”Forskningsbaserte studieprogram: fakta, fiksjon og/eller floskel?” Dag L. Aksnes

”Forskningsbasert undervisning” I diskusjonen omkring dette uttrykket finner vi minst to ulike motiv: Det ideelle: ”Hvordan gjøre undervisningen best mulig” Det taktiske: ”Et argument for å sikre tilsatte forskningstid”

Humboldts idé om enhet mellom forskning og undervisning Studenter og lærere stod gjerne sammen om vitenskapelig erkjennelse som mål. - Det er jo nettopp dette som skjer i dagens forskerutdanning. Humboldts ide ligger antakelig i bunn for dagens syn om 50/50 fordeling mellom de to oppgavene undervisning og forskning - Men, med denne delingen er Humboldts ide om enhet skrinlagt. Bekymring: ”I Norge aner vi nå en tendens til at de mest begavede forskerne får ekstra forskningsmidler som så brukes til frikjøp av undervisning.” -Ja, de fritas fra ikke-forskningsbasert undervisning for å utføre mer forskningsbasert undervisning i PhD-utdanningen. Humboldt-ideén blir igjen revitalisert! Kilde: Dan Yngve Jacobsen, Forskningspolitikk 4/2004 I rødt: Mine merknader

Som institusjon er UiB (i likhet med øvrige institusjoner) nærmere Humboldt-idealet enn noen gang tidligere Andelen PhD-studenter er høyere enn noen gang, og den er økende En større andel av utdanningen ved UiB er følgelig karakterisert av ”enhet mellom forskning og utdanning” En bekymring, om enn avtagende: Det er fortsatt mange som hevder at forskerutdanning ikke kan kategoriseres som undervisning og således fortsatt insisterer på et skarpt skille mellom forskning og undervisning.

Hvorfor er det ingen/liten grad av Humboldts enhet mellom forskning og undervisning på bachelorprogrammene? Her er forskjeller fra et fag til et annet, men for MNT- fagene: Etter 200 år med kunnskapsakkumulering er gapet mellom ”forskningsfronten” og kunnskapsnivået til en førsteårs student svært mye lenger i dag enn på Humboldts tid. Et lavere kunnskapsnivå i basale MNT-fag i videregående skole har økt gapet ytterligere. Gapet må fylles hvis framtidens forskning skal være kunnskapsbasert!

Bachelor programmene Må føre studentens basiskunnskaper fram til det nivået som er nødvendig for blant annet å kunne gjennomføre en forskerutdanning. Bachelor undervisningen bør inneholde en rekke av de elementene vi finner i ulike moderne forsøk på å definere forskningsbasert undervisning som f.eks: –Kritisk tenkning –Forskningsmetodikk –Eksperimenter –Rapportskriving –m.m. Ambisjonen om et 10 måneders studieår gir muligheter for å legge adskillig mer læringseffekt inn i mange av dagens Bachelor-program.