kartlegging av kamskjellareal – bunnkultur og havbeite ET SAMARBEID Sogn og Fjordane fylkeskommune og Hordaland fylkeskommune Presentasjon av prosjekttilblivelse kartleggingsarbeid startet i Hordaland tidligere i år arealbruk er også et delprosjekt i SAMS Derfor nyttig med et samarbeid for om mulig å standardisere metoder, utvelgelseskriterier, konflikthåndteringer og analyser og meg selv involvert pga ledig tid og samarbeid med dyrkere bakgrunn utdannelse, praksis og nåværende stilling næringsmiddelteknolog hovedfag i akvakultur praksis og teori ulike skjellarter jobbet nasjonalt og internasjonalt forsker ved SMR v/Gyda Christophersen, Senter for miljø- og ressursstudier, Universitetet i Bergen

Havbeite som siste dyrkingsfase kartlegging av kamskjellareal – bunnkultur og havbeite BAKGRUNN Havbeite som siste dyrkingsfase Arealtilgang en nøkkelfaktor Havbeiteloven med forskrifter er kommet Foreløpig ingen konsesjoner gitt i henhold til loven Havbruksanalyse Våren 2003 tok kamskjellbedrifter i Hordaland, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen, gjennom FRESA, initiativ til å få en bedre og mer systematisk kartlegging av egnete areal for havbeite med kamskjell som grunnlag for søknader om konsesjon og for utvikling av en bærekraftig og miljøvennlig kamskjellnæring i Hordaland. Hordaland fylkeskommune ved arbeidslaget ”Verdiskaping i kystsona” hadde startet opp prosjektet Havbruksanalyse Hordaland og Prosjekt Kamskjellareal Hordaland ble startet som et delprosjekt i HAVBRUKSANALYSE Havbruksanalysen skal blant annet utvikle metode, kriterier og fremskaffe nye datasett til bruk i en dynamisk GIS-modell (egnethetsanalyse) for ulike havbruksarter (Døskeland 2003). I Sogn og Fjordane er arbeid med havbruksanalyse igangsatt i Nordfjord Fremskaffe datasett til egnethetsanalyse for ulike havbruksarter Til bruk i kystsoneforvaltning og søknad om konsesjon Startet med kamskjell bunnkultur i Hordaland

Pecten maximus Arbeidet som rapporteres gjelder stort kamskjell, Pecten maximus, dyrkingsform bunnkultur Her i Norge produseres yngel for dyrking av kamskjell i klekkeri for deretter og overføres til vekstanlegg på land eller i sjø Setteskjell såes ut på havbunnen og kamskjellene går i såkalt bunnkultur eller havbeite til de når kommersiell størrelse Bildet viser stort kamskjell fra 2 mm størrelse i klekkeri , yngel i forskjellige størrelser og øverst til høyre salgsklare kamskjell. Foto: Gyda Christophersen

HAVBEITELOVEN LOV 2000-12-21 nr 118: Lov om havbeite. kartlegging av kamskjellareal – bunnkultur og havbeite HAVBEITELOVEN LOV 2000-12-21 nr 118: Lov om havbeite. FOR 2003-08-28 nr 1110: Forskrift om tildeling og drift ved havbeiteverksemd (havbeiteforskrifta). Loven fastsatt av Fiskeridepartementet Forskriften fastsatt av Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet Smitteforebyggelse og sykdom vektlagt i forskriftene § 1. Føremål        Føremålet med denne forskrifta er å medverke til at havbeite kan få ei balansert og bærekraftig utvikling og bli ei lønsam kystnæring, samt å førebyggje, avgrense og utrydde smittsam sjukdom hjå akvatiske dyr. § 2. Verkeområde        Forskrifta gjeld utsetting og gjenfangst av krepsdyr, blautdyr og pigghuder i næringsføremål (havbeite) samt smitteførebygging ved slik verksemd. LOV og FORSKRIFT kan finnes på internett http://www.lovdata.no/

