmedisinske emner under utplassering Selvstudium

Lærebøker

Eksamen 2,5 timers skriftlig eksamen (samtidig med eksamen i forebyggende medisin) Omfatter: trygdemedisin, teoretisk sosialmedisin og klinisk sosialmedisin