Bakgrunnsdata DESEP studien Sverre Bergh, Forsker Alderspsykiatrisk Forskningssenter SIHF Sanderud

Hvem er inkludert? 234 pasienter screenet, 145 pasienter inkludert. 18 på antipsykotika, 127 på antidepressiva. 5 pasienter med en måling (Kun baseline) 40 pasienter med to til fire målinger 51 pasienter med fem målinger (25 uker) 49 pasienter aktiv i studien nå Drop out så langt på 26,8 % (antidepressiva) og 50,0 % (antipsykotika) Inkludert fra 52 sykehjem

Bakgrunnsvariabler 19 pasienter Alder: mean 82,7 år, range 54 - 95 år

Bakgrunnsvariabler forts. Siste MMS: Mean 15.6, range 8 - 24. Antall psykofarmaka: Mean 2.58, range 0 – 6.

NPI Sum over 5 besøk

NPI Sum per enkeltperson

UPDRS Sum over 5 besøk

SIB ved inklusjon og avslutning

Cornell Sum over 5 besøk

Konklusjon Innsamlede data så langt er av god kvalitet. Flesteparten av pasientene har to eller flere målinger. Forverring hos enkeltpasienter, noen avbryter studien mens noen blir bedre.

Utredning og medikamentell behandling av APSD Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF

Hva er APSD? Alle Pleiernes Store Drøm? APSD – Atferdsmessige og Psykologiske Symptomer ved Demens (Eng BPSD) Vanskelig atferd Problematisk atferd Utfordrende atferd Tilleggssymptomer ved demens Nevropsykiatriske Symptomer Forskjellig fra de kognitive symptomer Hukommelse, orientering, oppmerksomhet, problemløsing

Atferds- og Psykologiske Symptomer ved demens Depresjon Angst Hallusinasjoner Vrangforestillinger Illusjoner Personlighetsendringer ATFERDS SYMPTOMER Tilbaketrekking Passivitet og apati Initiativløshet Rastløshet Irritabilitet, aggresjon Repeterende handlinger Roping Forandret døgnrytme Endrede matvaner, spising

APSD og demensgrad Mild (%) Moderat (%) Alvorlig (%) Vrangforestillinger 15,2 25,4 28,0 * Hallusinasjoner 6,9 10,4 21,5 * Depresjon/dysfori 20,3 22,4 23,7 Angst 17,2 21,8 25,7 Oppstemthet/eufori 5,6 7,1 6,0 Agitasjon/aggresjon 18,1 24,4 33,3 * Apati/likegyldighet 15,9 18,6 45,7 * Manglende hemninger 13,3 22,9 24,3 * Irritabilitet/labilitet 25,9 26,9 33,2 Avvikende motoriske atferd 11,6 16,3 29,5 * Minst ett symptom 54,5 69,7 83,6 * Selbæk et al, IJGP 2006 * signifikant forskjell

APSD endrer seg over tid! Alle tall er i prosent (%) 2 år prev-alens Til stede 1 x 2 x 3 x 4 x 5 x Vrangforestillinger 48,2 31,3 11,1 3,0 4,0 Hallusinasjoner 20,1 5,1 1,0 2,0 Depresjon/dysfori 56,8 18,2 21,2 6,1 7,1 Angst 42,7 22,2 17,2 Søvnproblemer 34,2 20,2 10,1 Apati 78,4 19,2 9,1 13,1 12,1 Aalten P et al. IJGP 2005

Utredning av APSD Utrede/klargjøre demensdiagnosen Utelukke somatisk sykdom Systematisere APSD symptomene Kartlegge omfanget av APSD Gjennomgå pasientens medisinliste

Demenssykdommer De fire store Alzheimer Sykdom Vaskulær demens Frontotemporallapps Demens Lewy Body Demens (EM Bislett 1976, f.v. Amund Sjøbrend, Jan Egil Storholt, Kay Stenshjemmet og Sten Stensen)

Demens kan behandles!

APSD og demenssykdommer Alzheimer Sykdom Vrangforestillinger, apati, depresjon, angst Vaskulær demens Depresjon, angst Frontotemporal demens Hemningsløshet, likegladhet, redusert sosial dømmekraft, aggresjon, apati, depresjon eller mani Lewy Body demens Syns hallusinasjoner, depresjon,

NPI - Bakgrunn Utviklet av J. L. Cummings et al i 1994. Evaluerer nevropsykiatriske symptomer, også kalt Atferds- og Psykiske Symptomer ved Demens (APSD) 12 items. Strukturert intervju med omsorgsgiver, screening- spørsmål for å avklare om symptomet er tilstede oversatt av Dag Aarsland www.legeforeningen.no/asset/35471/1/35471_1.pdf. Vurdering av symptomets alvorlighet og frekvens, og belastningen omsorgsgiver opplever. Vurdering av APSD siste 4 uker.

NPI - De forskjellige items Vrangforestillinger Hallusinasjoner Agitasjon/aggresjon Depresjon/dysfori Angst Oppstemthet/eufori Apati/likegyldighet Manglende hemninger Irritabilitet/labilitet Avvikende motoriske atferd Søvn Appetitt/spiseforstyrrelser

Bruk av medisiner på sykehjem Ref. Selbæk et al, 2006

Bivirkninger Alle medikamenter gir bivirkninger. Antidepressiva: Mage/tarm. Balanseproblemer. Ekstra Pyramidale Symptomer. Antipsykotika: Parkinsonisme. Trøtthet. Ødemer. Luftveis/lungeinfeksjoner. Nedsatt kognisjon. Økt dødelighet, ved cerebro-vaskulære hendelser. OBS! Inntil nylig bare undersøkt opp til 6-12 uker! Statens Legemiddelverk anbefaler prøveseponering av antipsykotika etter tre måneder.

