Helse, miljø og sikkerhet Oversikt

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Hva er det - hva er status?
Kvinner og politikk Kvinnelig valgmobilisering i Nord-Norge: Glasstak eller etterslep? Marcus Buck.
Systematisk HMS arbeid
Byggevareforordningen – Hva betyr det for byggevareindustrien?
MODULBESKRIVELSE.
Litt mer om PRIMTALL.
Ti måter å ødelegge en CT-undersøkelse av halsen på
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
Hjemmeoppgave 1: Å høre etter NAVN: ……………………………….. DATO: ……………………….
Bygningsdelstabellen
Teknologi for et bedre samfunn 1 Asbjørn Følstad, SINTEF Det Digitale Trøndelag (DDT) Brukervennlig digitalisering av offentlig sektor.
Brukermøte 2007 Stavanger Forum.
1 Arbeidssted, bruk av fasiliteter og - mengde 5.
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
Miljøfarlige stoffer i ADR 2011
Stoffkartotek-veileder
NRKs Profilundersøkelse NRK Analyse. Om undersøkelsen • NRK Analyse har siden 1995 gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK.
2. Planter. Del 1 (1–4). Nivå 2. Side 19–24
Kurs for tilsynsmyndighet - Kommunalt tilsyn med skadedyrbekjempelse
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
Nasjonale prøver 5. trinn - utvikling Lesing Mestringsnivå 1 28,025,926,8 Mestringsnivå 2 47,146,746,9 Mestringsnivå 3 24,927,426,2.
Ressurser og livsløpsanalyser, Indre miljø
Arbeidsmiljø Kap 9 i miljødelen.
Oppgaver kap 5. løsninger
Kapittel 14 Simulering.
Forelesningsnotater SIF8039/ Grafisk databehandling
Foreløpige tall pr Randi Sæther
Statsbudsjettet 2010 Noen kommentarer om Østfoldkommunenes situasjon Utviklingen i frie inntekter Videre arbeid med inntektssystemet Fordelingen av skjønnsmidlene.
Kjemikalieregisteret Et verktøy til hjelp ved kartlegging og vurdering av kjemisk fare for både arbeidsmiljøet og det ytre miljø. Orienteringsmøte 3-5.
Omlasting og direkteleveranser. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Vi har nå utvidet nettverket med direkteleveranser. Distribusjonen går enten via lagrene.
P-MP modeller. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Det skal opprettes p fasiliteter (lager) for å betjene en gitt mengde kunder. Kundenodene er også potensielle.
Tildeling av snødeponeringssted. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Kommunen skal kommende vinter frakte snø fra 10 soner til 5 deponeringssteder. Snøen.
R ESULTATER M UNKERUD SKOLE 2012 Nasjonale prøver 5.-8.trinn 2012 Brukerundersøkelsen 2012.
Kap 06 Diskrete stokastiske variable
Insekticider - toksikologi
GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane. GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane.
Utstyr og tekniske hjelpemidler Personlig verneutstyr
Kjemisk arbeidsmiljø Bjørn Erikson og Ali Reza Tirna
Norsk Finansbarometer 2011 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske skadeforsikrings- markedet og dets bevegelser Grafikkrapport - total.
Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme
SINTEF Teknologi og samfunn PUS-prosjektet Jan Alexander Langlo og Linda C. Hald 1 Foreløpig oppsummering – underlag for diskusjon på PUS-forum
1 BM-dagen 29.okt BM1 Fysisk miljøplanlegging Studieprogram for Bygg- og miljøteknikk Meny Prosjektoppgaven Arealbruk og befolkning Transport og.
Cake Q1 Risikoutsatte grupper - bruk av masker 1.
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Oktober 2010
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Juni 2010 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 2011 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
REACH og HMS-datablader
”UV-viser” for sydligere breddegrader. Radius på sirklene for hver UV-indeks, for 350 DU (normalt tykt for sommer i Norge) og 5% overflate refleks.
NM i prototyping - Yggdrasil 2014
Bankenes sikringsfond Revisjonskontoret
Virksomhetsrapport Oktober Innhold 1. Oppsummering 2. Hovedmål 3. Pasient 5. Aktivitet 4. Bemanning 6. Økonomi 7. Klinikker 2.
Foreldreansvarets innhold bl. § 30
To accompany Quantitative Analysis for Management, 8e by Render/Stair/Hanna 15-1 © 2003 by Prentice Hall, Inc. Upper Saddle River, NJ Kapittel 15.
Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Hva er riktig utvikling av kollektivtrafikken i Oppland. Historikk
Informasjonsmøte Øyvind Høvding.
Økoprofil - en miljøvurderingsmetode
Tidsregistrering v/HiST DATAGRUNNLAG: Evaluering av HiST; en spørreskjemaundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer høsten 2009 v/HiST.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Byggavfallskonferansen 2011 Arbeidsmiljø – skadelige kjemikalier i byggavfall Vemund Digernes, fagsjef.
VERNEARBEID DAGSKURS Bedriftshelsetjeneste AS v/ Erik Lium og Matjo van Liere.
Brit Skaugrud, UiO, Skolelaboratoriet – kjemi Nye forsøk med kjemi på trekkpapir og bomullspinner Økt sikkerhet for eleven og miljøet Cappelens fagseminar.
Kjemikaliehåndtering
Helse, miljø og sikkerhet i kjemiundervisningen
Helse, miljø og sikkerhet i kjemiundervisningen
Farlig gods MÅL Når du har gått gjennom dette emnet, skal du kjenne til - kjemiske begreper som atom, molekyl, binding, reaksjon, energi, forbrenning.
Hensynssoner rundt Borregaard
Utskrift av presentasjonen:

