Leddenes semantiske roller

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
I.
Advertisements

Skjønnlitterær fortelling
OBSERVASJON.
Novelle En novelle er en skjønnlitterær fortelling.
Bokanmeldelser..
FLYTÅRN Vi fikk ei stor eske inn på avdelinga, som Rainer foreslo
Verbal a) Form Verbalet blir dannet av verbene i setningen.
Syntaktisk utvikling Syntaktisk utvikling handler om hvordan barn lærer seg å stille ord sammen til større innholdsmessige enheter som setningsledd og.
Stilistikk 4 En setning En ytring.
Ett skritt foran 4 © Iréne Johansson 1 Kursmøte 5Verb Verb.
SØT-modellen Situasjonen nå Ønsket situasjonen Tiltak
Lars Anders Kulbrandstad Høgskolen i Hedmark
Se Verden – Se Livet.
"Ting er ikke altid slik, de synes å være."
Kommaregel 2 Vi setter komma etter en leddsetning som står først i en helsetning.
Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?
LEDDSETNINGER Vedlejší věty.
Å lykkes eller være lykkelig?
Roman- og novelleanalyse
FORTSETT SETNINGENE. 1. Hun har et hus For fire måneder siden
Fagskole i kommunehelsetjenester 2011
Frase: ei gruppe ord som henger sammen ut fra grammatiske bindinger. En frase er gjerne ei gruppe ord som utgjør et setningsledd eller del av et setningsledd.
I dag: litt om kommunikasjon
Leddenes syntaktiske funksjoner
Morfologi.
Morfologi.
Om å skrive om litterære tekster
Forskjeller på tale og skrift
BOLIG OG ARBEID? Bolig betyr Alt! Av Laila Bakke-Larsen.
Kapittel 4 oppgave c. Sett inn substantivene som svarer til
HORISONT 2014 TORMOD KLEIVEN
Kursmøte 3 Kursmøte 3 Konjunksjoner.
Ett skritt foran 3 © Irène Johansson 1 Kursmøte 5 Språklige handlinger Kursmøte 5 Språklige handlinger Kursmøte 5.
Kursmøte 1-2 Hvor er barnet på vei? – mot 3- 4åringens språklige nivå.
Ett skritt foran 2 © Irène Johansson 1 På-vei-mot setninger der handlingen er det sentrale På-vei-mot setninger der handlingen er det sentrale Kursmøte.
GØY MED GRAMMATIKK: KURS FOR LÆRERE
ADVERB Han går inn. hvor=sted Tor skriver pent. hvordan=måte
Tekst i ord og bilde Avisa som saktekst og sammensatt tekst
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Hvorfor det utvidede likestillingsbegrep – presentasjon av LDOs veiledning Av Mona Larsen-Asp underdirektør Høgskolen i Lillehammer 24. april 2008.
Når mor og far får demenssykdom Astrid Håland sept
Å kjøre bil og å stå i bilkø
Ordklasser Inndelingen
Samarbeid mellom sykehus og kommune med fokus på brukeren Kurt Kleppe Josefsen Vestre Viken.
Partisipp I norsk.
1 Tema Vg1, kap 9 Olav Christopher Jenssen: Edition Biographie, 1997 Galleri Ris © Olav Christopher Jensen/BONO 2009.
Design, studentundersøkelse Frode Svartdal, Knut Gundersen.
Kroppen som Gud har villet
Hva kjennetegner en tekst? (Berge: Skolestilen som genre,1988)
Kapittel 15 På litteraturgruppe
A1A, : Grammatikk: Litt mer om feltanalyse til A1A
Muntlige ferdigheter i klasserommet
Kapittel 2 oppgave h Bind setningene riktig sammen og med logisk innhold.
Aggresjon.
Sentrale begreper Stig Roar Wigestrand, 2008.
Sammensatte tekster PPU
Sammensatte tekster ALU
S TILLER TØFFERE KRAV TIL SKOLEELEVENE Side
PREPOSISJONER.
TIDLIG INNSATS OG UTFORDRENDE ATFERD Boka: Kompetanseløft i bhg Pål Roland.
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
A1C, : Grammatikk: Feltanalyse. Kilder Iversen, Harald Morten, Hildegunn Otnes og Marit Skarbø Solem (2004): Grammatikken i bruk – i tekst og.
EN OPPSUMERING Passiv. Grunner til å bruke passiv 1/ agens er ukjent 2/ agens er uinteressant 3/ agebs skal skjules 4/ tekststrategi: fokusering, poengtering.
LEDDSETNINGER 23/10.
Setninger 9/
Medfølelse Til dette temaet er noen av bildene ganske tøffe. Disse er samlet mot slutten. For de yngste elevene må en vurdere om det er lurt å hoppe over.
Forelesning i RUS februar 2006.
Toleransevinduet Lærer forklarer. Snakke om at læring, vennskap og deltakelse får vi bare til når vi er inne i toleransevinduet. Noen har smale, noen har.
Den franske revolusjon
Buddhismen Vokste fram i et hinduistisk miljø.
Utskrift av presentasjonen:

Leddenes semantiske roller Vi kan skille mellom tre typer Situasjonstyper Deltakerroller Omstendighetsledd

Situasjonstyper Vanligvis er det verballeddet som betegner situasjonstypen en setning dreier seg om. Kulbrandstad skiller mellom Tilstand Hendelse Handling

Tilstand Tilstand betegner en midlertidig eller permanent situasjon hvor det ikke er tale om at noe skjer eller endrer seg: Jeg har bodd i Halden i tre måneder nå

Hendelse Hendelse betegner en situasjon der noe intreffer slik at det skjer en endring, men uten at dette er forårsaket av at noe levende vesen foretar seg noe som vedkommende har kontroll over: Det begynte å høljregne

Handling Handling betegner en situasjon der noe inntreffer slik at det skjer en endring, og hvor dette er forårsaket av et levende vesen som foretar seg noe vedkommende har kontroll over: Jeg flyttet til Halden for tre måneder siden

Deltakerroller Deltakere kaller vi ledd som betegner noe eller noen som er involvert i situasjonen. Det kan dreie seg om personer, om andre levende vesener eller om ting i vid forstand. Kulbrandstad går gjennom følgende roller: Agens Patiens Opplever Mottaker

Agens Deltakeren er et levende vesen som setter i gang eller forårsaker en handling med vilje/hensikt: Jeg søkte om studieplass ved fem høgskoler Eleven ble utvist av rektor

Patiens Deltaker som er i en tilstand, eller som det hender noe med og som påvirkes av det som hender: Jeg sover godt om natta Vi malte huset rødt

Opplever Deltaker som sanser noe, opplever noe eller påvirkes mentalt av noe: Så du debatten på tv i går? Norsklæreren forsøkte desperat å forklare studentene forskjellen mellom setningsleddenes semantiske og syntaktiske funksjoner

Mottaker Deltaker som mottar noe: Det året fikk alle en refleksbrikke på skolen Han skrev et sint brev til likningskontoret

Omstendighetsledd De fleste deltakerleddene er knyttet opp mot det vi kaller verbets valens. Uansett hva slags verb vi har i setningen, er det vanligvis mulig (og vanlig) å ha med ledd som angir omstendighetene ved tilstanden, hendelsen eller handlingen det er tale om. Slike ledd uttrykker tid, sted, grad, måte, årsak, formål, betingelse osv (se SM s. 174/175)