Klimamål i et kommuneperspektiv Status og utvikling i kommunalt klimaarbeidet Aggregering til klimamål og tiltakspotensial for et samlet kommune-Norge?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor godt følges regelverket opp i praksis? Erfaringer etter kontrollaksjoner Aksjonsleder Qno Lundkvist.
Advertisements

Hva skjedde på klimatoppmøtet i Durban? Bård Lahn
www. klimagassregnskap
Miljøverndepartementet Norsk mal: Startside Miljøverndepartementet HUSK: krediter fotograf om det brukes bilde Klimapolitikken og biogass Politisk rådgiver.
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Statssekretær Ellen Birgitte Pedersen August/september 2009.
Universell Utforming – regional samling Gruppeoppgaver.
Grupperefleksjon
Ole Jakob Johansen Ph.D VAV
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2012– 2015 Ragnar Sand Fuglum Direktør for kultur og teknikk AIRs høstkonferanse
Initiativtaker til prosjektet: Gründer Svein Lilleengen
Den smertelige boligkøen i Bergen Nov 2007 Innlegg fra Bergen lokallag av NFU v/ Tom Skauge, leder.
Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø
Hvilke virkemidler kan bidra til raske utslippskutt?
Klimaarbeid fra plan til praksis Kommunal klimastatistikk og resultatoppfølging? Eivind Selvig Civitas Rådgivergruppen
UTVIKLING AV SUNDLAND-OMRÅDET - Intensjon - Status - Utfordring - Videre prosess Formannskapet
Innherred Vekst AS v/Randi Mona Utkast til Partnerskapsavtale for byutvikling i Levanger sentrum Levanger Gjennomføring.
Levanger kommune Driftskomiteen Medarbeiderundersøkelsa 2009 – Øystein Lunnan DK Orientering DK Medarbeiderundersøkelsa 2009.
FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og familieavdelingen.
Side 1 Sammen om en bedre kommune Mari Frogner Ruud – Prosjektleder Kongsberg kommune.
Energisektorens bidrag og muligheter til å nå klimamålene Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Eneregirådet, EBL – drivkraft i utviklingen av Norge.
Utslipp og utfordringer i Akershus Framtidens byer – stasjonær energibruk Nettverkssamling i Bærum Stig Hvoslef Akershus fylkeskommune.
BUDSJETT 2011 KS-konferansen 13. oktober Statsbudsjettet Økning i frie inntekter på 200 mill kr til fylkeskommunene Realøkning i frie inntekter.
1 Roma, Status og utfordringer for kommuneøkonomien framover Per Richard Johansen, Landsstyret i KS, 26. oktober 2011.
Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet
Hav og klima Helge Drange
Resultatene av Spørreundersøkelsen i Langesund Rotaryklubb.
FJERNVARMENS JULEMØTE :00Bedre kommunikasjon av fjernvarmens verdi v/ Trygve Mellvang-Berg Oppsummering fra fagmøte om kunderelasjoner. Forslag.
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Driftsrapport HNT 2008 Status pr. 1. tertial 2008.
Kartlegging av byggavfall i Nord - Norge. 2 NESO som bransjeaktør -Jack Johnsen, kompetanseleder i NESO -NESO Bransjeorganisasjon for NordNorske byggentreprenører.
Kontaktmøte med Høgskolen i Lillehammer 23. januar 2013.
Side 1 Veier videre for 9K Jørund K Nilsen Laholmen 14. mars 2003 Veier videre for 9K.
Universell Utforming – regional samling Velkommen til Oslo
Ny handlingsplan Bakgrunn Nye lover FN Konvensjonen.
Norges Bank 11 Hovedstyremøte 13. mars Norges Bank 22 Kilde: Statistisk sentralbyrå Vektet median KPI-JAE 20 prosent trimmet snitt KPI Ulike indikatorer.
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Lagt fram 19. juni 2009.
Fornybar kraft og varme
Landbruket – fremdeles en del av løsningen?
Biogasskonferanse Ørland Asbjørn Johnsen
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
Plan og miljø Energi- og klimaplan for Bærum kommune utkast januar 2009 seminar om ny plan- og bygningslov februar 2009.
Ressursoptimalisering eller problemløsning
Biogassproduksjon i Landbruket Oslo, 23. okt
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
ENERGIFORUM BIOGASS Miljøstiftelsen Bellona 19.Juni 2009 Tone Knudsen
Landbruk og Avfall BIOGASS det viktigste tiltaket! Bellonas energiforum 18. Mars 2010 Tone Knudsen.
Klimakur 2020 Energikonferansen Sør 21.september 2010 Magnus Utne Gulbrandsen, Rådgiver, Klima- og forurensningsdirektoratet.
”Be The Change You Want To
Forsker og bedrift- et lykkelig ekteskap? Sven Samuelsen P2005 konferansen 9./10. februar 2006.
Haugalandet Regional strategiutvikling Prosjektmøte Innspill til samtalen senseNet® Stedsutvikling er et interaktivt strategi- og.
Nasjonalt fond for lokale klimatiltak STATLEG KJØP AV LOKALE KLIMAKUTT
Forskningssamarbeid i UH-nett Vest: Status, utvikling og perspektiver Sigmund Grønmo Samarbeidsmøte HiB 30. november 2010.
1 Klimaproblemet: Politiske utfordringer Tora Skodvin Presentasjon for FN-sambandet, Sundvollen, 20. november 2006.
EnergiRike Topplederforum 2009 CO 2 Transport og Lagring BKK Kokstad Sigve Apeland.
Hørings- prosessen i Vestfold våren 2007 Status. Rammene for høringsprosessen Prosessen skal munne ut i fylkesvise preferanser når det gjelder: –Valg.
Økonomisk utvikling Regnskap 2008 Kommuneprop Langtidsvirkninger omlegging IS.
Gapet mellom behov og tilbud om læreplasser
DELTAKELSE, TILHØRIGHET OG VENNSKAP - muligheter og utfordringer
Langtidsserie utarbeidet av Landbruksdirektoratet Alta
Oslo kommune Kommunerevisjonen KOMMUNEREVISJONEN - INTEGRITET OG VERDISKAPING Rapport 9/2009 Avgangskarakterer i grunnskolen - Likebehandles elevene i.
Kraftvarmverket på Mongstad Utslippstillatelse til Statoil Forpliktende samarbeid om helhetlig miljø- og energiprosjekt Pressekonferanse torsdag 12. oktober.
Presentasjon 2008 Livskraftige kommuner – modell for samarbeid med andre land Gunnbjørg Nåvik Møte i KS’ internasjonalt nettverk september 2009.
Faste møter mellom regjeringen og KS 2010 Hva har skjedd?
Busser og miljø Eivind Selvig AS Civitas Rådgivergruppen Foredrag 21. februar 2007.
Hvordan sikre miljøgevinst av raske og effektive tog? Naturvernforbundet i Trøndelag, 9. desember 2015 Holger Schlaupitz, fagsjef i Naturvernforbundet.
Statsbudsjettet 2018 Statssekretær Paul Chaffey Bø, 13. oktober 2017.
Klimamål i et kommuneperspektiv Status og utvikling i kommunalt klimaarbeidet Aggregering til klimamål og tiltakspotensial for et samlet kommune-Norge?
Klimakur 2020: Faggruppen for klimatiltak 2020
Næringslivets klimahandlingsplan – virkemidler for utslippsreduksjoner
Klimasats og klimagasstatistikk
Utskrift av presentasjonen:

