Trådløst pasientsignal og pasientsikkerhet: Muligheter og utfordringer Lill Kristiansen, Prof. Dr. Scient Inst. for Telematikk , NTNU og Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) lillk@item.ntnu.no

Pasientsikkerhet er mye Hygiene Innkallinger til etterkontroll Medisineringsfeil Feilbehandling Kommunikasjonsproblemer Rask nok respons ved behov/komplikasjoner Vanlig pasientsignal Akuttsignal / stansalarm Tilkallingsroller (akutte keisersnitt med mer) Faglig dyktighet Og mye mer

Om meg selv og prosjektet Jeg er teknolog Professor i telematikk (telekommunikasjon / IKT) Jeg har ikke helsefaglig bakgrunn Men har observert en del på sykehus de seinere åra Jeg er tilknytta NSEP der jeg har et forskningsprosjekt CoCoCo: Context, Coordination and Communication 2 fast ansatte fra Gløshaugen 1 Post.Doc, 1PhD, flere masterstudenter 3 Siv.ing.student 1 sykepleier som tar EVU Master i helseinformatikk ved NTNU

Struktur Tidligere forskning Caset ved St.Olav Metode Funn Diskusjon / endringsforslag

Tidligere forskning (1/4) Man bør unngå at trådløs teknologi gjør pleierne ”fatally available” A. Minnick, K. Pischke-Winn and M.B. Sterk (1994), Nursing Management, Vol. 25, 7, pp. 42-47 Det er forstyrrelser ved bruk av trådløs telefon Scholl et al. (2007) , In Proc. PERVASIVE’07. Kristiansen (2011), In Proc. CBMS, 2011, IEEE Forstyrrelser er en hovedgrunn til medisineringsfeil og kan påvirke pasientsikkerheten A. M. Mayo and D. Duncan (2004) , In Journal of Nursing Care Quality, McGillis Hall, Pedersen, and Fairley (2010), In The Journal of Nursing Administration,

Tidligere forskning (2/4) Redundans på flere nivå kan være viktig for pålitelighet og for koordinering Weick, K. E. og Sutcliffe, K. M. (2007) Managing the unexpected: resilient performance in an age of uncertainty. Cabitza, et al.(2005) , “When once is not enough: the role of redundancy(…)”, In proc. GROUP’05, 2005, pp. 158-167. Perifer oppmerksomhet er viktig for koordinering Belotti and Dourish (1992) “Awareness and coordination in shared workspaces”. In Proc. CSCW Conf., pp. 107-114. Belotti and Bly (1996) “Walking away from the desktop computer(…)” In Proc. CSCW Conf., pp. 209 – 218.

Tidligere forskning om org. pleie(3/4) Det er flere måter å organisere sykepleie på bl.a. primærsykepleie (PN), teamsykepleier (TN) og funskjonell pleie (FN) PN er ansett for å gi bl.a. enklere kommunikasjon og bedre kontinuitet i pleien, samt ansett for bedre egnet for å se hele pasienten (human centric view) Pontin (1999), “Primary nursing, a mode of care or a philosophy of nursing?”, Journal of Advanced Nursing, Vol. 29, 3, ,pp. 584-591,

Tidligere froskning (4/4) MEN det er utfordringer i balansen mellom kontinuitet i pleien, avbrudd og rask respons Fra McGillis Hall, Pedersen, and Fairley (2010): "And there is no bread with the soup, and the patient is complaining that she has no bread, you know, and she [called] the nurse. The nurse is in the isolation room giving medications, and she thinks it is an emergency so she leaves the isolation room. [...]." Fra Kristiansen (2011): ”Et rigid regime for kontinuitet i pleien vil gjøre ting tungvindt. Vi kan nok ønske oss litt mer primærsykepleie, men jeg ser ingen grunn til å håndtere det på en strikt måte” (avd.sykepleier)

Mediaoppslag:

Caset St.Olav: Gammelt og nytt pasientsignalsystem (forenklet) Manuell whiteboard Mottak pas. signal Bemanningsplan M / display Telefoni Opt.:’Overhead page’ / Intercom Manuell tilstede

