Nyrer og Urinveier Sykepleierutdanningen, Høyskolen i Oslo, høsten 2003 Thor Andreas Moe Slinning Litteratur: Utgangspkt. i kap. 12 i ”Menneskekroppen”.

Nyrer og urinveier Lokalisasjon, anatomisk Funksjon, fysiologi Regulering av funksjonen Syre - base regulering Oppbevaring og utskillelse av urin Eksempler og sykdom Oppsummering

Innledning Nyrenes hovedfunksjon: Fjerne avfallsstoffer fra blodet Fjerne tilførte fremmede stoffer fra blodet Stabilisere ekstracellulærvæskens (ECF) osmotiske trykk og volum Regulere de fleste ionekonsentrasjoner i ECF Regulere syre - base balansen

Innledning Nyrenes delfunksjon Glukoneogenese Danne erytropoietin Aktivere vitamin D Danne renin

Anatomi 1 12. Ribbe / costa XII Høyre binyre / glandula suprarenalis dexter Høyre nyre / ren dexter Arteria renalis Vena renalis Nyrebekken / Pelvis renalis Ureter Bønneformet, 3 x 6 x12 cm. Retroperitonealt / bak bukhinnen

Anatomi 2 Nyre barken / cortex renalis Nyre margen / medulla renalis Nyrepyramide Papille Nyrekapsel Rundt 10 - 12 pyramider i hver nyre, drenerer til nyrebekkenet.

Anatomi 4 - Glomerulus Proksimale tubulus Bowmans kapsel Hulrom i Bowmans kapsel Glomerulus kapilærer Tilførende arteriole Fraførende arteriole

Anatomi - urinveier Øvre urinveier: Nedre urinveier: Nyrebekken (Pelvis) Ureter (urinleder) (ca 25 cm) Nedre urinveier: Urinblære (Vesica urinaria) I det lille bekken, bak symfysen Kraftig musklatur i veggen Rommer ca. 500 mL urin Urinrør (urethra) (k: 3-4 cm, m: ca 20 cm)

Anatomi - urinveier

Fysiologi - filtrasjon Nefronet - nyrens funksjonelle enhet Oppgave: Holde det ekstracellulære volum konstant ved regulering av vann- og elektrolyttutskillelse Nyren virker ved (ulike deler av nefronet): I Trykkfiltrasjon (glomerulus) II Reabsorpsjon (Tubulus) III Sekresjon (Tubulus)

Fysiologi - I trykkfiltrasjon Σ[Osmotiske trykk i blod] (25 mm Hg) > Σ[trykket i Bowmans kapsel] (15 mm Hg) => Væske over i tubulus. Større partikler holdes tilbake av membranen (blodlegemer, blodplater, mesteparten av proteiner) Skilles ut totalt i begge nyrer 180 L væske (preurin) over i til hulrommet i Bowmans kapsel pr. dag. Det meste blir reabsorbert.

Fysiologi - I trykkfiltrasjon Urinproduksjonen er avhengig av blodtrykk Autoregulering sørger for jevn produksjon av urin ved varierende blodtrykk Væskestrøm Blodstrøm gjennom nyrene GFR Urinvolum 50 100 150 200 BT, mmHg

Fysiologi - II Reabsorpsjon Preurin - omtrent som plasmasammensetningen, minus proteiner Preurin -> Urin ved reabsorpsjon og sekresjon Selektiv reabsorpsjonen foregår i tubulussystemet. Blodet gjenvinner mesteparten av det tapte i glomerulusfiltrasjonen Reabsorberer mer enn det som skilles ut. Reabsorpsjonen er aktiv og passiv:Fra tubuluslumen til blodet og drives av Na+/K+ pumpen

Fysiologi - II Reabsorpsjon Tubuluslumen Vevsvæske Kapillærlumen Glukose Glukose Na+ H2O K+ K+ ATP Na+ Na+ Diffusjon Aktiv transport