Klimamål i et kommuneperspektiv Status og utvikling i kommunalt klimaarbeidet Aggregering til klimamål og tiltakspotensial for et samlet kommune-Norge? Eivind Selvig, Eivind Selvig, Civitas Prosjektgruppe : Njål Arge, Rolv Lea – Civitas Alberte Ruud, Ingunn Opheim, Urbanet Susan Brockett, Christian Dymèn, Richard Langlie, Nordregio

Klimaspørsmålet på agendaen i 3 av 4 av landets kommuner!

De folkerike kommunene er kommet lengst Aktive fylkeskommuner og nettverk øker aktiviteten

Utvikling i antall kommuner med klimaspørsmål på dagsorden og i antall vedtatte klimaplaner Kilde: Vestlandsforskning m.fl., 2008, for årene 2000 til 2007 Civitas og Urbanet, 2009, for året 2009 og antydningen for ”2011?”

Når har alle kommuner vedtatt en klimaplan? Etter 2020? KOSTRA-data KS Klimamål-data

80 % har nedfelt klimamål i en egen klima- og energiplan eller i kommunplan

Tiltak - 1 av 3 har forpliktende budsjettvedtak og avtaler om gjennomføring Svært få har kvantifisert utslippsreduksjonene

Tallfestede mål – typiske nivåer ca 10 % utslippsreduksjon innen % utslippsreduksjon innen % utslippsreduksjon innen 2030

Mål – reduksjonspotensial? 6-7 mill. tonn CO 2 -ekv. i 2020

Tiltakspotensial: 2,4 mill tonn CO 2 -ekv.

Konklusjoner Spørreundersøkelsen: Gitt verdifull informasjon om status – stor og økende aktivitet Staten har overdrevne forventninger til framdrift Undersøkelsen kan gjentas for eksempel 2.hvert år, spørsmålene bør forenkles KOSTRA - legge inn i noen av spørsmålene Det er ”avdekket” et stort sprik i ”innholdet” i planene Et sterkt behov for både prosess- og faglig veiledning Det kan med fordel gjøres ”dypdykk” – verifiseringsarbeid - i utvalgte planer og prosesser

Konklusjoner Aggregering og beregning av potensial: Metodisk ser dette ut til å fungere både mht. mål og tiltak. Krever en viss mengde manuell bearbeiding og bruk av skjønn Kommunene selv har estimert et betydelig reduksjonspotensial Kommunene har selv bekreftet at de er en betydelig og vesentlig aktør for at staten skal nå sine internasjonale forpliktelser Gjennomføring av tiltak i krever nye incentiver

Konklusjoner Mål: 6-7 mill tonn CO2-ekv i forhold til framskrivning2020 Tiltak: 2,4 mill tonn red. realisert fram til 2020 Avvik mellom mål og tiltak kan ha flere årsaker: -Målene er en blanding av visjonære, strategiske, ”realistiske” -Forventninger om at generelle virkemidler (avgifter mv.) og internasjonal utvikling bidrar til utslippsreduksjoner -Tiltakspotensial der man har egne virkemidler og påvirkningskraft -Mangler kunnskap til å kvantifisere alle tiltakene Bekrefter SFTs anslag; 8 mill tonn CO 2 -ekv. i fht. 2020, og med sterke virkemidler overfor ca 2,8. Godt grunnlag for forhandlinger om nye statlige incentiver?