Helse, miljø og sikkerhet Oversikt Merke regler- Stofflisten og andre lister Symboler og forkortelser Forskrift om Klassifisering av stoffer og stoffblandinger Advarselssetninger YL-tall Arbeids miljø- Administrative normer HMS-datablader

Stofflisten og andre lister Prioritetslisten over stoffer som bør utfases senest 2010 Obslisten over stoffer som er betenkelige på nasjonalt nivå Stofflisten gir en bindende klassifisering av ca 3000 farlige stoffer. Hvert enkelt stoff angis med: navn, indeksnummer, EC-nummer, CAS-nummer, klassifisering, symbol, R-og S- setninger og ofte spesifikke konsentrasjonsgrenser med tilhørende helsefareklassifisering for stoffblandinger som inneholder stoffet.

Eksempel fra stofflisten 1. anilin Indeks-nr. 612-008-00-7 CAS-nr. 62-53-3 EC-nr.   200-539-3 Klassifisering Kreft3;R40 T;R48/23/24/25 Xn;R20/21/22 N;R50 R-setning 20/21/22 Farlig ved innånding, hudkontakt og svelging.    40 Mulig fare for kreft.     48/23/24/25 Giftig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding, hudkontakt og svelging.   50 Meget giftig for vannlevende organismer. 20/21/22-40-48/23/24/25-50

Anilin, fortsatt S-setning (1/2)-28-36/37-45-61 1/2 Oppbevares innelåst og utilgjengelig for barn.    28 Får man stoff på huden, vask straks med store mengder .... (Angis av produsent eller importør.)     36/37 Bruk egnede verneklær og vernehansker.     45 Ved uhell eller illebefinnende er omgående legebehandling nødvendig; vis etiketten om mulig.    61 Unngå utslipp til miljøet. Se produktdatablad for ytterligere informasjon. Kons 1   C >1% Merk 1  T;R20/21/22-40-48/23/24/25 Kons 2 0.2% Š C < 1% Merk 2 Xn;R48/20/21/22 Faresymbol   T;N

Symboler og forkortelser Brann og eksplosjonsfare E,O,F+,F Helsefare: T+,T, Xn, C og Xi Miljøfare: N Hvert stoff kan kun merkes med ett symbol fra hver kategori.