HAVBEITELOVEN § 1. Formål kartlegging av kamskjellareal – bunnkultur og havbeite HAVBEITELOVEN § 1. Formål Formålet med denne lova er å bidra til at havbeite kan få ei balansert og bærekraftig utvikling og bli ei lønsam kystnæring. § 2. Virkeområde Lova gjeld utsetting og gjenfangst av krepsdyr, blautdyr og pigghuder til næringsformål (havbeite). Forskrift om tildeling og drift ved havbeiteverksemd § 7. Ufråvikelege vilkår Løyve kan berre gjevast til utsett av havbeitedyr som er stadeigne. Søkjar skal kunne dokumentere miljøtilstanden på lokaliteten. § 1. Føremål        Føremålet med denne forskrifta er å medverke til at havbeite kan få ei balansert og bærekraftig utvikling og bli ei lønsam kystnæring, samt å førebyggje, avgrense og utrydde smittsam sjukdom hjå akvatiske dyr. § 2. Verkeområde        Forskrifta gjeld utsetting og gjenfangst av krepsdyr, blautdyr og pigghuder i næringsføremål (havbeite) samt smitteførebygging ved slik verksemd. § 7. Ufråvikelege vilkår        Løyve kan ikkje bli gjeve dersom det er fare for skadelege verknader på miljø, medrekna fare for skade på det biologiske mangfaldet, økosystema eller spreiing av sjukdomar.        Løyve kan berre gjevast til utsett av havbeitedyr som er stadeigne.        Søkjar skal kunne dokumentere miljøtilstanden på lokaliteten.

hengekultur – rene skjell i bunnkultur. kartlegging av kamskjellareal – bunnkultur og havbeite Begroing i hengekultur – rene skjell i bunnkultur. Hvorfor er havbeite med kamskjell attraktivt? Funnet mest lønnsomt i Norge Når produktet er levende skjell er det av stor betydning hvordan skallet ser ut I bunnkultur holder skjellen seg rene I hengekultur er begroing et stort problem Mindre arbeidskrevende røkting Skjellene trives best i sitt rette miljø Foto: Gyda Christophersen

Kartlegge sjøbunnområder kartlegging av kamskjellareal – bunnkultur og havbeite MÅL Kartlegge sjøbunnområder egnet for havbeite med stort kamskjell Identifisere og kartfeste potensielt egnete areal Systematisere informasjon om arealene Produsere digitale datasett

AKTIVITETER Registrere og kartfeste potensielle områder kartlegging av kamskjellareal – bunnkultur og havbeite AKTIVITETER Registrere og kartfeste potensielle områder Definere kriterier for egnethet Bestemme grenseverdier for egnethetskriterier Vurdere viktighet av bruks- og verneinteresser Produsere digitale datasett Verdisette og klassifisere areal Gjennomføre GIS-analyse(r) Da arbeidet startet i Hordaland ble arbeidet konsentrert om egnete areal i forhold til kamskjellenes behov – vann og vekstparametre. Vurdering av eventuelle interessemotsetninger/konflikter var ikke en del av prosjektet, men ble i løpet av prosjektperioden funnet nødvendig å inkludere for på en fornuftig måte å kunne skille ut reelle egnete areal . Prosjektet ble derfor inndelt i to faser

PROSJEKTFASER FASE I Kartlegging av areal egnet for havbeite FASE II kartlegging av kamskjellareal – bunnkultur og havbeite PROSJEKTFASER FASE I Kartlegging av areal egnet for havbeite kriterier, grenseverdier, verdisetting, klassifisering FASE II Kartlegging av andre bruks- og verneinteresser kriterier, grenseverdier, verdisetting, konfliktsgrad, klassifisering FASE I er en kartlegging sett ut fra skjellenes behov – primært forhold som gir god vekst og overlevelse i et vannmiljø som ikke er helsefarlig. Kartleggingen av interessante bunnkulturområder basert på næringsaktører og kjentmenns egne vurderinger og lokalkunnskap og fagkunnskap om kamskjell FASE II vil identifisere egnete områder hvor det er tatt hensyn til andre konkurrerende eller overlappende bruks- og verneinteresser Et samarbeid mellom Sogn og Fjordane og Hordaland fylkeskommuner gjør det mulig å gå grundigere inn i problemstillingene i forhold til grenseverdier for grad av egnethet og vekting av andre bruks- og verneinteresser.

