Forslag til struktur for Fylkes-ROS

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Trygve Hillestad Consulting Hvor langt går kommunenes beredskapsansvar? Trygve Hillestad Consulting ROS-analyser, beredskapsplanverk, opplæring, rådgivning,
Advertisements

4.3 FORSKRIFT OM ORGANISERING, LEDELSE OG MEDVIRKNING
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
Systematisk HMS arbeid
Nye lover og forskrifter relatert til planlegging og ansvar
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
BEREDSKAPSØVELSE Gjennomføring, erfaringer og konklusjoner fra beredskapsøvelsen i Drammen kommune, Vann og avløp. Ane Prøsch-Oddevald GVD temadag.
Karsten Steinvik, Fylkesmannen, beredskapsstaben
Risikovurdering Systematisk HMS – arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne.
Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie
Bakgrunn: -Kommuneoverlege i Nes kommune siden -93
- Ny lov og forskrift om kommunal beredskapsplikt
Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?
ISPS sikring og Beredskap
ROS-analyse Drammen kommune
Nordisk GIS – konferanse 2003 Lillestrøm GisLink – kart og fagdata på nett Et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Fylkesmannen.
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Oppgave gjennomgang Kap. 3 og 4.
”Tilpasning til nye værforhold” - Lunsjseminar KS 19. september
Nettselskapenes samarbeid med kommunene i beredskapssituasjoner - Informasjonsberedskap.
Regionalt senter for samfunnssikkerhet og beredskap
Møte i fylkesberedskapsrådet den , Saltstraumen
Avdelingsleder Erik Thomassen Fylkesmannen i Østfold 24. oktober 2013
BEREDSKAP I KOMMUNENE Der hendelsene skjer < 2000 innbyggere 4< 1000 innbyggere Klimaendringer Ekstremvær Flom Skred Strømbrudd Ekom tjenester Pandemi.
Kommunal beredskapssamling Johannes Nilssen Narvik, 27. november 2013.
IKP – basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger i egen virksomhet
Konsekvenser av beredskapsveileder sett fra et fjernvarmeselskap Kjartan Aarbø25/
Delprosjektets status og framdriftsplan Prosjektleder Hilde Skyvulstad.
Kommunal beredskap Kommunenes Brann- og redningstjeneste.
HMS i de lokale og regionale energibedriftene Hvordan ivaretar bedriftene helse, miljø og sikkerhet? KS Bedriftenes Møteplass 2011, 17.februar.
Beredskapsarbeidet i Drammen kommune
Risikostyringsprosessen
Litt om håndtering av risiko
Terrorangrepene 22.juli 2011 Forberedelser Innsats Oppfølging.
(Ansatt i annen avdeling)
8. september 2014Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS etablert
Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø BIR Nett
ØVELSE "ORKAN 2012" Regionalt KBO møte 6. mars 2013 Geir Kaasa.
1 Lokale beredskapsplaner. 2 Hovedmål Det skal gjennomføres beredskapsanalyser og utarbeides beredskapsplaner for NTNUs enheter. De lokale beredskapsplanene.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Hensyn og verdier bak utformingen av statlig tilsyn med kommunesektoren: Rettssikkerhet for enkeltmennesket Bærekraftig.
Hensikten med gruppearbeidet
Cyberangrep mot ekom-infrastruktur - ny scenarioanalyse i NRB 2014
Innledning til: Tilsyn, hva finner vi av avvik og hvordan lukke disse avvikene? Regelverk og veileder; § 3a og rapport fra ROS.
Atomberedskap Er det nødvendig med atomberedskap i Oppland?
Beredskap Risikohåndtering, kontinuitets- og katastrofeplaner.
Samarbeid om beredskap i kommunene Sillongen, 16. november 2012 v/rådmann i Østre Toten kommune, Aslaug Dæhlen.
ROS-analyse.
Kommunekonferansen 2016 Samfunnssikkerhet og beredskap Kongsberg 14. april 2016 Knut Skrede Fylkesberedskapssjef.
Hva er risiko ? Med ” risiko” menes sannsynligheten for og konsekvensene av at noe uønsket skal hende eller utvikle seg.
Treindustriens Brannkontroll.
Samfunnssikkerhet i ny plan- og bygningslov Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold.
1 Risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunen. v/ konstituert rådmann/organisasjonssjef Randi Rasmussen, Malvik kommune Fylkesmannens kommunesamling 12. november.
Nytt fra Fylkesmannen Fylkesberedskapssjef Per Arne Stavnås.
Et trygt og robust samfunn – der alle tar ansvar Utfordringer for brannvesenet i den samlede beredskap Avdelingsdirektør Finn Mørch Andersen DSB.
Kommunal beredskapsplikt
Risikovurdering Arrangementer
Drømmedag – beredskapskontakter
ROS-analyse.
Framtidens brann- og redningsvesen
Bente Westrum ass. fylkeslege Fylkesmannen i Oppland
CE-beredskap i endring
Samfunnssikkerhet og ROS!
ROS Trøndelag ”ville, vakre, trygge Trøndelag”
Kriseplanverk - «Alvorlige skolehendelser»
Hensynssoner rundt Borregaard
Skadedata og risikoanalyser
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)
03 Introduksjon til ROS-analyse 08 PowerPoint-mal for ROS-analyse
Av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Utskrift av presentasjonen:

