Morgendagens kompetanse

Strategisk kompetansestyring Er planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak for å sikre virksomheten og den enkelte medarbeider nødvendig kompetanse for å nå definerte mål (Linda Lai 2004) For å sikre kommunen kvalitet på tjenestene For å oppnå effektiv ressursutnyttelse For å få et godt omdømme som en attraktiv arbeidsplass. Fordi flere er på vei ut enn inn i arbeidsmarkedet. KS Omstilling og konkurranse

700 utviklingsprosjekter på gang i kommunene 9 av 10 kommuner har satt i gang prosjekter Helseforetakene er involvert i 3 av 4 prosjekter På følgende tre områder er det flest prosjekter: Øyeblikkelig hjelp døgntilbud 91 Elektronisk samhandling 69 Psykisk helse og rus 40 Ytterligere 360 prosjekter planlagt for 2013/14 Prosjektene har klare mål: særlig effektivisering/ bedre ressursutnytting En tredjedel av prosjektene har er knyttet til kompetanseplaner Når vi ser på hva man faktisk har oppnådd så ser vi en høy grad av aktivitet i kommunene- Vi har nå gjort en ny spørreundersøkelse som TNS-Gallup har utført for oss. Av 700 prosjekter som er meldt inn har disse områdene flest prosjekter: Øyeblikkelig hjelp døgntilbud 91 prosjekter og av disse er 62 prosjekter i samarbeid med andre og 29 prosjekter lokalt i kommunen Elektronisk samhandling 69 prosjekter Psykisk helse og rus 40 prosjekter Det er planlagt 364 nye prosjekter i 2013 og 2014. Områdene kommunene da har fokus på er lindrende behandling med 94 prosjekter og rehabilitering med 83 prosjekter. Viser at kommunene er sitt ansvar bevisst og jobber aktivt for å sikre reformens intensjoner.

Kompetanseplaner. (Prosent, n=489 prosjekter.)

Konkrete utfordringer i 2013 Psykisk helse og rus Manglende elektronisk samhandling Kommunal medfinansiering Psykisk helse og rus: Hovedstyret har gitt klare føringer til KS at man ønsker å prøve ut modeller for kommunal medfinansiering før man implementerer det for hele landet. KS har gitt klar beskjed inn til HOD om dette. Elektronisk samhandling: Erfaringene fra 2012 viser at det er store mangler når det kommer til elektronisk samhandling mellom kommuner og helseforetak. Dette påvirker pasientsikkerheten, og særlig når vi ser et økende behov for informasjonsutveksling med økende hastighet i utskrivningsklare pasienter. Kommunal medfinansiering: Det er forutsatt at reformen skal være fullfinansiert. Dette stemmer tilnærmet på makro nivå, men samtidig så får ikke nærmere 203 kommuner dekket sine kostnader til kommunal medfinansiering. I et omdømme perspektiv hadde reformen vært tjent med at man justerte for dette slik at det fortsatt engasjementet fra kommunene sin side ikke ble negativt påvirket. (se neste foil). Styrke psykisk helse og rusfeltet i kommunene. (obs e-post til PØ) Det er mange ulike behov for styrking i kommunene, lokale behov og prioriteringer gir best resultat for brukerne. Det er nødvendig med fleksible virkemidler og legge kunnskap til grunn for tiltakene. Sintef anbefaler i sin rapport til KS, videreutvikling og forsterking av ordninger med statlige tilskudd til forsøksvirksomhet som grunnlag for læring og kunnskapsbasert tjenesteutvikling. Tiltakene bør stimulere til gode og sammenhengende tjenestetilbud. Tiltak for barn og unge, blant annet ved styrking av skolehelsetjenesten for å gi større mulighet for oppfølging av barn og unge som sliter. Bolig, arbeid og aktivitet er helt sentrale områder for tiltak. Lavterskel tilbud av typen dagaktivitet, behandling og samtale. Tilgang på botilbud ved å øke finansieringsgraden i investeringstilskuddet. Tilbud om flere brukerstyrte plasser innen psykisk helse (allá Nordfjord) og ambulante tjenester. Styrking av kommunenes kompetanse innen psykisk helse og kanskje særlig rusarbeid er viktig. Fortsatt satsing på psykologkompetanse til arbeid særlig med barn og unge.   Kanskje en satsing på folkehelse innrettet mot psykisk helse og rus kunne være noe å vurdere. KS har foreslått følgende i vårt innspill til Folkehelsemeldingen, kanskje kan dette være en modell å vurdere nærmere i denne sammenheng;

