Etikkprosjektet FoU - prosjekt: Utvikling av systematisk

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Advertisements

Fagdager i geriatri Når akutt sykdom oppstår hos skrøpelige eldre
Psykiske helsetjenester, etikk og tvang – foreløpige erfaringer fra en intervensjonsstudie med refleksjonsgrupper Reidar Pedersen Marit Helene Hem Bert.
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Møteplass for etisk refleksjon
AVLASTNING Melhus
Hege Rismoen Kort om Elverum kommune  innbyggere  implementerte system for IP 2005  alle fagavdelinger har et ansvar  systemkoordinator.
Etikk og samhandling FoU dag Vestfold
Ulike tilnærminger til systematisk etikkarbeid
Tilpassede helsetjenester
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten
Demens omsorg Bærum kommune
Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Veiledning av studenter
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
Etikk og brukermedvirkning
2. Lærerprofesjonens etiske plattform i et lederperspektiv
Lærerprofesjonens etiske plattform
Samstemming av medikamentlister og riktig legemiddelbruk
Kompetansesatsing For ansatte i barnehagen 2013
Etisk kompetanse er en forutsetning for kvalitet
Etiske retningslinjer for Seksjon helse og sosial
Helsefremmende arbeidsmiljø i hjemmetjenesten
FYSISK AKTIVITET FOR PERSONER MED DEMENS
Opplæring; Lov om kommunale helse – og omsorgstjenester kapittel 9:
Endringsprosess som har ført til arbeidsglede
Etikksatsing Bærum kommune
Hvilken betydning har etikksatsningen hatt? Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Avslutningsseminar for etikkprosjektet, Bærum,
Stolt og unik Liv Overaae KS nfu konferanse 4. november 2008
Klinisk etisk komité i kommunetjenesten – sykehjem
Elisabeth Gjerberg Nina Amble
HTV – konferanse Molde Rådet for sykepleieetikk.
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Et prosjekt støttet av Helsedirektoratet
Verdighet og livskvalitet hos pasienter med urinlatingsplager
Etikk i Haugesund Kommune
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
Målsetning med kurset: Presentasjon av, og trening på, verktøy og metoder til bruk for praktisk etikkarbeid og etisk refleksjon i kommunen. Målgruppe:
Samarbeid om etisk kompetanseheving.
  - Vegen fra ”Etisk refleksjon og palliasjon” til implementering av etiske refleksjonsgrupper Etikkprosjekt, Ottestad sykehjem våren 2009 – høsten.
Målsetting med kurset: Presentasjon av, og trening på, verktøy og metoder til bruk for praktisk etikkarbeid og etisk refleksjon i kommunen. Målgruppe:
Samarbeid om etisk kompetanseheving
Barnevernet i Norge – et oversiktsbilde
Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Prosjekt FUNNKe region nord Hilde Gaard, prosjektleder, Indre.
Etisk kompetanseheving Helse- og sosialetaten i Røros kommune.
Gruppeoppgave – Kort refleksjonsmodell
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
Etisk refleksjon.  Porsgrunn deltok i 1. pulje i KS sin satsing «Sammen om etisk kompetanseheving»  Prosjektleder i 20% stilling i prosjektperioden.
NAV og vår yrkesetikk. YRKESETISK GRUNNLAGSDOKUMENT Vedtatt på kongressen i 2002 Yrkesetiske prinsipper.
Startpakke for etisk refleksjon. Hva er etikk? Etikk handler om hvilke verdier og holdninger jeg har, og ikke minst; hvordan disse verdiene omsettes i.
Kvalitetskultur ”Litt bedre i dag enn i går” Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge
Serviceeklæring til pårørende i poliklinikken ved Kløveråsen Fjernundervisning i alderspsykiatri 31.januar 2006 Liv Herder spesialsykepleier Kløveråsen,
LANDSOMFATTENDE TILSYN 2015 TILSYN MED KOMMUNENS HELSE- OG OMSORGSTJENESTER TIL MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Hva er etikk Etikk er læren om moral og kan forståes som vår evne til å gi gode begrunnelser for valgene vi gjør. Dette blir spesielt viktig når vi skal.
Forberedende samtaler
Prosjekt ”Pårørende en ressurs”
Delprosjekt 3 Endring av praksis på lang sikt Siri A. Devik
PSYKISK HELSEARBEID OG RUSOMSORG
Program Kl – 9.30: Velkommen og praktisk informasjon ved Lisa Hagen Oppsummering fra 6. september 2017 (Lovverk og etikk) Kl – Introduksjon.
Etiske utfordringer i livets sluttfase
Helsepersonelloven § 4. Forsvarlighet
Kapittel 1 SAMSPILL.