Oppstartsmøte 7. mars 2013 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap (2014 – 2017)

Forslag til struktur for Fylkes-ROS

DSB`s «retningslinjer» for fylkes-ROS: Felles kommunisert planleggingsgrunnlag, dvs at relevante ansvarlige regionale og kommunale aktører innestår for ROS-analysen mht fastsettelse av tiltak og ansvar for oppfølging. Oppfølging av tiltaksdelen (handlingsprogrammet) i fylkes-ROS ! FM begrensede virkemidler for oppfølging - viser til ansvarsprinsippet! Den enkelte kommune/etat/myndighet selv ansv. for gjennomføring av tiltak…. ….men FM har en viktig samordningsrolle i oppfølgingen av fylkes-ROS og må være en aktiv pådriver, initiativtaker og tilrettelegger for oppfølging av fylkes-ROS.

Forslag til rammer for vår Fylkes-ROS: DSB`s «retningslinjer» NRB 2012 22. juli-kommisjonens rapport «Pinseflommen» 2011 Fylkes-ROS Hedmark (dialog med FMHE, som er i samme prosess) Gjeldende regionplan

Forslag til prioriterte hendelser – Oppland Hovedinndelingen er den samme som i NRB 2012 – gjenkjennelighet!!

Hvilke verdier ønsker vi å beskytte ? (konsekvensområder) Menneskers liv og helse Kritisk infrastruktur og samfunnsviktige funksjoner Natur og miljø (forurensning til luft, jord og vann, plantesjukdommer, dyresjukdommer, dyrehelse) Økonomi og materielle verdier

Konsekvensområder og sannsynlighet i ROS - graderinger og kriterier…….

Gradering av konsekvensområder med kriterier Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofe Menneskers liv og helse Ingen personskader Få og små personskader 2+ alvorlige personskader 3+ døde, 5+alvorlig skadd, > 50 evakuerte 20+ døde, 30+ alvorlig skadd, > 100 evakuerte Natur og miljø Ingen miljøskade Mindre miljøskade Alvorlige skader på miljøet Omfattende skader på miljøet Svært alvorlige og langvarige skader på miljøet Kritisk infrastruktur og samfunnsviktig e funksjoner (KIKS) Systemet settes midlertidig ut av drift. Ingen direkte skader, kun mindre forsinkelser. Ikke behov for reservesystemer Systemet settes midlertidig ut av drift. Kan føre til skader dersom det ikke finnes reservesystemer Driftsstans i flere døgn. Systemet settes ut av drift for lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig Hoved- og avhengige av andre systemer settes permanent ut av drift Økonomi og materielle verdier Skader < kr 100 000. Skader > kr 1 mill. Skader > kr 10 mill. Skader > kr 50 mill. Skader > kr 100 mill.

Gradering av sannsynlighet med kriterier Lite sannsynlig Sjeldnere enn > 50 år. Mindre sannsynlig En gang mellom hvert 15 - 50 år. Sannsynlig En gang mellom hvert 5 - 15 år. Meget sannsynlig En gang mellom hvert 1 - 5 år. Svært sannsynlig Oftere enn en gang < 1 år.

Hvordan utarbeide samlet risiko?

Forslag til ROS-skjema – uønskede hendelser Hendelse Årsaker Sannsynlighet Konsekvenser A: Mennesker   B: Natur/Miljø C: Krit.Inf/Sam D: Øk. verdier Risiko B. Natur/Miljø C: Krit. Inf/Sam Samlet risiko Tiltak F:Forebyggende S: Skadebegr. Ansvar 15. Skogbrann Gnist tog Lynnedslag Bålbrenning v/langvarig tørke Sannsynlig (En gang mellom hvert 5 - 15 år) A: En viss fare B: Farlig C: En viss fare D: Farlig A: B: C: D: F: Info i media Stans skogarb Bålforbud S. Øvelse Skogbrannres Planverk Kommunen Virksomhetseier Jernbaneverket C: Krit. Inf./Sam D: Øk. Verdier C: Krit. Inf/Sa Tiltak/ Ansvar F: Forebyggende

Forslag til samlet risikomatrise med eks på nummerering av hendelser

Forslag til bruk av MAL for vurdering av den enkelte HENDELSE NB!!! Vurderingen må være enkel, kort og tydelig

