Sammenligningsmetoder Professor Tor Medalen Institutt for by- og regionplanlegging NTNU 07.11.2001

Forutsetninger for sammenligning Prosjektene/alternativene må være beskrevet - en må ha opplysninger Opplysningene bør være presise, kontrollerbare og på samme nivå Beskrivelsen/opplysningene bør være kategorisert på en ensartet måte

Hensikten med sammenligningen Forenkle en komplisert situasjonsbeskrivelse Gi en helhetlig beskrivelse Legge til rette for en beslutning Peke ut det beste alternativet - prioritere Vurdere lønnsomheten av alternativet

Situasjonsbeskrivelser Kvalitativ Kvantitativ Økonomisk

To hovedsituasjoner Enkeltstående prosjekt Utvalgte konsekvenser Eget plandokument Offentlige myndigheter sier Ja/Nei til prosjektet Prosjekt som er et av mange Alle vesentlige konsekvenser - samme kategorisering Planen inngår i en helhet (eks. NVVP) Offentlige myndigheter skal prioritere prosjektet blant mange andre

Beskrivelsesnivå Nominal skala Ordinal skala Intervall skala ren opplisting (av kjennetegn ved alternativene) Ordinal skala Enkel rangering Intervall skala Rangering av gradsforskjeller Vilkårlig nullpunkt Forholdsskala Absolutt mål på kvalitet Bestemt nullpunkt

Problemstillinger i sammenligning Beskrivelsen dekker det meste (”alt”) Kategoriene ikke overlapper (dobbelt-telling) Beskrivelsen omfatter forhold vi har preferanser knyttet til Sammenligner forhold på samme nivå i mål/middel-strukturen Hva er intersubjektive/objektive fakta (støynivå) og hva er mer usikre, verdiavhengige (subjektive) kunnskaper

Problemstillinger i sammenligning Verdsetting av fordeler og ulemper som påvirker ulike mål Verdsetting av konsekvenser som realiseres på ulike tidspunkt Verdsetting av alternativ med ulik risiko / usikkerhet Verdsetting av virkninger som berører ulike grupper

Sammenligning som argumentasjon for anbealing Faktor Alt.0 Alt.1 Alt.2 Støv > >> Støy = Ulykker << Visuellt Uttrykk < Tilgjengelighet < < < < > > Bedre enn en oppgitt standard < Dårligere enn en oppgitt standard = Tilsvarende en oppgitt standard >> Mye bedre enn ...

Rangordningsmetoder Enkel rangordning J.C.Holmes ordinalmetode Kombinert sammenligningsmetode Funksjonsindeks Beslutningstre Måloppfyllingsmatrisen

Enkel rangordning Alternativene rangeres mht hvert forhold som inngår i konsekvensanalysen En velger å arbeide videre med det alternativet som oppnår best skåre Ulempe: En kan sjalte ut alternativ som er praktisk talt like gode som det beste for tidlig Fordel: Enkel måte å sjalte ut de dårligste alternativene i en tidlig fase

Enkel rangordning

Sammenligning som argumentasjon for anbealing Faktor Alt.0 Alt.1 Alt.2 Støv 2 1 Støy 3 Ulykker 5 Visuelt Uttrykk 4 Tilgjengelighet 4 4 4 4 2 18 15 11 11 14

J.C. Holmes ordinalmetode De ulike forholdene som inngår i sammenligningen rangeres etter viktighet En velger det alternativ som har de beste plasseringene Ulempe: En kan få et godt alternativ mht det viktigste rangert etter et gjennomsnittlig godt alternativ Fordel: En må diskutere hva som er det viktigste målet

Ordinalmetoden (I)

Sammenligning som argumentasjon for anbealing Faktor 1.pl 2.pl 3.pl Støv A1/A2 /A3 A0 Støy A1/ A2 A4 Ulykker A1/ A3 Visuelt Uttrykk A3/ A0/ A1 Tilgjengelighet A3/A4 I II III A4 A3 A3 er best fordi det alternativet har flere 2.plasser enn A4 A2 er tredjebest fordi det har flest 2.plasser

Kombinert metode Konkrete data overføres til ordinal skala Forholdene som vurderes tillegges ulik vekt Parvis sammenligning av alternativene

Kombinert metode (I)

Funksjonsindeks De ulike forholdene tildeles vekter innenfor en totalt gitt mengde, for eksempel 10 Måloppnåelsen rangeres på en skala fra 0 til 10. Skalaen må i størst mulig grad presiseres slik at minimums- og maksimumspunktene får et reelt innhold Summen av vekt*måloppnåelse for de ulike forhold gir total funksjonsindeks.

Funksjonsindeks (I) F-indeks: 2*9+2*3 osv = 54

Verdifunksjonen Maks. 1,0 Minimum Skåre 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Beslutningstre Utvidet i forhold til funksjonsindeksen i og med at målene er splittet opp i hovedmål, delmål, undermål osv Summen av vekter for hvert nivå = 1 Nederste nivå kalles ”løvet”. For disse forholdene fastsettes måloppnåelsen slik som i funksjonsindeksmetoden Fordel: Kan takle komplekse beslutningssituasjoner Ulempe: En kan miste oversikten. Detaljering kan bli avhengig av profesjon

Beslutningstre (I) 0,33 0,33 0,33 Skåre/måloppnåelse mellom 1 og 10 Gatebruksplan for Midtbyen 0,33 0,33 0,33 Tilgjengelighet Arealbruk Nærmiljø 0,2 0,4 0,4 Biltrafikk 6 Skåre/måloppnåelse mellom 1 og 10 Biltrafikkens bidrag: (6*0,2)*0,33= 0,396

Beslutningstre (II)

Beslutningstre (III)

Beslutningstre (IV)

Verdsettingsmetoder Nytte-kostnadsanalysen Kostnads-effektivitetsanalysen Planleggingens balansekonto

Nytte-kostnadsanalysen Samfunnsperspektiv Realøkonomi Sammenlignbare konsekvenser (kommensurabilitet) Aggregering Om et prosjekt skal gjennomføres Når prosjektet skal gjennomføres ”Alle” fordeler og ulemper prissettes i de tidspunkt de inntreffer - deretter diskonteres nytten/kostnaden til et beregningsår

Kostnads-effektivitetsanalysen Videreutvikling av NKA Kombinasjon NKA og ordinal metode Ikke prissatte konsekvenser holdes opp mot kostnadene EFFEKT x (2) x (1) x (3) KOSTNAD

Planleggingens balansekonto Videreutvikling av NKA Kombinasjon NKA og nominal metode Virkningstyper: Pengeenheter Fysiske enheter Kvalitative forhold (kan rangeres) Regnskap Anleggs-/driftssektoren (tiltakshaver(ne)) Brukerne Anbefalt løsning = f (hvilke mål som nås for hvilke grupper)

Planleggingens balansekonto N: Engangsstørrelser, nåverdi av investeringer Å: Årskostnader

Parkeringsanlegg for RIT 2000

Konsekvenser

Hvem bestemmer? RIT 2000 Politikerne Brukerne De ansatte

Hva er viktigst for beslutningstakeren? Kostnadene? Miljøet? Tilgjengeligheten for pasienter, besøkende og ansatte? For ca. 100 mill.kr. mer enn billigste alternativ får en best tilgjengelighet og miljø. Det tilsier en kostnad X (3 kr) pr pasient+ansatt+besøkende pr dag de neste 25 årene