Premiering av informanter: Tabu eller normalitet? Edle Ravndal Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) & Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF) 1Seminar Bergen, 27 feb 09, NSD og NESH

Hvilken nytte for hvem? En prospektiv studie av stoffmisbrukere i behandling 10 års observasjonstid ( ) 481 klienter intervjuet i 20 behandlingstiltak i Oslo og nærliggende fylker 13 døgntiltak 7 polikliniske tiltak (3 PUT og 4 LAR) bergen feb.09

4 grupper av behandlingstiltak 11 døgnbeh.tiltak for voksne (n=276) 2 kollektiver for ungdom (n= 31) 3 psykiatriske ungdomsteam (n=100) 4 LAR- tiltak (n= 74) bergen feb.09

Klientegenskaper ved inntak til behandling (n=481) DøgnKollektivPUTLAR Kvinner30 %55 %35 %29 % Alder31år16 år27 år40 år Tidligere døgnbehand. 59 %26 %22 %77 % Fengsel14 mnd.-7 mnd.26 mnd. Arbeid siste 6 måneder 25 %29 %58%13 % Krim. siste 6 mnd. før inntak 47 %61 %18 %31% Lære- og/eller atferdsvansk. 61 %87 %61 %69 % Uføretrygd7 %-5 %39 % bergen feb.09

Rushistorie ved inntak til behandling (n=481) DøgnKollektivPUTLAR Ant. år heroin 6 år0.2 år3 år14 år Ant. år amfet. 6 år0.8 år2 år6 år Ant. år cannabis 11 år2 år8 år15 år Ant. år sprøyter 10 år1 år4 år20 år Voldelig atferd 37 %65 %35 %32 % bergen feb.09

Informasjons-prosedyre Undersøkelsen lagt opp i tett samarbeid med behandlingstiltakene Alle nye klienter spurt fortløpende av de ansatte om deltagelse (m/info om betaling av kr 200 for deltagelse) I første omgang bare informasjon om undersøkelsen og uforpliktende muntlig avtale Presisert at all deltagelse var frivillig Deltagelse basert på et informert (skriftelig og muntlig) samtykke presentert av intervjuer og undertegnet av klient bergen feb.09

Intervju-prosedyre Intervjuene skulle foretas i løpet av de to første ukene i døgntiltakene Poliklinisk skulle klientene spørres om intervju så snart som mulig etter 2. samtaletime Ansatte i tiltakene fikk tilbud om opplæring i bruk av EuropASI og andre kartleggingsinstrumenter (MCMI, SCL-25, CTQ) for å kunne intervjue selv 10 tiltak valgte å gjøre inntaksintervjuene selv (n=250) 231 klienter intervjuet av 2 prosjektmedarbeidere bergen feb.09

Oppfølgingsundersøkelsene Ved hvert intervju ble informantene spurt om de kunne kontaktes for ett oppfølgingsintervju, og omtrentlig tidspunkt ble angitt Kontaktpersoner og kontaktadresser nedfelt skriftlig Presisert at enhver kunne trekke seg på ethvert tidspunkt Ingen av de ansatte i tiltakene skulle delta i oppfølgingsundersøkelsene Kr 200 betalt for hvert nytt oppfølgingsintervju bergen feb.09

Utvalget ved inntak til behandling – samt ved 4 oppfølgingsundersøkelser TidsromNSvarprosent Inntak oppfølging oppfølging oppfølging oppfølging bergen feb.09

Hovedbegrunnelse for betaling til intervjupersoner Etisk riktig å belønne informantene for at – vi tar av deres tid – de bidrar med sensitive opplysninger av stor verdi Intervjuene pluss utfylling av 1 skjema (ved oppfølgingene) tar i snitt ca. 2 timer bergen feb.09

Erfaringer fra Kost-nytte undersøkelsen m. fl. Behandlingspersonalet tendens til å ville ”overbeskytte” klientene Udelt bare positive reaksjoner fra klientene på at vi ville bruke så lang tid på å snakke med de om forhold de var opptatt av Opplevde at deres ”fortellinger” hadde verdi for andre bergen feb.09

Hva er sårbarhet? Sårbarhet et menneskelig fenomen som ikke er forbeholdt en spesiell gruppe De ekstra sårbare er de som i mindre grad enn andre kan ivareta sine egne interesser og derfor er potensielt mer utsatt for maktmisbruk enn andre Sårbarhet kan skyldes mange ulike forhold Derfor ikke mulig å si at alle rusmisbrukere som gruppe er mer sårbare enn andre Sårbarheten like skiftende hos rusmisbrukere som hos andre bergen feb.09

Samtykkekompetanse Når har en rusmisbruker redusert samtykkekompetanse? (rusa tilstand, abstinens, psykiske problemer??) Viktig å bruke god tid på å informere og forsikre seg om at ting blir forstått Hva kan en som forsker gi tilbake? (god informasjon, interesse, respekt) bergen feb.09

Beate Indrebø Hovland, NEM: ”Trenden har snudd i forskningsetikken. Tidligere var man restriktiv i forhold til å forske på sårbare grupper. Nå er regelen at det både er etisk riktig og viktig å forske på de sårbare, så fremt det ikke er gode vitenskapelige eller etiske grunner for å la være”. Forskningsetikk, nr. 4, 2008 bergen feb.09