Advarselssetninger Risiko og sikkerhetssetninger har hvert sitt nummer og kan også kombineres. Eks R39 Fare for alvorlig helseskade R23 Giftig ved innånding R39/23 Giftig: fare for alvorlig helseskade ved innånding S1 Oppbevares innelåst S2 Oppbevares utilgjengelig for barn S1/2 Oppbevares innelåst og utilgjengelig for barn

Vurdering av kjemikalier

Klassifisering Eksplosiv E Oksiderende O Ekstremt brannfarlig F+ Meget brannfarlig F Brannfarlig R10 Meget giftig T+ Giftig T Helseskadelig Xn Etsende C Irriterende Xi Miljøfarlig N

Klassifisering Allergifremkallende R42 og/eller R43 Kreftfremkallende Kreft1, Kreft2 eller Kreft3 Arvestoffskadelig Mut1, Mut2, eller Mut3 Reproduksjonsskadelig Rep1, Rep2 eller Rep3 Miljøskadelig N, R52 og/eller, R53 eller R59

Klassifisering av stoffer og stoffblandinger Klassifisering av stoffer med hensyn på brann og eksplosjonsfare helsefare miljøfare

Brann og eksplosjonsfare Eksplosiv: Eksplosjonsfarlig ved støt, gnidning ild eller andre antennelseskilder Oksiderende: Stoffer med brannfarlige egenskaper (peroksider) Eksstremt brannfarlig Flammepunkt <0oC Kokepunkt < 35oC Meget brannfarlig Flammepunkt <21oC Brannfarlig 21≤ Flammepunkt ≤55oC Med flammepunkt menes den laveste temperatur hvor en brennbar væske avgir damper som kan tennes med en flamme.

Helsefare, akutt Verdier for akutt giftighet som er grunnlag for klassifisering av stoffer i en av fareklassene meget giftig, giftig eller helseskadelig Fareklasse LC50 innånding rotte mg/l innåndingsluft LD50 dermal rotte/kanin mg/kg kroppsvekt LD50 oral rotte Meget giftig, (T+)   Giftig (T) Helseskadelig (Xn) LC50 ≤ 0,5 0,5< LC50≤ 2 2<LC50≤20 LD50 ≤50 50<LD50 ≤400 400<LD50 ≤2000 LD50 ≤25 25<LD50 ≤200 200<LD50 ≤2000

Helsefare, akutt fortsatt: Etsende- Stoffer som gir dyptgående vevsskade etter mindre enn 4 timers kontakt med ubeskadiget hyd. Stoffer som har pH lavere enn 2 og høyere enn 11,5. Irriterende_ Stoffer som uten å være etsende kan medføre betennelsesreakjonser gjennom umiddelbar, langvarig eller gjentatt kontakt med hud eller slimhinner, inklusive øynene.

Helsefare, kronisk Allergifremkallende- overfølsomhetsreaksjon, immunologisk betinget Kreftfremkallende-gir kreft to pattedyrarter, en pattedyrart, bekreftet to ganger Kreft 1, Høypotente karsinogener Kreft 2, Middelspotente karsinogener Kreft 3, Lavotente karsinogener Arvestoffskadelige - gir mutasjoner Mut1 Mut2 Mut3 Reproduksjonssskadelige- negativ effekt på mannlig eller kvinnelig forplantningsevne -skader på avkommet Rep1 Rep2 Rep3

Miljøskadelig Akvatisk miljø: Ikke-akvatisk miljø Akutt giftighet LC50, EC50 og IC50  1 mg/L for fisk, dafnier og alger Nedbrytbarhet Log Pow >4 Ikke-akvatisk miljø virkning på planter, dyr, jordlevende organismer bier etc skade på ozonlaget

Klassifisering av stoffblandinger Meget giftig Stoffblandingen klassifiseres meget giftig når summen av de tall som fremkommer ved å dividere konsentrasjonen av hvert enkelt meget giftige stoff i stoffblandingen med stoffets klassifiseringsgrense er større eller lik 1:   S ( PT+ / LT+ ) ≥ 1 hvor: PT+ er vektprosenten av hvert meget giftige stoff i stoffblandingen og LT+ er klassifiseringsgrensen for klassifisering av meget giftig (T+) stoffer som meget giftig, spesifisert for hvert enkelt stoff i stoffblandingen. Dersom det ikke er angitt andre klassifiseringsgrenser i Stofflisten, benyttes følgende verdi: LT+ = 7%.

