Espen Hope Nygaard Høsten 2003

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Karbohydrater og fedme
Advertisements

CELLER OG VEV: Fra læreplanen:
Uten mat og drikke.
Kjemiske reaksjoner i kroppen, i og utenfor cellene.
ORGANSYSTEMENE OG KROPPEN VÅR:
Energibalansen.
Munnen Magesekken Karbohydrater Proteiner Enzymet Amylase
Fett og helse Det er ikke ett fett.
Toksikologi Toksikologi læren om kjemiske stoffers skadelige virkninger på levende organismer Toksikokinetikk opptak fordeling omsetning utskillelse Økotoksikologi.
Innføring i behovet for ernæring i et fysiologisk perspektiv
Innføring i behovet for ernæring i et fysiologisk perspektiv
Betyr ernæring noe for evne til fysisk aktivitet?
Fordøyelsessystemet Næringsstoffene i maten er store molekyler.
BASIS - CELLER Alle levende organismer er bygd opp av celler
Karbohydrater Består av grunnstoffene C, H og O
Vitaminer.
FORDØYELSE EN FORNØYELSE
 Det skal være 4 studenter pr. gruppe
Bittfysiologi = oral nevromuskulær funksjon
Klipper opp sukker (Karbohydrat.)
Av Joachim og Fredrik Bukspyttkjertelen.
Fordøyelsesorganene - Gastro-intestinal-tractus
Celler (Guyton kap 2) Celle: Celle homeostase - egenskaper
Mennesket spiser organske stoffer fra dyr
Kollokvie 8 Fettsyrenedbrytning Ureasyklus
Nervesystemet Reidun Høines.
Det endokrine system Reidun Høines.
Fordøyelsesorganene - Gastro-intestinal-tractus
PH og stoffskifte - Workshop
Energigivende næringsstoffer Protein 1 gram gir 17 kJ Karbohydrater1 gram gir 17 kJ Fett1 gram gir 38 kJ.
Energigivende næringsstoffer Protein 1 gram gir 17 kJ Karbohydrater1 gram gir 17 kJ Fett1 gram gir 38 kJ.
Teori mat&helse 1 Emne: Mat og livsstil Måltider HVORDAN: 4-6 måltider pr dag. 3-4 timer mellom hvert måltid. Variert kosthold Minst mulig sukker og.
Celleånding, energi ATP- adenosintrifosfat (små pakker med energi som cellene bruker) Cellene får energi ved at en fosfatgruppe spaltes av. Energi lagres.
Hormoner.
{. Framlappen i hypofysen er ein hormonkjertel. Han produserer hormon som verkar direkte på celler i kroppen, og hormon som verkar på andre hormonkjertlar.
Hormon og bukspyttkjertelen. Mål for timen Kva er eit hormon? Kvar blir hormona laga? Korleis vert dei transporterte?
Nyre og urinveier NYRENES FUNKSJON. Nyrene blodets rensestasjon:  Skille ut urinstoff (urea), som er et nedbrytningsprodukt av proteinstoffskiftet. 
Syrer og baser - Stoffer med motsatt virkning. Syrer  Finnes i bær og frukt, men disse er svake syrer  Andre syrer er giftige og etser  Smaker surt,
Bukspyttkjertelen og binyremargens hormon. Binyremargen Organ Produserer adrenalin Begynner å svette, nervøs, skriker Adrenalinet slipper stoffer direkte.
Fra celle til flercellet organisme. Mål Du skal kunne cellenes felles grunnleggende bygningstrekk.
Hvordan fungerer de?. Plantecelle Funksjonene i ei plantecelle. Planteceller: Planteceller består av en cellevegg, en cellemembran, en cellekjerne, mitokondrier,
SYRER OG BASER - STOFFER MED MOTSATT VIRKNING. SYRER FINNES I BÆR OG FRUKT, MEN DISSE ER SVAKE SYRER ANDRE SYRER ER GIFTIGE OG ETSER SMAKER SURT, ETSER.
Fordøyelse Magesekken og Tolvfingertarmen
BASIS - CELLER Alle levende organismer er bygd opp av celler
Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post:
Hormonsystemet Nervesystemet sender informasjon i form av elektriske impulser gjennom nerver. Hormonsystemet (endokrine systemet) sender stoffer (hormoner)
Nerver og hormoner – kommunikasjon i kroppen
Kroppen som helhet Laget av Anniken Ordbegrep Anatomi= Læren om hvordan kroppen er bygd opp Fysiologi= Læren om hvordan kroppen fungere, oppgave Livsstilssykdommer=
KARBOHYDRATER.
Karbohydrater Karbohydrater er den viktigste energikilden for størstedelen av jordens befolkning. I fattige befolkningsgrupper i utviklingsland kan.
Blodet.
Vev og vevsvæske.
Hva gir oss energi i maten
Fordøyelseskanalen.
Gastrointestinal tractus = Fordøyelsessystemet
Fordøyelseskjertlene
Karbohydrater Karbohydrater er den viktigste energikilden for størstedelen av jordens befolkning. I fattige befolkningsgrupper i utviklingsland kan.
Vitaminer og mineraler
Fra celle til flercellet organisme
Utskrift av presentasjonen:

Espen Hope Nygaard Høsten 2003 Fordøyelsesystemet Espen Hope Nygaard Høsten 2003

Grunnleggende prosesser Motilitet -transporterer og blander maten -finner derfor glatt muskulatur alle steder unntatt i: -munnen -øvre del av øsofagus -eksterne anal spincter

Grunnleggende prosesser Sekresjon av fordyøelsessekreter -utskilles på nervøst eller hormonelt signal -produseres av eksokrine kjertler i og langs fordøyelseskanalen Spalting av maten -nedbryting av store partikler og molekyler -skjer vha fordøyelsesenzymer

Grunnleggende prosesser Absorbsjon av næringsstoffer -skjer hovedsakelig i tynntarmen -nedbrytningsproduktene absorberes sammen med vann, vitaminer og elektrolytter

Førdøyelseskanalen - anatomi 9m lang, strekker seg fra munnen til anus Består av: Munnen Svelget (pharynx) Spiserør (øsofagus) Magen (ventrikkelen) Tynntarmen (dudenum, jejenum og ileum) Tykktarmen (coecum, appendix, colon og rectum) Anus

Fordøyelseskanalen -kjertelorganer Består av -spyttkjertlene -bukspyttkjertelen (pancreas´exokrine del -lever -galleblære

Oppbygging av førkøyelseskanalens vegg Mukosa – slimhinnen Innerste laget. Foldet overflate øker absorpsjonsflaten. Overflaten er økt ved: Folder Totter (villi) Mikrovilli Kort levetid (2-3 dager); beskyttende funksjon

Submukosa -tykt lag bindevev -innh større blod- og lymfekar -innh et nervenettverk Muskularis -to lag glatt muskulatur: *indre, sirkulært *ytre, langsgående -mellom muskellagene er nok et nervenettverk som sammen med submukosas´står for lokal regulering

Serosa -Ytre bindevevslag. Er de fleste steder sammenhengende med peritoneum (bukhinnen). -Utskiller en vandig væske som reduserer friksjonen mellom fordøyelsesrorganene og omkringliggende viscera.

Bukhulen - anatomi Strekker seg fra diafragma (mellomgulvet) til et stykke ned i bekkenet. Er fylt opp av bukorganene. Bukveggen er kledt av peritoneum (bukhinne) som kler bukveggen (parietale del) og innvollsorganene (visceral del) og avgrenser dermed peritonealhulen Bukhinnen danner en stor, fettrik fold som henger ned fra magesekken over tarmene. Beskyttende funksjon

Krøs er en tolaget fold av viscerale bukhinne som omslutter et organ Krøs er en tolaget fold av viscerale bukhinne som omslutter et organ. Denne gir fritt oppheng for tarmene. Intraperitoneale organer: har krøs. -magesekk, tynntarm, store deler av tykktarmen Retroperitoneale organer: mangler krøs -nyre, pancreas, deler av tykktarm

Regulering av fordøyelseskanalens funksjoner Nervøs regulering: Det enteriske nervesystem -består av de to nervenettverkene i veggen i fordøyelseskanalen -går ikke gjennom CNS – både sanseceller og motoriske celler ligger i tarmveggen. Regulerer via korte refleksbuer. Gir egenkontroll!

Ytre nerver (lange refleksbuer) -overordnet regulering og koordinering av forkøyelsesaktivitetene direkte eller via det enteriske ns -sympatisk stimulering: nedsatt motilitet og sekresjon -parasympatisk: økt motilitet og sekresjon

Hormonell regulering -produseres av celler i kanalen -utskilles som respons til lokal endring i luminalt innhold eller via korte eller lange refleksbuer -horm går over i blodet som bringer de til målcellene der horm stimulerer eller hemmer aktiviteten

Sansecellene reagerer på: Surhetsgrad (pH) Konsentrasjonsendring av næringsstoffer eller deres spaltingsprodukter Strekk av veggen

Munnen Tygging Hensikt: 1) Knuse og dele opp maten 2) Blande maten med saliva (spytt) 3) Stimulerer smaksløkene Salivas betydning: Produserer 1-1,5 liter/dag Tre spyttkjertler

Består av 99% vann –resten proteiner og elektrolytter Amylase –spalter karbohydrater Mucin –smører og fukter Lysosymer –dreper bakterier Syrenøytraliserende, munnhygene

Svelg og spiserør Svelging initieres av en bolus med mat -> trykkreseptor i svelget -> impuls sendes til svelgsenteret i forlengede marg -> svelgrefleks utløses Tungen hindrer mat i å gå tilbake Drøvelen heves og stenger for nesegangen Strupelokket dekker over luftrøret

Svelgmusklene kontraherer Svelgsenteret setter igang en peristaltisk bølge som presser maten nedover Lukkemuskelen til magesekken åpnes på refleks av en peristaltisk bølge