– Jeg tar KS’ syn på stort alvor – Jeg tar KS’ syn på stort alvor. Jeg er opptatt av at medfinansiering innføres slik at vi kommer kommunene i møte så godt som mulig, og slik at de får mulighet til å løse oppgavene på en god måte. Mange kommuner er i gang med dette arbeidet, men jeg registrerer at flere ber om nødvendig tid. Brukerorganisasjonene på sin side har et stort engasjement for å komme i gang. Vi må derfor finne en balansert løsning. – Vil du si om det er aktuelt å starte opp neste år eller ikke? – Jeg vil si såpass mye at jeg tar KS sitt syn på alvor. Vi jobber videre med saken. Det må oppfattes som et signal om at regjeringen er innstilt på å lytte til kommunesektoren, og ikke innføre økonomiske virkemidler for rus og psykiatri i statsbudsjettet for neste år. Kjell Erik Øie, statssekretær HOD i Kommunal-rapport.no 14.3.13 Tar KS på alvor Kommunesektoren er enig i at kommunene skal få et hovedansvar for rus og psykiatri, men det pågår en debatt om hvor raskt det skal skje. KS har støttet pilotprosjekter som nå settes i gang, men advart sterkt mot å innlemme rus og psykiatri i de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen fra neste år, slik statssekretær Kjell Erik Øie (Ap) har antydet. KS mener altfor mye er uavklart, og at risikoen ville være stor for både pasienter og kommuner. Dette var et hovedpunkt for KS på konsultasjonsmøtet med regjeringen om statsbudsjettet for et par uker siden. – Jeg tar KS’ syn på stort alvor. Jeg er opptatt av at medfinansiering innføres slik at vi kommer kommunene i møte så godt som mulig, og slik at de får mulighet til å løse oppgavene på en god måte. Mange kommuner er i gang med dette arbeidet, men jeg registrerer at flere ber om nødvendig tid. Brukerorganisasjonene på sin side har et stort engasjement for å komme i gang. Vi må derfor finne en balansert løsning. – Vil du si om det er aktuelt å starte opp neste år eller ikke? – Jeg vil si såpass mye at jeg tar KS sitt syn på alvor. Vi jobber videre med saken. Det må oppfattes som et signal om at regjeringen er innstilt på å lytte til kommunesektoren, og ikke innføre økonomiske virkemidler for rus og psykiatri i statsbudsjettet for neste år.

Temaområder FFFR Strategikonferanser 2009 04.04.2017 KS ArbeidsgiverutviklingKS Arbeidsgiverutvikling

Evaluering av FFFR ved NIBR Strategisk kompetanseplanlegging – hva er gjort SWOT-analyser Analysert kapasitet og kompetansebehov Utviklet kompetanseplan Fornøyd med deltakelse i nettverk og veiledning fra KS Midler til kommunene = såkorn – «ti-folds igjen»… Kommunenes ønskeliste for styrket kompetanse i fremtiden: Tverrfaglig arbeid Sykepleiekompetanse Ledelse

Takk for god innsats så langt! - Send oss din ferdige plan! De strategiske kompetanseplanene som er utarbeidet er viktige ikke bare for kommunene selv, men også for KS: Grunnlag for påvirkning UH Dimensjonering innhold – nye studier praksis – samarbeid kommuner forskning KS vil; Utvikle verktøyet videre Samle alle prosjektledere Systematisere læring Noen har sendt inn ferdige planer: Eks bydel østensjø dele både med oss i KS/Helsedirektoratet og med andre kommuner - ellers: Lykke til med det videre kompetansearbeidet Oppfølging Prosjektet har etter søknad til Helsedirektoratet, fått overført mindreforbruket (ca.1. mill kr) fra 2012 til 2013. KS har gjennom prosjektet gjort en rekke erfaringer. Siste samling i hver av de 4 nettverkene er gjennomført i 2013. Det er brukt mye ressurser på å utvikle og bruke verktøyet strategisk kompetanseplanlegging i kommunene. Det er behov for å sluttføre arbeidet for å sikre læring og forbedring av verktøy og metoder som tilbys kommunene. Det er ikke minst viktig å sikre gode eksempler og dokumentasjon knyttet til verktøyet og bruken i kommunene. KS vil gjennomføre en samling for alle prosjektlederne fra kommunene som har deltatt (ca 70 kommuner) for å systematisere erfaringene, forbedre verktøyet og fullføre læringssløyfen både i kommunene og i KS.