Forskningsmetode og referansebruk Lill Kristiansen, item

Hvorfor referanser? 1.Vise at man kjenner til og kan bygge på allerede kjent kunnskap 2.Dokumentere hva man selv har gjort (av både design, implementasjon og teori/analyse) slik at det kan brukes seinere av andre. Herunder kunne dokumentere hva man har lest seg til fra (flere) andre kilder, og hva man selv har konkludert og systematisert utfra det

Presisjon! Tenk kjemiforsøk Ikke skriv: –Blanda litt hvitt pulver oppi lunkent vann –MEN: Blanda 10gram salt (NaCl) oppi 1 l vann som holdt 40oC. Rørte i 1 min. med glassstav Ikke skriv: –Software fikk jeg av veileder, og det kjørte på en PC –MEN: Software var softprog ver.2.11 som kjørte på Pentium prosessor type op.sys mm

Hvordan skrive referansene i lista Flere måter å gjøre det på, men bruk en felles metode for alle ref. i hele oppgaven Referansene kan stå ordnet –enten alfabetisk etter forfatter –kronologisk etter publiseringsdato –eller kronologisk etter omtale i oppgaven Men det er viktigere at ref. er skrevet korrekt og entydig

Formelt oppsett (ett eksempel) [1] W.J. Book, “Modelling design and control of flexible manipulator arms: A tutorial review,” Proc. 29th IEEE Conf. on Decision and Control, San Francisco, CA, pp , [2] M Ozaki, Y. Adachi, Y. Iwahori, and N. Ishii, Application of fuzzy theory to writer recognition of Chinese characters, International Journal of Modelling and Simulation, vol. 18, page , [3] R.E. Moore, Interval Analysis, Englewood Cliffs, NJ: Prentice-Hall, Her er referanse [1] et ‘Proceedings Paper’, [2] er et ‘Journal Paper’ og [3] er en bok. For annen mindre formelt publisert materiale, bruk ‘beste evne’. HUSK: det viktigste er at en leser skal være i stand til å finne referansen entydig Suppler gjerne den formelle referansen med en URL. Ikke bruk bare URL! Publiseringssted er viktig!

Hvorfor skrive hvor ting er publisert (selv om du har en URL) En URL kan endre seg, det er nå en ting, men VIKTIGERE: Det er viktig informasjon om og hvor en artikkel er publisert –Ellers kan man ikke se forskjell på en skikkelig bok skrevet av en professor, og av en rapport som en 17åring har lagt ut på Internett –Formelt publisert materiale har gått gjennom kvalitetskontroll

Kompetansen til forfatteren For formelt publisert materiale, så er det en kvalitetskontroll i seg selv. I andre tilfeller: Vurder forfatterens kompetanse i det han skriver om: –Eks. ’Rikssynser’ Gisle Hannemyr er teknolog. Han har også uttalt seg om ’Internett og terror’. Journalister... –Vurder å bruke andre kilder som samfunnsforskere fra FFI, NUPI el. som terroreksperter –Særlig viktig i tverrfaglig arbeid

Presise referanser Andre skal kunne gjenfinne dine referanser De skal også kunne gå inn å se om du har tolket det du leste på en skikkelig måte, eller om du har lest artikkelen på en skeiv måte (’som Fanden leser Bibelen’)

’Korrekt gjengitt’ Det hender du leser noe i en kilde som ikke er 100% sant. F.eks. på en firmawebside: ’produktet er verdensledende’ –Skriv f.eks. : Produsenten selv sier i [1] at ’this product is world leading’, men jeg har funnet en uavhengig rapport [2] som rangerer dette produktet langt bak prod.2 [$] og prod. 3. [5].

’Korrekt gjengitt del 2’ Et sted finner du en påstand du mener ikke er helt sann. ’Man kan alltid bruke...’ Ta avstand fra påstanden på en korrekt måte. IKKE SKRIV: NN i [8] skriver at man nesten alltid kan bruke SKRIV: NN i [8] skriver at man ’alltid kan bruke’, men jeg har funnet et eks. fra [9] som viser at det er feil. Nemlig....