Litt mer teknisk sett 2 separate systemer BEST (fast) kan kjøre aleine

Arkitekturen i bygget med sengetun Figur adaptert fra arkitekt Aslaksen i Helsebygg Tun er ikke planlagt som egen organisatorisk enhet ”For å oppnå en fleksibel og effektiv drift, bør hver sengepost ha minst 3 sengetun i rekke, med visuell kontakt seg imellom. Om natten kan all bemanningen da flyttes til den sentrale arbeidsstasjonen” (Aslaksen 2003)

Metode Hurtig entografi en IKT-metode som har til hensikt å raskt skaffe kunnskap om konteksten rundt brukerne (her : pleierne) for å kunne lage gode systemer Kontakt med sentrale personer på St.Olav (2009-12) Dokumentstudier bl.a endringsønsker rundt dagens trådløse system Observasjoner på 4 sengeposter (totalt: 19 timer) 2010-12 Intervjuer på 5 sengeposter 4 avd.ledere + 1 superbruker Deltakelse på møter internt på St.Olav (2012) Og dessuten litteraturstudier av tidligere feltstudier innen datastøttet samarbeid bl.a. fra helsesektoren, men også fra andre mobile situasjoner

Funn del 1 Telefoni Den trådløse telefonen er nyttig for telefoni Koordinering og informasjonsinnhenting i sann tid Pårørende kan settes rett til rett pleier Nyttig når pleieren er mobil Det er meget plagsomt/irriterende/uprofesjonelt at pasientsignal leveres på telefonen når man er i en viktig telefonsamtale med pårørende Piper rett i øret og skaper avbrudd Genererer forstyrrelse og manglende kontinuitet i kommunikasjonen Leger bl.a. i tilkallingsroller klager over at de faller ut og opplever brudd. Ser ikke alltid at noen har ringt dem Vil ikke bli ytterligere berørt her

Funn 2: Om mottak av pasientsignal på telefonen Forstyrrende under telefoni og forstyrrende i en del situasjoner når pleier er inne på rom Mer forstyrrende enn pasientsignalet levert på veggen Noen avdelinger bruker telefonen lite, de logger seg ikke inn på telefonen, benytter ikke bemanningsplanen Alt dette er begrunnet i forstyrrelser Noen avdelinger syns telefonen gir mindre støy og mindre koordinering via beskjeder osv. (”går til rett person”)

Funn 3a: Redundans / overlapp Merk hvordan faste display gir perifer oppmerksomhet (uten mye forstyrrelser) Bruk av videresendingsfunksjon Overlapp mellom pleiere (funksjonell redundans) Sitat: ” ”It is a hectic place. Staff is busy with different things. Some are involved with pre-visits; some follows a patient (...). The optimal solution is that the primary responsible follows up on a nurse call as much as possible, and that the whole group –we are a small group- functions as a backup.” (avd.sykepleier)

Funn 3b: Redundans Merk bruken av faste display i tillegg til trådløse telefon Redundans i form av visning på mange display (innen samme tekniske delsystemsystem) Dataredundans mellom 2 tekniske systemer Men fast og trådløst system er ikke fullt ut funksjonelt redundante i forhold til hverandre: Man kan motta pasientsignal og akuttalarmer på trådløse telefon når man er i heisen eller på natt når man er i en annen etasje Samarbeid på tvers av etasjer på natt muliggjøres MEN det er forskjellige ytelsesmål/pålitelighet i de 2 systemene Detaljer neste side

Funn 4 Forsinkelser og nettutfall Fra et dokument i 2006 fant vi følgende: ”Hvor lang tid tar det fra signal utløses til det a) når vaktromsapparatet, og b) når IP-telefonen? Opplevelsen er at det tar lengre tid enn i gammelt sykehus.” Fra samme dokument: ” Volum på vaktroms-apparatet er for lavt i de situasjoner hvor det er eneste varsel, som ved nettverksbortfall” og ”Pauserom som personalet oppholder seg på om natten, mottar ikke signal fra nabotun [på veggen i BEST-systemet] ” Vi fant også at dette ikke var fulgt opp i 2011, så vi målte selv Vi fant opptil 30 sekunders forsinkelse før levering på telefonen