Giftig Stoffblandingen klassifiseres giftig hvis summen av de tall som fremkommer ved å dividere konsentrasjonen av hvert enkelt meget giftige eller giftige stoff med stoffets klassifiseringsgrense er større eller lik 1, det vil si:   S ( ( PT+ / LT ) + ( PT / LT ) ) ≥ 1 hvor: PT+ og PT er vektprosenten av hvert henholdsvis meget giftige og giftige stoff i stoffblandingen, og LT er klassifiseringsgrensen for klassifisering av meget giftige (T+) og giftige (T) stoffer som giftig, spesifisert for hvert enkelt stoff i stoffblandingen. Dersom det ikke er spesifisert andre klassifiseringsgrenser i Stofflisten, benyttes følgende verdier: LT for meget giftig stoff (T+) = 1% LT for giftig stoff (T) = 25%.

Helseskadelig Stoffblandingen klassifiseres helseskadelig hvis summen av de tall som fremkommer ved å dividere konsentrasjonen av hvert enkelt meget giftige, giftige eller helseskadelige stoff i stoffblandingen med stoffets klassifiseringsgrense er større eller lik 1, det vil si:   S ( ( PT+ / LXn ) + ( PT / LXn ) + ( PXn / LXn ) ) ≥ 1 hvor: PT+ , PT og PXn er vektprosenten av hvert henholdsvis meget giftige, giftige og helseskadelige stoff i stoffblandingen, og LXn er klassifiseringsgrensen for klassifisering av meget giftige (T+), giftige (T) og helseskadelige (Xn) stoffer som helseskadelig, spesifisert for hvert enkelt stoff i stoffblandingen. Dersom det ikke er spesifisert andre klassifiseringsgrenser i Stofflisten, benyttes følgende verdier: LXn for meget giftig stoff (T+) = 0,1% LXn for giftig stoff (T) = 3% LXn for helseskadelig stoff (Xn) = 25%.

Eksempel En stoffblanding består av 12 % akrylamid, 0,33 % N,N'-metylenbisakrylamid, 0,01 % ammoniumpersulfat og 0,001 % TEMED (tetrametyletylendiamin). Disse fire stoffene har i stofflisten følgende helsefaresyboler: T, T, Xn og Xn. Beregn helsefaresymbol for blandingen Svar; Er den meget giftig, T+, giftig, T eller helseskadelig Xn? T+? Nei den kan ikke være meget giftig,siden ingen av enkeltstoffene er meget giftige. T? Setter inn i formelen. og får da: , som betyr at blandingen ikke er skal merkes giftig', fordi summen ikke ikke er over 1. Xn? Setter inn i formelen. og får da 12/3 + 0,33/3 +0,01/25 +0,001/25 = 4,11 som betyr at blandingen skal merkes helseskadelig fordi summen ble over 1.

YL-merking. g løsem./ L prod. X 1000 mg / g x f YL-tall (m3 / l ) = administrativ norm mg /m3 f er en fordampningsfaktor som fastsettes for hvert enkelt løsemiddel ut dets relative fordampingshastighet r i forhold til butylacetat Sammenheng mellom YL-tall og YL-gruppe. YL-tall = korrigert yrkes hygienisk luftbehov i m3 pr. liter stoffblanding

Administrative normer er grenseverdier for forurensning i arbeidsatmosfæren, ppm eller mg/m3 gjennomsnitt for 8 timers skift kan overskrides i korte tidsperioder takverdier for enkelte akutt giftige stoffer merkes med, T. fastsettes på grunnlag av medisinske økonomiske og tekniske vurderiner revideres jevnlig og er ikke juridisk bindende Kombinasjonspåvirkninger ved tilstedeværelse av flere stoffer med lik virkning på organismen vurderes virkningen slik: C1/N1 + C2/N2 + …….+Cn/Nn < 1 for at ikke summen skal overskrides. C = konsentrasjon av stoffet N = administrativ norm for stoffet.

HMS-datablader Databladene skal inneholde følgende opplysninger om produktet 1. Produktnavn 2. Sammensetning. 3. Risikoinformasjon 4. Førstehjelp 5. Tiltak ved brann 6. Spill. 7. Håndtering og lagring 8. Forebyggende tiltak/verneutstyr. 9. Fys/kjemiske egenskaper. 10. Stabilitet og reaktivitet. 11. Helsefare 12. Økologisk informasjon 13. Avfallshåndtering. 14. Transportinformasjon 15. Klassifisering/merking mm. 16. Øvrig informasjon NB: Datablad skal finnes på alle fortynninger/blandinger av stoffet.