ASSS og KOSTRA Disposisjon ASSS prosjektet Bruk av KOSTRA tall i ASSS prosjektet Kommentarer til KOSTRA nøkkeltall

ASSS prosjektet Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner (http://www.agderforskning.no/asss/) Historikk 1986: Drammen, Skien, Kristiansand, Sandnes og Stavanger Samarbeid om utvikling av sammenlignbare data for kommunal tjenesteproduksjon. Først grunnskole, så barnehage og HSO 1993: Bærum med i nettverket

Historikk, fortsatt 1994: Teknisk sektor dekkes - Asker, Skedsmo og Ski deltar i dette sammen med ASSS kommunene. 2001: Tromsø, Trondheim, Bergen, Fredrikstad med i samarbeidet. Prosjektet finansiert t.o.m 2004 KOSTRA brukes som datagrunnlag

Formål med ASSS prosjektet Innsamling og analyse av sammenlignbare data Informasjon til ledelsen om produktivitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen Grunnlag for: Kommunikasjon og dialog Kontroll og rapportering Planlegging og styring Samarbeid og erfaringsutveksling i nettverket Produksjon av vitenskapelig arbeid som forskningsrapporter, artikler og bøker Dialog med KOSTRA systemet

Organisering Styringsgruppe Overordnet styring og kontroll av prosjektet Kvalitetssikring av grunnlagsdata Drøfting av analyser Arbeidsgruppe for hver sektor som analyseres Agderforskning Faglig ansvar Prosessdriver sammen med styringsgruppen

Bruk av resultatmålinger fra ASSS prosjektet og KOSTRA (Basert på undersøkelse utført av Åge Johnsen, 2001) Bruken varierer mye fra kommune til kommune Hovedområder Årsrapport Handlingsprogram Foredrag på eksterne møter, seminarer og konferanser Interne notater og sakspapirer Saksinnstillinger til politikere Interne arbeidsmøter Andre områder Intervju og debattinnlegg, pressemeldinger, aviskronikker, statistikkdokumenter, informasjonsbrosjyrer

Bruk av resultatmålinger, forts. Viktige trekk ved ASSS - nettverket Kontakt med andre som jobber med kommunal økonomistyring Erfaringer og informasjon om kommunale styringsproblemer som få andre miljøer har Nettverket gir bedre mulighet til å påvirke KOSTRA Står sterkere i forhandlinger om statlige overføringer Lettere å få god fremdrift i utvikling og drift av kommunale økonomistyringssystemer når flere forplikter seg til å gjøre det sammen Kostnadene ved utvikling og bruk av økonomiske styringssystemer kan deles på flere

Bruk av resultatmålinger, forts. Virkninger fra bruk av resultatmåling og sammenlignbare data Brukes av ledelsen i økonomistyringen Informasjonsgrunnlag for politikere Økt kunnskap om den kommunale tjenesteproduksjon Kan føre til konflikter dersom prosesser som settes i gang på grunn av sammenlignbare data ikke er ønsket av alle. informasjon som avdekkes kan være ydmykende for noen Konflikter begrenses siden kommunens ledelse fokuserer på at informasjon brukes som indikatorer som er utgangspunkt for videre analyser.

Bruk av KOSTRA tall i ASSS prosjektet Sammenlignbare data - analyse av indikatorer Erstatter egne datainnsamlinger Grunnlag for erfaringsutveksling og læring Informasjonsgrunnlag for økonomisk styring Grunnlag for videre analyser Overvåking av utviklingstrekk Informasjon til politikere Budsjettprosess Årsrapport Kurs i kommunaløkonomisk styring, 2 vekttall Etc. (Se Bruk av resultatmålinger, tidligere nevnt)

Kommentarer til KOSTRA nøkkeltall Fordeler Mye data på ett sted Rapportering av ressursbruk mer nøyaktig? Kobling av regnskaps- og aktivitetsdata Rask tilgang på data fra egen og andre kommuner fra SSB via Internett Danner godt grunnlag for samarbeid mellom kommuner om styringsdata; mindre arbeidskrevende å få ut relevante nøkkeltall

Fordeler, forts. Kan og bør også brukes til å analysere egen kommunes utvikling isolert Avskrivninger er innført. Dette gir et mer reelt bilde av ressursbruken Kan brukes til å øke kompetansen om bruk av styringsdata. Gir gode indikasjoner på hva ressursene går til KOSTRA grunnlagstall (nivå 3) er omfattende og gir muligheter for egne analyser God veileder og god håndbok for bruk av KOSTRA nøkkeltall

Utfordringer For mange nøkkeltall Mange data er ikke sammenlignbare Viktig informasjon drukner i mindre viktig informasjon. Kan komplisere anvendelsen unødig Nivå 3 gir mulighet for å lage egne nøkkeltall etter behov. Mange data er ikke sammenlignbare Geografi Ulik behov/etterspørsel Ulik organisering Investeringer varierer mye fra år til år

Utfordringer, forts. Kommuner som kommer ”godt ut” bruker det som sovepute. Men hva er ”godt ut”? Høye eller lave gjennomsnittskostnader? Nøkkeltall er kun indikatorer Detaljerte analyser med tilleggsinformasjon er nødvendig Nøkkeltall kan oppfattes som ”sannheter” God kunnskap om hva nøkkeltall kan brukes til er nødvendig for å unngå misbruk Ingen kobling mot kvalitet. Kan føre til bortforklaringer Feil tolkning av nøkkeltall

Utfordringer, forts. Avskivninger Datakvalitet Når disse innføres på ”gammel” kapital blir ikke kapitalkostnader sammenlignbare. Bør allikevel anvendes, men bør oppgis separat fra andre kostnader. Datakvalitet Klar forbedring, men fremdeles feilkilder. Mennesker fyller fremdeles ut skjema. Tilpasninger av regnskapstall fremdeles nødvendig ved rapportering til KOSTRA SSB oppfattes ofte som fasit. Fremdeles behov for kvalitetssikring av data.

Utfordringer, forts. Flere nøkkeltall må sees i sammenheng for å finne årsaker til ulikheter Tilleggsinformasjon ofte nødvendig Strategisk bruk av nøkkeltall Media: Velge sammenligninger som passer med ønskede argumenter Kommuner: Samme nøkkeltall kan både brukes til å argumenter for økt produktivitet og for at det satses for lite på en tjeneste

Utfordringer, forts. Fremdeles stort behov for aktiv deltakelse fra kommune For å oppnå eierskap. For å sikre kvalitet på data. For å få ut nødvendig tilleggsinformasjon. For å sikre bruk av informasjonen fra analyser. For å øke læringseffekten. Denne effekten øker ved at det samarbeides med andre kommuner. For å tilpasse KOSTRAS nøkkeltall også til kommunenes behov.