Magesekk (ventrikkelen) Funksjon: lagre maten samt utskille saltsyre (dreper bakterier) og fordøyelsesenz for nedbryting Muskelkontraksjoner for å dele opp maten i mindre biter og blande med magesaft For hver bølge presses litt gjennom pylorusmuskelen inntil magen er tømt

Ventrikkelens tømming Ventrikkelkontraksjonens styrke  Duodenale faktorer: -fett  da fett bare absorberes i tynntarmen -syre  da syre irriterer duodenum -økt trykk i duodenallumen  Også følelser som sinne, smerte, frykt påvirker motiliteten

Celletyper i ventrikkelen Mucinproduserende -slim beskytter mot den sure magesaften Parietalceller -produserer HCl og intrinsic factor (vesentlig for absorbsjon av vit B12) Hovedceller -produserer pepsinogen som vha HCl omdannes til pepsin ->spalter proteiner

Regulering av magesaftsekresjon Nervøs stimulering pga tanker, lukt, smak og tygging. Virker på celler i ventrikkelen samt hormonet gastrin Mat i ventrikkelen gir utvidelse som stimulerer til de samme prosesser

Pancreas -endokrin & eksokrin Endokrin: insulin + glukagon Eksokrin: produserer bukspytt Produserer ca 1,5 liter bukspytt/døgn Tømmes i duodenum Består av: 1) HCO3- som nøytraliserer den sure løsningen 2) enzymer: Lipase: spalter fett Amylase: spalter karbohydrater Proteinase: spalter proteiner

Lever - funksjoner Lagrer fett, glykogen og vitaminer Utskiller galle som spalter fett Inaktiverer og bryter ned giftstoffer, avfallsstoffer og medikamenter Produserer plasmaproteiner (bla koagulasjonsfaktorer) Produserer kolesterol Funksjon i nedbryting av røde blodcel.

Lever - portvenesystemet Blod fra tarmene (rikt på næringsstoffer) samles i portvenen (v.porta) som går til leveren På den måten påvirker leveren blodets innhold før det sendes i generell sirkulasjon

Galle Galle hjelper til med nedbryting og absorbsjon av fett Lagres i galleblæren mellom måltider Inneholder bla gallesalter, dannet i lever fra kolesterolnedbrytning. Absorberes i slutten av tynntarmen og ”gjenvinnes”

Tynntarm - funksjon Blande innhold med fordøyelsesenzym segmenterende bevegelser –ringaktige kontraksjoner Transportere maten nedover peristaltisk kontraksjonsbølge Absorbere næringsstoffer dvs overføres til blodet

Tykktarmen (colon) består av cøkum,appendix, colon (acsendens-transversum-descendens) sigmoideum, rektum stor bakterieflora; gir den normale bakterieflora i tarmen syntetiserer vitaminer fordøyer cellulose produserer gasser

Tykktarmen (colon) Muskelcellene samlet i tre langsgående muskelbånd som er kortere enn tarmen. Dermed får tykktarmen utposninger Absorberer vann og salt 2-4 ganger øker motiliteten i tykktarmen og driver innholdet mot endetarmen. Her registreres økt trykk og vi får trang ti lå tømme tarmen

Fordøyelse: karbohydrater Spises i form av stivelse eller glykogen Amylase i spytt og bukspytt spalter opp til mindre enheter Fordøyelsesenz i tynntarmsepitelet foretar den endelige nedbrytingen til sine grunnenheter (glukose, galaktose, fruktose) Absorberes ved aktiv transport Fruktose og galaktose omdannes til glukose i lever, da det er denne formen cellene kan bruke

Legres i lever og muskelceller som glykogen Begrenset lagringskapasitet for glykogen, så ytterligere tilførsel vil omdannes til triglycerider (fett) av leveren og lagres i fettceller rundt omkring

Fordøyelse: proteiner Protein i mat samt fra døde celler i tarmen Spalting av proteiner til polypeptider og aminosyrer skjer i ventrikkelen (pepsin) og i tynntarmen (bukspytt) Tas opp i tynntarmen ved aktiv transport Alle cellene tilføres aminosyrer

Fordøyelse: fett Mesteparten av fett i kosten foreligger som triglycerider Fettnedbryting kun i tynntarmen Galle emulgerer fettet slik at overflaten øker og blottlegger fettet for lipase Lipase bryter ned triglycerider til frie fettsyrer og monoglycerider triglyserider, dvs. tre fettsyrer bundet til glyserol. Emulgeres = bryter ned fettdråper til mindre enheter

Sammen med gallesalter dannes miceller, som kan vandre helt inn til epitelmembranen Fettstoffene diffunderer over membranen mens micellene blir igjen i tarmen Triglycerider gjendannes i epitelcellen, tilsettes kolesterol og lipoproteiner, og transporteres bort med lymfen Fig s 354

Salt og vann Hver dag 7 liter sekreter, 2 l drikkevann 95% absorberes av tynntarmen, og kun 50-100ml tapes med feces Na+ absorberes passivt og aktivt i colon Absorbsjon av jern og kalsium reguleres utifra kroppens behov