Fysiologi - II Reabsorpsjon Reabsorpsjon for vann Proximale tubulus + nedadstigende Henles sløyfe. OPPADSTIGENDE Henles er IMPERMEABEL FOR VANN! Samlerørene - regulering av absorpsjon vha ADH. (ADH => red. utskillelse av H2O )

Fysiologi - Konsentrering Cortex, 300 mosm/L Stikkord: Motstrømsprinsippet - liten konsentrasjonsgradient på samme nivå mellom nedadgående og oppadstigende del av Henles sløyfe. Vann og Na+ kan trekkes ut uten stort energibehov. Dette gir totalt en stor konsentrasjonsforskjell mellom cortex og medulla som muliggjør konsentrering av urinen. Na+ H2O Medulla, 1200 mosm/L

Fysiologi - III Sekresjon All sekresjon er selektiv og aktiv Viktigste sekresjon er av H+ og K+ Det er mange ulike transporterproteiner

Fysiologi - Hormoner og nyren ADH - Hypofyse Hypofysen registrerer endringer i vannbalansen Antidiuretisk hormon => Reduserer H2O utskillelsen Drikker man lite, øker ADH utskillelsen Drikker man mye, reduseres ADH utskillelsen

Fysiologi - Hormoner og nyren Aldosteron - binyrebark Virker på distale tubulus og samlerør Øker reabsorpsjonen av Na+ => økt vannreopptak

Fysiologi - Hormoner og nyren Renin-Angiotensin-systemet - Nyrene Bidrar til økt blodtrykk (BT), og frisettes ved fallende BT Produseres av celler i nyrenes afferente (tilførende) arterioler Angiotensinogen (lever) Renin (nyrer) Angiotensin I ACE (lunger og andre steder) Angiotensin II

Fysiologi - Syre & Base Normal pH i blod: ACIDOSE (7,35 til 7,45) ALKALOSE Død når pH < 6,8 eller >7,8 Forbrenning av energi => dannelse av H+ Buffersystemer tar seg av H+: Intracellulært: Proteinbufferen Fosfatbufferen I blodet: HCO3- bufferen (viktigst) Hemoglobinbufferen Plasmaproteinbuffer PO42- bufferen

Fysiologi - Syre & Base Bufferlikningen: H+ + HCO3- H2CO3 CO2 + H2O Forstyrrelser kan være Metabolske Respiratoriske

Fysiologi - Syre & Base Kompensasjon av syre - base forstyrrelser Buffersystemene (sekunder) Respiratorisk (minutter) Økt ventilasjon => Økt utskillelse av H+ Redusert vent. => Redusert utskillelse av H+ Renal kompensasjon (timer / dager) Acidose => økt H+ utskillelse Alkalose => Økt HCO3- utskillelse

Fysiologi - Urinveiene Urinveienes oppgave Lede urinen med avfallsstoffer ut av organismen Blæren, et reservoar for urin - organismen kan planlegge vannlatingen til passende tidspunkt Detrusor muskel - i blæreveggen, presse ut urinen Lukkemuskler i urethra: indre ytre

Litt Symptomer & patologi (sykdomslære) Skader i nyrer og samlerør Glomerulus Nedsatt urinproduksjon (ødemer, økende kreatinin, urea) Haematuri (blod i urinen, kan påvises vha stix) Proteinuri (proteiner i urinen, kan påvises med stix) Skade i nyrevevet, andre steder enn glomerulus Problemer med å konsentrere urinen Leukocyturi (hvite blodlegemer i urinen) Proteinuri / Haematuri (mindre grad enn ved glomerulusskade) Skade i samlerør og nedre urinveier Blod Smerter Infeksjon

Litt Symptomer & patologi Etioloi (årsaker) til skade Medfødt misdannelse cystenyre, ekstra nyre, hesteskonyre, ekstra ureter, urinreflux Autoimmune sykdommer Antistoffer mot nyrevev (etter streptokokkinfeksjon) Infeksjoner bakterier, virus, parasitter Blodforskyning Infarkter Blodåreskade Nyrestener Tumores (kreft i nyre og urinveier)