Hensikt med veilederen Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling:
Utskrift av presentasjonen:

Etikkprosjektet FoU - prosjekt: Utvikling av systematisk etikkarbeid og kompetansehevning i etikk fra april 2008 til mai 2011 v/Prosjektleder Edel Johanne Børslett

Det du kan se i presentasjon Forankring Formål Tema vi tar opp Det vi tror prosjektet kan føre til Styringsgruppen Ressursgruppen Prosjektgruppen Målgruppen Metode/tiltak Fra opplæringsplan Grunnkurs i etikk Fra refleksjon til handling Etikk for fremmedspråklig Etikk ved livets slutt Etikkveilederskole Føringer for Kvalitets og Etikk utvalg Refleksjonsmodell som brukes av Seksjon for medisinsk etikk Etikk ”lønner seg”.

FORANKRING

FORANKRING KS ” Prosjekt samarbeid om etisk kompetanseheving” v/prosjektleder Kari Hesselberg KS ” Flink med Folk i første rekke” v/Gerd Andreassen Seksjon for medisinsk etikk UiO v/professor Reidun Førde BK v/ direktør Wenche Grinderud. Kvalitets- og etikkutvalget i Pleie og omsorg i BK

Formål Å styrke de ansattes og ledernes evne til å reflektere over og mestre utfordringer i arbeidshverdagen.

Tema vi tar opp Etikk på arbeidsplassen handler blant annet om å få gjøre jobben sin på en god måte. Etiske utfordringer oppstår gjerne når vi ikke kan gjøre slik vi mener vi burde ha gjort, eller når det er tvil eller uenighet om hva som er riktig eller galt. Når er det riktig å bruke tvang? Når gjør vi for lite eller for mye for pasienten? Hva er god kommunikasjon? Når er det for lite ressurser eller kompetanse? Hva kan vår arbeidsplass gjøre for å håndtere slike utfordringer på en god måte? Etikk på arbeidsplassen handler også om å være bevisst at det jeg tenker og føler påvirker det jeg gjør.

Det vi tror prosjektet kan føre til: Styrket fagmiljøet Styrket praksis Styrket omdømme

Styringsgruppen Leder: Kommunalsjef Elisabeth Vennevold Spesialkonsulent: Lise Høilund Enhetsleder i Kvalitetsenheten: Berit Skjerve Hovedtillitsvalgt NSF: Audny Fjæra Sekretær: Prosjektleder Edel Johanne Børslett

Ressursgruppa Kvalitetsenheten i PLO Spesialrådgiver /prest: Gerhard Heilmann Enhetsleder: Berit Skjerve Spesialrådgiver: Edel Johanne Børslett Seksjon fra medisinsk Etikk ved UiO v/ (SME) Forsker/sykepleier: Lillian Lillemoen Filisof/lege: Reidar Pedersen.

Prosjektgruppen En representant fra hvert tjenestested som er med i prosjektet. Se nedenfor. Ressursgruppa Representantene fra seksjon for medisinsk etikk Uio Prosjektleder

Målgruppe i bolig med service Belset bolig med service Fagkonsulent Hilde Marit Holgado 48 brukere i bolig med service og 18 brukere i nærområdet. 26 årsverk ca 45 ansatte fra 8 nasjoner

Målgruppe i hjemmesykepleien Blommenholm arbeidslag Fagkonsulent Irene Husebø 164 brukere som bor hjemme 32 årsverk, ca 15 nasjoner Gir nattjeneste for hele kommunen

Målgruppe i institusjon Dønski bo og behandlingssenter Fagutviklingsykepleier: Myleen Malveda 87 beboere 100 årsverk ca 34 nasjoner

Målgruppe i institusjon Solbakken bo og behandlingssenter Avd. sykepleier Birgitte Strømmnes 88 beboere 96 årsverk, mellom 15- 20 nasjoner.

Målgruppe i miljøarbeidertjenesten Toppen arbeidslag Vernepleier Lars Markhus 8 voksne brukere med utviklingshemming bor i egne leiligheter 2 brukere som er skoleelever og trenger avlastning 11 årsverk 28 ansatte fra 9 nasjoner

Målgruppe totalt 5 tjenestesteder – tverrsnitt av kommunens tjenestetilbud Ca 410 brukere + hele kommunens nattjeneste Ca 265 årsverk Flerkulturelle arbeidsplasser fra 5 til 34 forskjellige nasjoner.