AKTØRER Sogn og Fjordane Fylkeskommune Hordaland Fylkeskommune kartlegging av kamskjellareal – bunnkultur og havbeite AKTØRER Sogn og Fjordane Fylkeskommune Hordaland Fylkeskommune Dyrkere og dyrkernettverk GIS konsulenter Havforskningsinstituttet Fiskeridirektoratet Fylkesmannen – miljøvernavdelinga Fylkesveterinæren (Mattilsynet) Universitetet i Bergen Samarbeid mellom flere aktører fra næring, forskning og forvaltning Representanter fra ulike etater i begge fylkene er med i det pågående arbeidet Fylkesmannens miljøvernavdeling, Fiskeridirektoratet , Fylkesveterinæren og andre er involvert Målet er å komme fram til akseptable enighet om kriterier og hvordan de skal vurderes for å klassifisere egnethet av områder Informasjonen vil være nyttig i søknadsprosessen for den enkelte søker og ved behandlingen av konsesjonssøknader

INNHENTING OG SYSTEMATISERING kartlegging av kamskjellareal – bunnkultur og havbeite INNHENTING OG SYSTEMATISERING AV INFORMASJON Inntegning av interessante områder på sjøkart Registrering av tilgjengelig informasjon i ”Fakta-ark” Navnsetting og nummerering av områdene Samling av metadata i Excel- og GIS tabell Digitalisering av kartinformasjon Utarbeidelse eller oppdatering av andre databaser Utarbeidelse av kart (tema, overlay, konflikt) GIS-analysering Inndeling av den praktiske utførelsen i kartleggingsarbeidet Innlegging i Excel-regneark valgt da dette er en type program veldig mange har tilgang til GIS programmer er derimot forbeholdt de få GIS = Geografisk Informasjons System

Til manuell registrering av potensielt egnete områder kartlegging av kamskjellareal – bunnkultur og havbeite 1. Skjema – ”Fakta-ark” Til manuell registrering av potensielt egnete områder og tilgjengelig informasjon om de disse arealene 2-sidig faktaark med forklaring benyttet til innhenting av informasjon fra dyrkere, kjentmenn eller andre Først benyttet i Hordaland I sogn og Fjordane pågår dette arbeidet Det er også utarbeidet en forklaring til punktene i skjemaet

kartlegging av kamskjellareal – bunnkultur og havbeite Interessante havbeiteareal registrert i henhold til dybdedata på sjøkart og ved bruk av dybdemodell (Utarbeidet for Hordaland av Inge Døskeland, NIVA) Databasert utvelgelse av potensielle areal ble aktuelt når digitale dybdedata ble tilgjengelig fra statens sjøkartverk for hele Hordaland Bruk av modell kan avdekke flere områder enn de som ble registrert ”for hånd” og digitalisert. De registrerte områdene er også mer nøyaktige med hensyn på dybdekriteriet – der hvor det finnes dybdedata tilgjengelig. Datakvaliteten i fylket er varierende. Områdene må verifiseres, dvs undersøkes med f. eks ROV eller ved dykking, for å være sikker på at bunnsubstrat, strømforhold etc. er egnet for dyrking av kamskjell. Graden a kvalitetssikring vil være et ressursspørsmål penger, tid, utstyr, personell Rosa = dyp 5-30 meter Orange = dyp 5-30 meter og < 10 grader helling

