Brannsjefkonferansen 2005 Finn Mørch Andersen

Hva skal jeg snakke om? Strategi Omstilling i Sivilforsvaret Brannvesenenes plass i kommunenes bredskapsarbeid Barents Rescue 2005

Hva skal vi strekke oss etter? DSBs visjon: Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Strategisk plan for DSB 4. april 2017 Strategisk plan for DSB Planen forteller hvem DSB er, ansvar og målsettinger og hvordan vi skal arbeide for å nå dem Beskriver ”samfunnsoppdraget” Bygger på politiske målsettinger De viktigste faglige utfordringer

Hva kjennetegner DSB Stor bredde i oppgaver og stor kontaktflate med andre organisasjoner Lovområder med stor tyngde sterk regulering, særlig av forebyggende tiltak ”Ansvar for” teknisk redningsinnsats og skadebegrensning

DSBs samfunnsoppdrag Vi skal ha oversikt over risiko- og sårbarhetsutviklingen i samfunnet. Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Vi skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering

Nøkkelord DSBs virksomhet kan beskrives med følgende ord: Oversikt Forebygge Beredskap Håndtere

DSBs rolle ift håndtering 4. april 2017 DSBs rolle ift håndtering DSB ”eier” Sivilforsvaret DSB regulerer brannvesenene DSB påvirker redningstjenesten DSB samarbeider med beredskapsetatene og frivillige organisasjoner DSB tilbyr bistand ved katastrofer i utlandet

Strategi nr.3 - Håndtering DSB skal være en pådriver for å styrke samfunnets evne til å håndtere ulykker og kriser, samt lede og videreutvikle Sivilforsvaret som statlig forsterkningsressurs

Strategiske utsagn DSB skal: Bidra til god organisering og sektorovergripende samarbeid Bidra til god oversikt over rednings- og beredskapsressursene Utvikle øvingskonsepter som øker evnen til å håndtere store og sammensatte hendelser Stille krav slik at brannvesenene styrkes som den viktigste tekniske redningsressursen overfor et bredt spekter av hendelser Arbeide for felles alarmsentraler for nødetatene

Forts. Bidra til innføring av felles radiosamband for nødetatene (Nødnett) Videreutvikle Sivilforsvaret som en forutsigbar, fleksibel og egnet forsterkningsressurs for nødetatene og andre Gjennomføre ny styrkestruktur i Sivilforsvaret Utvikle samarbeidet mellom Sivilforsvaret og nødetatene Utvikle utdannings- og øvingskonsepter som sikrer at brann- og redningsvesen, Sivilforsvaret og andre beredskapsorganisasjoner har relevant og god kompetanse

Samarbeid på tvers blir viktigere Store hendelser med samordnet innsats har stort politisk fokus Fokus på fellesskapet i redningstjenesten Felles samband bygges ut (Nødnett) Nasjonalt ressursregister utvikles (NARRE) Initiativ for felles øvelser øker Felles nødnummer/felles alarmsentraler utredes

Sivilforsvaret Hva kan samfunnet forvente av Sivilforsvaret? Godt organisert forsterkningsressurs for nødetatene og andre - med stort volum og stor utholdenhet Inspirator og pådriver for samarbeid om beredskap God i utvikling og planlegging av øvelser Kompetent og forberedt til internasjonal humanitær innsats Enkelte spesialfunksjoner

Sivilforsvaret er i omstilling Sivilforsvaret omstilles for å være tilpasset fremtidens oppgaver Omstillingen har fokus på å være en forutsigbar, fleksibel og egnet forsterkningsressurs for nødetatene og andre Sivilforsvaret skal ha særlige forutsetninger for å forsterke innsats ved store hendelser hvor samfunnet settes på prøve

Hva er gjort? 40 kretser og 3 skoler er omdannet til 20 distrikter Fast bemanning er redusert med ca. 55 årsverk Lovendring som fastsetter at Sivilforsvarets distriktssjef er leder av Sivilforsvaret i hvert enkelt distrikt Sivilforsvarets styrkestruktur gjennomgått og vurdert

Ny styrkestruktur DSB er i ferd med å fremme forslag til ny styrkestruktur i Sivilforsvaret Hovedelementer i forslaget: Samlet styrketall reduseres fra 52300 til 16800 Styrken skal bestå av en operativ fredsstyrke på 8600 og en krigsreserve på 8200 Styrken inndeles i 3 nivåer FIG omdøpes til Sivilforsvarets innsatsgruppe Det opprettes en teknisk tung innsatsenhet i hvert distrikt

