STRESSRESPONS
Psykologiske stressreaksjoner. Tilbaketrekning Frustrasjon Sinne eller aggresjon Frykt eller angst Depresjon eller tristhet Vi reagerer på alle endringer som krever omstilling. Måten vi reagerer på bestemmes av vår vurdering av hva som krevers av oss.
Den fysiologiske stressrespons En situasjon som oppleves som farlig, truende eller som stiller krav til omstilling kan kalles en stressor.
Effekt av Kortisol (binyrebarken): Stress- signaler sendes til hypothalamus som via hypofysen gir økt frisetting av adenokortikotropt hormon (ACTH) Stimulerer binyrebarken til å produsere kortisol.. ACTH frisettes ved psykologiske belastninger, skader, kirurgiske inngrep og brannskader, ved lavt blodsukker, intens fysisk aktivitet og ved infeksjoner.
Karbohydrat-metabolismen Stimulerer Glucogenesen Nedsetter glucoseutnyttelsen i cellene Øker glucoseinnholdet i blodet
Proteinmetabolismen Reduksjon av cellulær protein Økning av aminosyrer i blod
Fettmetabolismen Fett mobiliseres fra fettet i kroppen
Innflammasjon Utskillelse av kjemiske substanser som påskynder inflamasjonen. Dette er histamin, bradykinin, prostaglandiner, proteolytiske enzymer og leukotriner. Økning av blodsirkulasjonen rundt området – erythema. Lekkasje av plasma fra kapillærene på grunn av økt permiabilitet, med påfølende clotting av vevsvæske som gir ødem
Inflammasjon forts. Infiltrasjon av leucocytter Etter dager eller uker en inngroing av fibrøst vev som hjelper helingsprosessen.
Antiinflammatorisk effekt · Blokkerer inflammatorisk respons på allergisk reaksjoner. · Reduserer eosinofile og lymfocytter i blodet. Kortison fører også til en atrofi av lymfoid vev som fører til en reduksjon av t-celler og antistoff fra lymfoid vev. Immuniteten nedsettes. · Øker produksjonen av erytrocytter.
Det sympatiske nervesystem · Det sympatiske nervesystem stimuleres via noradrenalin som transmittorsubstans postganglionært. Meget kortvarig effekt hvis stress opphører. Binyremargen. Aktivering av det sympatiske nervesystem til binyremargen fører til at en stor mengde adrenalin og noradrenalin utskilles til blodbanen. Effekten varer lenger
Symptomer Økt blodtrykk Økt blodflow til muskler og nedsatt til indre organer som tarm og nyrer Økt cellulær metabolisme Økt glucoseinnhold i blod Økt dannelse av glucose i lever og muskulatur Økt muskelstyrke Økt mental aktivitet Økt koagulasjon av blod
Stress i moderat form øker derfor generelt kroppens beredskap til å takle den påkjenningen som følger en operasjon.
Andre hormoner blir også frigjort ved stress Aldosteron Vasopressin Veksthormon Glucagon Insulinproduksjonen som regel nedsettes
Mulige negative konsekvenser for operasjonspasienten som følger av en aktivering av stressresponsen
Inflammasjon Utskillelse av kjemiske substanser. Histamin, bradykinin, prostaglandiner, proteolytiske enzymer og leukotriner.Påskynder inflammasjonen Økning av blodsirkulasjonen rundt området – erythema. Økt permiabilitet - lekkasje av plasma fra kapillærene som gir ødem Infiltrasjon av leucocytter Etter dager eller uker en inngroing av fibrøst vev som hjelper helingsprosessen
Mulige negative konsekvenser for operasjonspasienten som følger av stressresponsen Økt proteinnedbrytning Økt fare for trombose Økt infeksjonsfare Hemmende på motorikken i mage og tarm
Litteraturliste Håkonsen Kjell Magne. Mestring og relasjon. Psykologi med eksempler fra sykepleie. Universitetsforlaget AS, 1999. Knardal Stein. Kropp og sjel. Psykologi, biologi og helse. Universitetsforlaget, Oslo 1998. Renck, Hans. Svikt i vitala funtioner. ANIVA forlag, Torekov 1998. Sand, O, Sjaastad Ø, Haug, E. Menneskets fysiologi. Gyldendal akademiske, Oslo, 2001