Finansrådgiver Steinar Olsen Høgskolen i Oslo 30. januar 2007 Kommunal finansforvaltning

Kommunalbanken AS Finansinstitusjon for kommunal sektor Forvaltningskapital 125 mrd. Samlet utlån89 mrd. Antall ansatte 38 årsverk En av Norges 100 største bedrifter Markedsleder på sitt område

Lånemarkedet for kommuner Swapavtale Annuitet Serie Call Opsjoner Put Sertifikater Obligasjoner Durasjon NIBOR Derivat Floor Cap Rentekonvensjoner Rating Over/underkurs Bulletlån Effektiv rente Nominell rente Rentekurve FRA

Regler for låneopptak Hva kan kommunene ta opp lån til? –Kml. § 50 nr. 1 Avdrag på lån/nedbetaling –Kml. § 50 nr. 7 Finansforvaltning –Kml. § 52 –Forskrift om kommuners/fylkeskommuners finansforvaltning Garantier –Kml. § 51 nr. 3 –Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier Fylkesmannens godkjenning av låneopptak (ROBEK) –Kml. § 60

Lånemarkedet for kommuner Lån til kommunene er en spesialisert virksomhet og et eget adskilt marked. Bortsett fra staten har ingen norske låntagere bedre kredittverdighet enn kommunene –kommune kan ifølge norsk lov ikke gå konkurs –Statlig tilsyn (ROBEK) Kommuner og fylkeskommuner har derfor bedre kredittverdighet enn selv de største bankene og oppnår bedre betingelser enn disse noe som gjør at kommunene ofte betaler for mye for sine lån i vanlige banker i forhold til sin kredittverdighet.

Høy opplåning i kommunal sektor Store kommunale utfordringer har gitt voksende utgifter –Helsereformer –Skolereformer/barnehagereformer –Vedlikeholdsetterslep Den høye opplåningen gjør kommunesektorens økonomi mer avhengig av renteutviklingen og valg av finansieringsløsning

Kommunenes investeringer

Finansieringskilde for investeringer Kilde: KOSTRA 04

Kommunenes finansieringskilder

Trender i lånemarkedet Om lag 90 % velger flytende rente ved nye låneopptak –Tyder på at kommunene henter ut kortsiktige rentegevinster Balanse mellom fastrente og flytende rente –Om lag 80 % på flytende rente og 20 % på fastrente over 1 år Kommunene anbudsutsetter i stor grad låneopptak Kommunene øker avdragstiden –Tidligere vanlig med avdragstid på rundt 20 år –Stadig flere velger avdragstid på år –Begrunnes i stor grad med svak økonomi og tilpasning til eiendelene Varierende kompetanse –Økonomisjefer har en hektisk hverdag, og låneforvaltning er gjerne ikke det som får størst fokus –Større kommuner mer spesialisert med egne finanskonsulenter –Flere kommuner lar kapitalforvaltere ta seg av låneforvaltningen

Rentekurver

Historisk lave renter? 10 år statsrente

Realrente

Likevektsrenten (nøytral rente) Inflasjon 2,5 % + Real rente 2,5 - 3,5 % = Likevektsrenten 5 – 6 % (nominell)

Inflasjonen er lav Kjerneinflasjon

Men…. Sterk vekst i produksjonen og høy kapasitetsutnyttelse Svakere krone Lønnsvekst Høyere sysselsetting, lavere arbeidsledighet Sterk gjeldsvekst Økte boligpriser Økte renter i utlandet

Fremtidig renteutvikling? Inflasjonen Kronekursen Statsbudsjettet/Finanspolitikken Boligmarkedet Kredittveksten Oljeprisen Katrina og Narve Verdensøkonomien Arbeidsmarkedet og lønnsveksten

Forventninger til fremtidig rente (jan 06) Nøytral rente

Forventet renteutvikling (januar 2007)

Dagens renteprognoser Rente ved utgangen av juni 2006 Rente ved utgangen av 2007 Terra Securities 4,75 DnB Nor Markets4,50 5,25 Deutsch Bank4,004,50 First Securities 4,505,00 Fokus Bank 4,254,75 Handelsbanken 4,505,00 Nordea Markets 4,254,75 Sparebanken Møre 4,254,75