Effekter av forsinkelser for vanlige pasientsignal Dårlig brukergrensesnitt for koorodinering mellom 2 pleiere: Eks: Det inger hos pleier Anne etter at pleier Berit allerede har vært inne på rommet Misforståelser i hva teknologien faktisk tilbyr: Sitat: ”Altså da er det ikke bra nok at det bare ringer på [vegg-]paneler. Det kan gå lengre tid før man oppdager det at pasienten ringer på. Og hvis pasienten er blitt dårlig da, så kan det være for sent”. (avd.pleier med alvorlig syke pasienter) Faktum er at pleierne på denne avdelingen nesten allrid responderer på 20-30 sekunder (til de markerer seg inne på rommet). Dette er ikke mulig om de kun stoler på trådløse levering

Kritisk forsinkelse: Akuttsignal på natt med 6 pleiere over 2 etasjer Intervjuer: ”Så ved en hjertestans så trenger du minst to, tre personer?” Pleier-3: ”Helst flere enn tre egentlig... Vi skal starte med HLR [hjerte-lungeredning], vi skal hente defibrillator [hjertestarter], vi har jo et krav om at vi skal defibrillere alle pasienter innen tre minutter etter en erkjent hjertestans. Vi skal koble til O2 [oksygen], noen skal ta seg av innblåsning til pasienten. Vi skal varsle teamet, ja, ringe 113 på telefon, [..] og dit kan du ikke ringe fra trådløstelefon, da bør vi helst ringe fra fasttelefon [plassert midt i arbeidsstasjonen]” (Pleier-3). Konklusjon: 30 sekunders teknisk forsinkelse + løping mellom 2 etasjer kan bli for mye forsinkelse ved hjertestans

Oppsummering Det er muligheter ved bruk av trådløs telefon for pasientsignal primærsykepleie/ kontinuitet i pleien Man kan dekke større områder ”stordriftsfordeler på natt”, dele bemanning mellom flere sengetun i en større sengepost Men det er også utfordringer Når man dekker større områder (som 2 etasjer) er man avhengig av IP-nettet (levering på telefonen) Sårbarhet Forsinkelsen på opptil 30 sek. var ikke allment kjent på sykehuset Lite viktig ved behov for et glass vann Kan være kritisk for alvorlig syke pasienter Er kritisk ved akuttalarm / hjertestans

Forslag til endringer: ”For mye Møllers tran” For mye fokus på levering på trådløs telefon alltid Det gir forstyrrelser For mye redundans i noen tilfeller: Varsling på trådløs telefon på nabotun ”for sikkerhets skyld” gir mest unødvendig støy, da dette ikke er forankra i organisasjonen Det har blitt for mye fokus på den nye telefonen (”tran”), det gamle pålitelige trådfaste systemet (”grovbrød”)

Forslag til endringer: Mer fokus på ”grovt brød i hverdagen” I erfaringsnotatet fra 2006 er “Utfordringer ved nettverksbortfall” en egen overskrift, og i 2006-2007 var nettverksbortfall et kjent problem (ref. oppslaget i Teknisk Ukeblad i 2007) I 2006 påpekes det problemer og behov for endringer for at det faste systemet skal operere best mulig alene Ikke alt er gjort noe med Det finnes en del konfigurasjonsmuligheter i det faste systemet som ikke er godt utnyttet i dag Leverandøren av trådløst system har fått fokus, mens leverandøren av ”det kjedelige” faste systemet (”grovbrød”) har kommet i skyggen

Viktig endringsforslag Synliggjør at det er 2 systemer i opplæringen Og at de to systemene har forskjellig pålitelighet og forskjellige potensielle forsinkelser Synliggjør at det trådfaste systemet er viktig og at det kan operere alene Nyttiggjør konfigurasjonsmuligheter i det faste systemet Det finnes innstillinger for ”nattmodus” bl.a. På natt kan man aktivere regler slik at akutthendelser varsles på tvers av 2 etasjer (i de tilfellene hvor det er slik pleien er organsert) Mål ytelse og forsinkelser ende-til-ende Få gjerne teknologene ut i sykehuset via ”hurtig etnografi” Dette vil synliggjøre den konteksten de faktisk jobber i.

Spørsmål?