Med utgangspunkt i Nasjonalt Risikobilde 2012 og- prosess og metode (www.dsb.no) bruk følgende mal: Bakgrunn Risiko (sannsynlighet og konsekvens) Sårbarhet (evne til å gjenopprette normal tilstand) Forebygging og beredskap Tiltak og ansvar

Litt om forslag til momenter i bruk av malen: BAKGRUNN Beskrive/definere hendelsen Kort historikk – har hendelsen skjedd før, når, hvor og hvordan? RISIKO Her må den enkelte fagetat/virksomhet selv vurdere risikobildet av sin hendelse med utgangspunkt i risikomatrisen for Oppland (kriteriene for sannsynlighet og konsekvens). «Lander» hendelsen på grønt, gult eller grønt felt? Det avhenger av egne data og kilder. Uansett vil det måtte bli en viss grad av skjønnsmessige vurderinger. Beskriv kort årsaken(e) til at hendelsen kan oppstå og sannsynligheten for at det kan skje og konsekvensen av hendelsen. SÅRBARHET Def. av sårbarhet: En svakhet som reduserer eller begrenser et systems evne til å motstå en uønsket hendelse, eller til å gjenopprette en ny stabil tilstand etter hendelsen har inntruffet.

FOREBYGGING OG BEREDSKAP Avhengig av hendelse, men ofte vil forebygging og beredskap dreie seg om kartlegging og identifisering av risiko, sikring, varsling, arealplanlegging, definerte roller og ansvarsforhold, kompetanse, økonomi, teknologi, planverk etc. TILTAK OG ANSVAR Risiko- og sårbarhetsanalysen av hver prioritert hendelse i Fylkes-ROS for Oppland skal ende opp med tydelige tiltak (risikoreduserende tiltak) og hvem som har ansvar. Type tiltak og antall tiltak samt hvem som er ansvarlig lages i en matrise/tabell.

Forslag til organisering av arbeidet med Fylkes-ROS – kap 5: Den som står først tar hovedansvar for arbeidet, og involverer de andre som er nevnt + ANDRE SOM KAN BIDRA ETTER BEHOV MATTILSYNET, FMOP (Landbruk og Miljø): B.2 DYRESJUKDOMMER/DYREHELSE B.3 PLANTESJUKDOMMER B.4 VANNFORSYNINGSSVIKT NVE, SEL KOMMUNE: A.1 EKSTREMVÆR (NEDBØR – VIND - LYN) A.2 FLOM (HOVEDVASSDRAG OG SIDEVASSDRAG) A.3 SKRED (SNØ – STEINSPRANG – FJELLSKRED – LØSMASSE)

GJØVIK BRANNVESEN, SIVILFORSVARET, GJØVIK OG TOTEN FLYKLUBB, SEL KOMMUNE: A.4 SKOGBRANN SYKEHUSET INNLANDET HF, FMOP v/ FYLKESLEGEN: B.1 EPIDEMIER/PANDEMIER STATENS VEGVESEN, Oppland fylkeskommune (Samferdsel): C.1 VEGTRAFIKKULYKKE JERNBANEVERKET: C.2 JERNBANEULYKKE

POLITI (Vestoppland), POLITI (Gudbrandsdal), Redningsselskapet, Røde Kors Hjelpekorps, Gjøvik og Toten flyklubb: C.3 BÅT/FERGEULYKKE AVINOR: C.4 LUFTFARTSULYKKE LHMR/ØYER BRANNVESEN, SIVILFORSVARET, FMOP (Miljøavd): C.5 AKUTT FORURENSNING FMOP (Beredskap), SYKEHUSET INNLANDET HF: C.6 RADIOAKTIV STRÅLING POLITI (Vestoppland), SIVILFORSVARET: C.7 INDUSTRIULYKKE

POLITI (Gudbrandsdal), POLITI (Vestoppland), SVV, SIVILFORSVARET, LHMR og GJØVIK KOMMUNE, BRANNVESEN, SYKEHUSET INNLANDET (?): C.9 BRANN I INSTITUSJON C.10 BRANN I FJERNTLIGGENDE OVERNATTINGSVIRKSOMHET C.11 BRANN I FJELLANLEGG OG TUNNEL C.12 ULYKKE/BRANN VED STØRRE KULTURARRANGEMENT TELENOR og KDS (NVE): D.1 BORTFALL AV ELEKTRISK KRAFT D.2 TELEKOMMUNIKASJONSSVIKT

POLITI (Vestoppland), POLITI (Gudbrandsdal), HV-05, CYBERFORSVARET, LHMR KOMMUNE, HAMAR BISPEKONTOR: E.1 TERROR OG SABOTASJE E.2 SKYTING PÅGÅR SITUASJONER E.3 ANNEN VOLDSKRIMINALITET OG ALVORLIGE TRUSLER E.4 GISSELTAKING E.5 ORGANISERT KRIMINALITET E.6 CYBERANGREP