Forslag til ny styrkestruktur

ROS i kommunene Kommuneundersøkelsen i 2004: Nærmere 7 av 10 har gjennomført en ROS-analyse siste 5 år Mest innen brann og redning, helse- og sosial og vann- og avløp Nesten alle kommuner har plan for kriseledelse (97%) 8 av 10 kommuner har øvet på krisehåndtering siste 4 år

Brannvesenets rolle i ROS-arbeidet I 6 av 10 kommuner deltar brannvesenet I øvelser, ved utarbeidelse av ROS og som fagressurs/rådgiver I 5 av 10 kommuner er brannvesenet i kriseledelsen I 4 av 10 deltar brannvesenet i utarbeidelse av planer I 3 av 10 har de en opplæringsfunksjon overfor andre kommunalt ansatte Brannsjefen er beredskapsansvarlig i 1 av 10 kommuner

ROS-arbeid, beredskapsplanlegging og kriseledelse Noen viktige spørsmål: Hvorfor er ikke brannvesenene en naturlig deltaker i ROS-arbeidet i alle kommuner? Hvorfor inngår ikke brannsjefen i kommunens kriseledelse alle steder? Brannsjefen som beredskapsansvarlig??

Store ulykker/hendelser Risiko for store ulykker må reduseres gjennom forebyggende tiltak Brannvesenet må planlegge og øve også for å møte de store men sjeldne ulykkene Samarbeid med andre etater må planlegges og øves

Barents Rescue 2005 Største sivilt ledede internasjonale rednings- og beredskapsøvelse i Norge (DSB leder planleggingen – samarbeid med bl.a. Politiet) Området Nordkapp – Porsanger, 5. – 9. september Scenariet utvikler seg rundt en kompleks masseskadesituasjon på et cruiseskip og store oljeutslipp fra en oljetanker Mange aspekter – søk, redning, miljøkatastrofe, registrering og behandling av skadde, håndtering av pårørende, massemedia m.v. Ikke tilstrekkelig med lokale/nasjonale redningsressurser – bistand fra Sverige, Danmark, Finland og Russland Totalt mellom 2000 og 3000 deltakere, forventes mellom 200 og 300 besøkende Øvelsen skal bidra til å bedre kommunikasjon, koordinering og samarbeid mellom land og sivil-militære enheter, som kan bli involvert i kriser i Barentsregionen

Barents Rescue 2005 Største sivilt ledede internasjonale rednings- og beredskapsøvelse i Norge noen gang Område: Nordkapp-Porsanger Tid: 5. – 9. september (Feltøvelse) Deltakelse fra Sverige, Danmark, Finland, Russland og England Øving av søk, redning, miljøkatastrofe, registrering og behandling av skadde, håndtering av pårørende, massemedia m.v. Øvelsen skal bidra til å bedre kommunikasjon, koordinering og samarbeid mellom ulike land og mellom sivile og militære enheter, som kan bli involvert i kriser i Barentsregionen

Scenario Terroranslag mot cruiseskip som forlater Honningsvåg. Kolliderer med tankbåt som søker nødhavn Ingen terrorister om bord Masseevakuering med hundrevis av skadde/omkomne (1000 + passasjerer og mannskap) Kompleks oljevernoperasjon søkes gjennomført parallelt med SAR

Personell Totalt 2000-3000 personer deltar Militære, helsepersonell, miljømyndigheter, politi, sivilforsvar, brannvesen, mannskap på skip, frivillige organisasjoner, redningssentraler, rollespillere, etc. Personell fra departementer m.v. som deltar i varslingsøvelsen Besøkende fra en rekke land

Materielle ressurser Innsatsressurser: 12-16 helikoptre (inklusive 2 fra Sverige og 3 fra Russland) Diverse skip (3 KV-fartøyer, Sjøheimevernet, bergingsfartøyer fra Russland med mer) Diverse fly (Russisk IL 76, Orion, Hercules) Større mengde kjøretøyer av ulikt slag, diverse utstyr for dekontaminering m.v. Spillressurser: To hurtigruteskip Et tankskip (ca. 17 000 tonn)

Forventninger til brannvesenene Brannvesenene må: sterkere inn i kommunenes samlede beredskapsarbeid styrke samarbeid og samvirke med andre aktører øke fokus på håndtering av kompliserte og store innsatser drive fram interkommunale løsninger

Brannvesenene vil bli utfordret Dagens organisering og dimensjonering av brannvesen vil trolig bli utfordret ROS-analyser, oppgaveportefølje og tillit hos beslutningstakere vil bli viktigere for dimensjoneringen