KLASSIFISERING AV AREAL kartlegging av kamskjellareal – bunnkultur og havbeite KLASSIFISERING AV AREAL A Særdeles godt egnet B Godt egnet C Egnethet usikker D Uegnet Nivå angir viktighet av kriterier KLASSIFISERING AV BUNNLOKALITET EGNET TIL HAVBEITE MED STORT KAMSKJELL (Pecten maximus) Mål: Tilrettelegge datasett om egnethet av areal for havbeite kamskjell til bruk i GIS analyse. Definere absolutte kriterier og grenseverdier iht. skjellenes behov Vurdere viktigheten av andre bruks- og verneinteresser for egnethet av områdene Prioritere de ulike kriteriene for inndeling i A, B, C og D områder A Særdeles godt egnet B Godt egnet C Egnethet usikker D Ikke egnet Kriteriesettene inneholder ulike parametre med grenseverdier

KLASSIFISERING iht SKJELLENES BEHOV kartlegging av kamskjellareal – bunnkultur og havbeite KLASSIFISERING iht SKJELLENES BEHOV Her er eksempel på en del kriterier foreløpig vurdert etter viktighet – vertikalt og med grenseverdier for klassifisering i A-D områder – horisontalt Listen er ikke uttømmende, og klassifiseringsarbeidet er som nevnt under arbeid. Foreløpig er det kun kriteriene i Nivå I som er fastsatt med hensyn til vekstforhold for kamskjell på bunnen De absolutte kriteriene er dyp, salinitet og bunnsubstrat

POTENSIELLE KONFLIKTER? kartlegging av kamskjellareal – bunnkultur og havbeite POTENSIELLE KONFLIKTER? ANNEN BRUK NATUR- OG MILJØ Skjellsanduttak Oppdrettsvirksomhet Fiskeri Dykking Industri Ankring/opplag Forsvarsinteresser Kabelstrekking Naturreservat Marine verneområder Friluftsliv Båtutfart Fuglevern Marine kulturminner Kommunale utslipp Kostholdsråd Eksempel på forhold som vurderes i arbeidet med å kartlegge viktighet av andre bruks- og verneinteresser De ulike interessene vil i mer eller mindre grad komme i konflikt med bunnkultur, men det er nyttig å få avklart hva som kan føre til konflikt og i hvilken grad en kan forvente konflikt En rekke aktiviteter er ikke uforenlig med havbeite Flytende merdanlegg og hengekultur vil tildels møte andre kryssende interesser enn bunnkultur

STATUS KARTLEGGING SOGN OG FJORDANE kartlegging av kamskjellareal – bunnkultur og havbeite STATUS KARTLEGGING SOGN OG FJORDANE store områder registrert fra kart i ytre kommuner Gulen, Solund, Askvoll, Fjaler, Bremanger, Hyllestad, Flora, Vågsøy og Selje mindre områder undersøkt med ROV og dykking Askvoll, Fjaler og Bremanger områdene registrert i tabell/database innhenting av dybde- og andre datasett påbegynt klassifiseringsarbeid (kriterier/konflikt) påbegynt Arbeidet påbegynt i høst – noe forsinket iht plan –men også pga usikkerhet i angrepsmåte – papir eller elktronisk Ønskelig å utføre kartleggingen på mest mulig rasjonell måte da innhenting av fakta ved feltundersøkelser er tidkrevende Utdypende informasjon om bunnområdene finnes kun registrert for et fåtall mindre områder lokalisert i Askvoll, Fjaler og Bremanger. Store områder er registrert i kommunene Gulen, Solund, Askvoll, Fjaler, Bremanger, Hyllestad, Flora, Vågsøy og Selje. Egnetheten for disse områdene er ikke kategorisert og trenger nærmere vurdering. De registrerte arealene er per 15. november registrert i en database, men er ikke digitalisert.

SPREDNING AV INFORMASJON kartlegging av kamskjellareal – bunnkultur og havbeite SPREDNING AV INFORMASJON til dyrkere til forvaltere til andre næringsutøvere til andre brukere til naturvernere OG DIALOG! Plakat presentert på Aquanor i Trondheim 2003