Premieavviket ! – en bombe i balansen?
Noen politikere har skjønt at….
To forskjellige regelverk Forskjellige regleverk gir forskjellige resultater: Forsikringslovgivningen og Finanstilsynet Beregning av premie og oppbygging av reserve Regulerer forholdet mellom kommune / fylkeskommune og selskap Likviditetsmessig premie Regnskapsreglene i forskriften § 13 Beregning pensjonskostnad og pensjonsforpliktelse og føring av dette i regnskapet Regulerer kommunens regnskapsføring Regnskapsmessig pensjonskostnad PREMIE KOSTNAD ≠
Hva skjedde i 2002? Etpar års jevn nedgang i verdensøkonomien 911 (2001) Dårlig avkastning og ekstraregning til kommunene for å dekke inn nødvendig vekst i pensjonsfond Kommunene fikk ikke bevilget mer penger, men kunne bokføre en lavere kostnad Man hadde skapt en ”kreativ bokføring”; og begrepet premieavvik oppsto…
Hvor stort overskudd har egentlig en kommune……?
Man ønsket seg En jevnere og mer forutsigbar pensjonskostnad! Man laget derfor et regelverk som skulle ”forutsi” denne jevne og forutsigbare kostnaden; først basert på historiske tall (som viste seg å ikke fungere); og så på tenkte fremtidige tall (som……..)
Akkumulert premieavvik – eks.
Ikke som 2002, men stabil og forutsigbar ordinær premie Premie 8,17 %8,23 %8,44 %8,75 %8,50 % = forsikringspremie (dvs.sparing), inkl. adm.tillegg, adm.reservepremie og termintillegg Det er ikke der problemet ligger;
Men reguleringspremien! Satser i % av premiereserve Kundebrev sept Endelige premiesatser Kundebrev sept Endelige premiesatser Fellesordningen for kommuner og bedrifter 4,60 % 3,80 % 3,55 % 4,50 % Fellesordningen for kommuner og bedrifter 2,35 % ? Budsjettert og endelig premie 2009 : 2010: Budsjettert premie 2011 :
Økonomiske forutsetninger; Forholdstallet fra KRD KLP, SPK, Storebrand og Vital blir enige om diskonteringsrenten, Historikk om forholdstallet: 2005, 2006 og 2007: 1,75%2008: 1,70%2009: 1,65%2010: 1,60% 2011: 1,50%
Hva betyr denne endringen av F i 2011? Netto pensjonskostnad økte med 5-6% for en gjennomsnittskommune De fleste kommunene får et negativt premieavvik i 2011 i fellesordningen, og må derfor kostnadsføre MER enn de faktisk betaler i premie
Den kommunale deflatoren (fra TBU-rapport) Hva med 2010 og 2011?; Pensjonskostnader er med i deflatoren for "historiske" år, men ikke i prognosene for inneværende eller kommende år. (da settes komponenten "bidrag fra pensjonskostnader" lik 0).
Tilbakeførte overskudd og premieavviket? Premieinnbetaling39,5 Kostnader36,5 Premieavvik- 3 Premieavviket skal krediteres drift og inn i balansen Men; økonomisjefene må bare roe ned og si at dette IKKE påvirker kostnadsføringen i regnskapet Dessuten; om man har budsjettert med et premieavvik, så må jo denne korrigeres på posten 190/170… Premieinnbetaling38 Kostnader36,5 Premieavvik- 1,5 Så; hyggelig brev fra KLP etter et kjempebra årsoppgjør, og vi tilbakefører flere millioner til kommunen
Og snart får vi nye utfordringer…..
Hva vil det si? : KLP oppga følgende tall i juni til FNO: ”Effekten på premie av redusert grunnlagsrente fra 3.0 % til 2,5 % for ny opptjening og forhøyelser: Dette avhenger først og fremst av aldersfordelingen i bestandene. I den største av KLPs ordninger (Fellesordningen for kommuner og bedrifter) medfører en slik rentenedsettelse en økning i årspremien på ca 12 %. Reguleringspremien om fatter også pensjonister, dvs. at aldersfordelingen blant de om omfattes er en annen enn i yrkesaktiv bestand, slik at effekten der er lavere, i praksis ca 10 %. Engangspremier for bruttogaranti og tidligpensjon økes med ca 7%.”
- Skal man bare avfinne seg med situasjonen…… eller finnes det en vei ut av h……???
Eksemplet Skjervøy ÅrAvvik1 år15 år sum
Hva skal vi gjøre?????? Positivt driftsresultat Negativt finansielt resultat (pengestrøm) Hvordan dekke det finansielle underskuddet? Oppsparte midler? Langsiktig lån? Kassekreditt? (Ref DEP sak 03/3693) Henstand?
Noen tegninger blir det også….
Vanskelige greier…….
Ulike løsninger…….
Avsette til fond
Vanskelig å sammenligne
Noen fylkesmenn påpeker situasjonen…
Noen går fra 15 år til 1 år også….