8 Mål og strategier Påstandene: Rasjonalistisk teori: Hovedmannens (eiernes) mål er organisasjonens mål. Systemteori: Organisasjonen er ikke et middel. Organisasjonen er et mål i seg selv. Systemteori: Mål er en beskrivelse av framtidige aktiviteter i organisasjoner. Systemteori: Mål oppstår gjennom en prosess mellom forskjellige og muligens konkurrerende forventninger fra interessentenes side. Det må gjøres et skille mellom dem som bidrar med forslag til målformuleringene og dem som faktisk bestemmer målene.

Organisasjoners mål forutsetter ikke at det er felles mål, eller at det finnes en oppslutning om målet. Med mål menes en beskrivelse av en framtidig, ønsket tilstand.

Mål i den rasjonalistiske organisasjonsteorien Det rasjonalistiske utgangspunktet bygger på det argumentet at det er hovedmannens (eiernes) interesser og mål som er årsaken til at organisasjonen etableres. Organisasjonen er hovedmannens verktøy for å nå målet. Det viktige er ikke hvem som bidrar med forslag til målformuleringer, men hvem som faktisk bestemmer målene. Det finnes en rasjonell, logisk sammenheng mellom målet og hvordan organisasjonen utformes og drives. Rasjonalistisk teori: Hovedmannens (eiernes) mål er organisasjonens mål.

Strukturfunksjonalistene studerte sosiale strukturer ut fra deres funksjoner. Det er fokus på organisasjoners stabilitet og tilpasning til samfunnet. Strukturfunksjonalistene regnes som systemteoriens forløpere. Viktig for strukturfunksjonalistene er hva organisasjonen gjør med og for det samfunn som den er en del av. Organisasjonens tilpasning til omgivelsen er sentral. Organisasjonen oppfattes ikke som noe instrument eller middel, men som et fenomen som tilsvarer behov og muligheter i samfunnet.

I systemteorien er organisasjonen et mål i seg. Systemteori: Organisasjonen er ikke et middel. Organisasjonen er et mål i seg selv.

Ledelsen og omgivelsene ”bestemmer” målene og målformuleringen. Organisasjoner er komplekse fenomener med mange forskjellige utfall som er ønsket og uønsket av forskjellige interessenter. Ett eneste mål blir derfor utilfredsstillende. Formulering av framtidens virksomhet er generaliseringer om hva aktiviteten i organisasjonen skal bli. I systemteorien uttrykkes «målet» i termer av aktivitet og ikke i termer av en endelig tilstand. Systemteori: Mål er en beskrivelse av framtidige aktiviteter i organisasjoner.

Hvordan oppstår målene i systemteorien? I systemteorien anvendes interessentmodellen (koalisjonsmodellen) for å forklare hvordan målene oppstår. Mange forskjellige aktører (mennesker, grupper, organisasjoner, interessenter) har mange forskjellige ønsker (mål) for hva organisasjonen skal gi av resultater. Mål formuleres gjennom en kompleks prosess mellom forskjellige og muligens konkurrerende forventninger fra interessentenes side.

Interessentene har noe kontakt med hverandre eller forhandler med hverandre (i mange tilfeller vet de ikke engang om hverandre). Det å formulere mål i et vekselspill med interessentene og finne mål som har tilstrekkelig bred oppslutning, er ledelsens oppgave og ansvar. Systemteori: Mål oppstår gjennom en prosess mellom forskjellige og muligens konkurrerende forventninger fra interessentenes side.

Hvem bestemmer målene? Er det eierne som bestemmer organisasjonens mål (strategi, visjon, forretningsidé) eller er det ledelsen? Oppstår målene som et resultat av en prosess mellom ledelsen og organisasjonens interessenter? Loven om aksjeselskaper gir aksjonærene (hovedmannen) retten til å bestemme over selskapets strategi (overgripende mål). Det avgjørende er ikke hvem som bidrar med forslag til målformuleringene, men hvem som faktisk bestemmer målene. Det må gjøres et skille mellom dem som bidrar med forslag til målformuleringene og dem som faktisk bestemmer målene.

Felles mål og måloverensstemmelse Det er ikke nødvendig at organisasjonens ansatte eller interessenter stiller seg bak målene eller at de er entusiastiske overfor de målene som er stilt opp for organisasjonen. Den eneste forutsetning er at partene ikke forkaster målene i den grad at de velger å forlate organisasjonen eller koalisjonen, og at ingen andre vil tre inn i deres sted. Et helt annet spørsmål er om oppslutning om målene eller konsensus påvirker måloppnåelsen. Organisasjoners mål forutsetter ikke at det er felles mål, eller at det finnes en oppslutning om målet.

Mål, strategi, forretningsidé og visjon Med mål menes en beskrivelse av en framtidig, ønsket tilstand. Målet beskrives som dit man vil komme, hvor man vil befinne seg. Et organisasjonsmessig mål er en ønsket tilstand som organisasjonen søker å oppnå.

Med strategi mener man dels selve målet og dels en beskrivelse av midlene for å nå målet. Strategi innebærer en relativt lang tidshorisont fra der man er i dag til dit man vil komme. Vanligvis oppfattes en strategi som en plan, dvs. som et mønster av beslutninger; et mønster som fastlegger og tydeliggjør organisasjonens mål, og som frambringer viktige retningslinjer og planer for å oppnå disse mål. Med forretningsidé menes en angivelse av hvordan bedriftens overgripende mål skal oppnås.

Forretningsideen angir hvem bedriftens kunder, klienter etc Forretningsideen angir hvem bedriftens kunder, klienter etc. skal være, hvilke produkter og tjenester bedriften skal tilby disse, og hvilke ressurser bedriften vil gjøre bruk av for å klare dette. Forretningsideen angir også i hvilken retning virksomheten skal utvikles, og prinsipper for hvordan bedriften skal drives.

Visjon er en relativt upresis beskrivelse av målet. Visjoner er noe som mennesker har, og som ofte settes i forbindelse med ledelsen eller eierne. Med visjon menes ofte toppledelsens oppfatning av en «ideell» framtidig tilstand for organisasjonen. Den omfatter en kobling til organisasjonens mål, dens forretningsidé og selve grunnen til at organisasjonen er i virksomhet.

Mål og middel-hierarkiet

Koblingen mellom mål, strategi, forretningsidé og visjon Begrepene visjon, ultimative mål, strategi, forretningsidé og operative mål kan koblet til hverandre gjennom å anvende en tidsaksel.