Metodikk/ tiltak Spørreundersøkelse gjennomført i 2008 av Seksjon for medisinsk etikk UiO på tjenestestedene som er med i prosjektet Spørreundersøkelse blant brukerne gjennomføres i 2009 Tilpasset undervisning Kurs for etikkveiledere Utvikling av refleksjonsarenaer på tjenestestedene Kvalitets- og etikk utvalg Evaluering av prosjektet

Fra opplæringsplan i PLO   OPPLÆRINGSPLAN FOR PLEIE OG OMSORG VÅREN 2009

Sentrale holdninger og verdier i forhold til: 2.17 Grunnkurs i etikk Etisk kompetansebygging 1: INNHOLD: Sentrale holdninger og verdier i forhold til: 1) meg selv som etisk aktør 2) brukeren / beboeren 3) kollegaer/arbeidslaget 4) pårørende Kurset er inndelt i fire deler og går over fire samlinger på 2 timer eller to samlinger på 4 timer.

Etisk kompetansebygging 2: Fra refleksjon til handling. Oppfølging / eller påbygning til grunnkurset eller annet etter avtale. METODE / ØVELSE: Analysere verdier i korte ”case” fra egen praksis. Bruke den etiske refleksjonsmodellen som løsningsforsøk

2.22 Etikk for fremmedspråklige MÅL: Fremme kulturforståelse og tilnærmet lik forståelse av det etiske språket. INNHOLD: Gjennom dialog, erfaringsdeling og refleksjon belyses holdninger og verdier i pleie- og omsorgstjenesten. MÅLGRUPPE: Fagutdannet pleie- og omsorgspersonell som trenger mer tid og trening for å forstå det etiske språket. TID: 6 timer fordelt på 2 samlinger Kontakt: Gerhard Heilmann

2.2.3 Etikk ved livets slutt Trygghet - Respekt - Verdighet MÅL: Styrking av den enkeltes yrkesetiske kompetanse i forhold til etiske dilemma ved livets slutt INNHOLD: Sentrale holdninger og verdier som er relevante i døds - pleie. Refleksjon rundt etiske dilemma i forhold til behandlingsavslutning med utgangspunkt i ny nasjonal veileder for beslutninger om livs - forlengende behandling hos alvorlig syke og døende. MÅLGRUPPE: Helsepersonell som pleier og behandler døende pasienter TID 2 timer etter avtale STED: Det enkelte arbeidssted Kontakt: Gerhard Heilmann

Etikkveilederskolen Oppstart februar 2009 Mål Etter kurset skal deltakerne være trygg nok til å lede etisk refleksjonsgrupper på tjenestestedet. Innhold: 1 ”teori” samling pr mnd. ( 5 samlinger våren 2009) Ukentlige øvelser i å lede refleksjonsgrupper på tjenestestedet med loggskriving Veiledning og koveileder

Etikkveilederskolen forts. Krav til deltakerne Gjennomført grunnkurset i etikk v/ Gerhard Heilmann Ha interesse for etikk Ingen krav til fagutdanning Vi har 22 deltaker fra målgruppen på 1.kurs

Utfordringer Nå alle med opplæring og informasjon? Døgnkontinuerlig drift med turnusarbeide Turn over Flerkulturelle arbeidsplasser Vikarer Ekstravakter. Prioritere tid til etisk refleksjon Andre arbeidsoppgaver som bare må gjøres.

Eksempel på føringer for KE- utvalg KE - utvalget skal i sitt arbeid med etiske utfordringer og avviksmeldinger alltid legge til grunn en vurdering om helsehjelp er gitt i tråd med god praksis. Dette er en føring som samsvarer med Helsetilsynets anbefalinger for kvalitetsarbeid. For å vurdere hva som er god praksis trenger man etisk refleksjon og denne føringen vil derfor stimulere etikkarbeidet i utvalget. Dersom utvalget i motsatt fall kun skal vurdere om helsehjelpen er uforsvarlig eller ”god nok” står en i fare for å sikte for lavt, med risikoen om å tråkke over grensen til hva som ikke er forsvarlig praksis. Medlemmer av KE utvalget skal ha skolering i etikk og etisk refleksjon, og flest mulig av medlemmene (minimum halvparten) bør være rekruttert blant etikk - veiledere på tjenestestedet. Alle, ansatte, pasienter/brukere og pårørende, kan fremme saker inn til det lokale KE utvalg.

SMS’s modell for refleksjon presentert på Kvalitetsdagen 05.02.09 Fakta Involverte partner Verdier på spill Jus Handllings-alternativ

Sykepleiens Smartpris 2008 fra Innovasjon Norge Vi vant Sykepleiens Smartpris 2008 fra Innovasjon Norge Etikk-satsning lønner seg - også økonomisk!