APSD – Tiltak - Medisiner Generelt: Prøveseponere medisiner pasienten bruker Start low, go slow….and keep going! Evaluere effekten Kolinesterasehemmere Aricept, Reminyl, Exelon Førstevalg ved hallusinasjoner ved Alzheimer Sykdom og Levy Body Demens

Haldol og APSD Cochrane review, 2005, 5 inkluderte studier Reduksjon av aggresjon Ingen effekt på agitasjon Ingen forskjell i drop-out mellom gruppene

Atypiske antipsykotika Cochrane review, 2006, 16 inkluderte studier Risperdal: Signifikant bedring på aggresjon og psykoser behandling, spes. i sykehjem Zyprexa: Signifikant bedring aggresjon Seroquel: Inkonklusive resultater Data var for få til å analysere kognisjon Risperdal og Zyprexa behandlede pasienter hadde økt frekvens av hjerneslag

Antipsykotika - Oppsummering Flere bivirkninger, som må vurderes mot effekt. Få av dem har indikasjonen APSD. Fare for hjerneblødning hos pasienter med demens. Evt. Risperdal ved psykoser eller aggresjon. Ikke til folk med Lewy Body demens eller Demens ved Parkinson sykdom Cipramil er eneste SSRI som har vist effekt på agitasjon hos pasienter med demens Cipramil har samme effekt på agitasjon og psykose som Risperdal, men færre bivirkninger. (Pollock 2007)

Benzodiazepiner Effekt Angstdempende Trøtthet Nedsatt hukommelse Krampedempende Muskelavslappende Paradoksale effekter Allosterisk påvirkning, dvs. forsterker hverandre Benzodiazepiner Alkohol Barbiturater Imovane Stillnoch

Benzodiazepiner (Bzd) Langtidsbruk av Bzd øker risikoen for demens (Wu et al, 2009) Benzodiazepiner svekker hukommelsen hos friske frivillige testpersoner Hva da med eldre personer med demens? Nærmest lineær økning av halveringstid fra 40 års alder Tendens til akkumulering Økt serumkonsentrasjon Eldre mer sensitive for bivirkninger og utvikler mindre toleranse Eldre mer sensitive for seponeringssyndrom

Halveringstid beroligende medisiner Generisk navn Absorpsjons- hastighet Plasmahalveringstid, timer   Preparat Biologisk aktiv(e) metabolitt(er) Alprazolam Middels rask 12–15 Buspiron Rask 2–11 ca. 9 Diazepam 20–100 35–200 Flunitrazepam Relativ rask 20–30 30 Klonazepam 20–50 – Nitrazepam 15–40 Oksazepam Relativ langsom 5–15 Zaleplon 1 Zopiklon 3,5–6 Zolpidem 1–4

Beroligende medisiner Flere studier viser bare marginalt bedre effekt av Benzodiazepiner enn placebo ved APSD Beroligende Ved angst. Oxazepam (Alopam og Sobril). Sovemedisiner Imovane eller Stillnoct. Remeron eller Tolvon ved depresjon. Evt. Sobril/Alopam.

Medikamentell behandling av APSD – Oppsummering Vis forsiktighet ! Det er lov å forsøke medikamentell behandling…. om dere lover å seponere hvis det ikke virker  Ved depressivitet: SSRI Ved aggresjon eller psykoser: Risperdal Ved søvnløshet: Stilnoct eller Imovane Ved søvnløshet og depressivitet: Tolvon eller Remeron.

Google søk: APSD Beregnet på helsepersonell Medikamentell behandling av APSD Vel så viktig som å legge til medikamenter, er å ta de bort. Har man en alvorlig demens, bør man skånes fra medikamenter så langt som mulig. Medisinlisten bør bli gått gjennom kritisk, og all ikke-livsviktig medisin bør tas bort. Det finnes ikke en universell ”bli-snill-og-grei pille”. Ved såkalt psykotiske symptomer, det vil si plagsomme vrangforestillinger eller hallusinasjoner, kan det være grunn til å gjøre et behandlingsforsøk med medisiner av typen ”nevroleptika”. Demensmedisiner kan også være et alternativ. Ved overveiende depressive symptomer kan man prøve behandling med antidepressiva. Medikamentell behandling skal ses på som et forsøk, og effekten bør jevnlig vurderes og revurderes, og da helst med en eller annen form for anerkjente vurderingsskalaer. Studier viser at det er helt ufarlig å ta bort beroligende medisiner hos demente, selv om de har brukt de over lang tid, og at det til og med kan forbedre pasientenes atferd.

Depresjon ved demens? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF

Psykologiske Symptomer ved demens Depresjon Angst Hallusinasjoner Vrangforestillinger Illusjoner Personlighetsendringer

Hvor mange eldre i samfunnet har depresjon? Utvalg Antall studier Depresjon totalt Alvorlig depresjon Sykehjem 8 32 % (5-62) 5 % (1-10) Totalbefolkningen - unntatt sykehjem 31 13 % (2-39) 2 % (0-6) Allmennpraksis 6 18 % (8-36) 12 % (1-22) Sykehus 10 31 % (5-58) 14 % (4-26) Totalt 55 19 % (2-62) 6 % (0-26) Rosenvinge, Tidsskr Nor Legeforen 7, 2003; 123: 928-9.

Hvor mange eldre får antidepressiva? % Alle aldre 6,0 0 – 9 år 0,01 10 – 19 år 0,7 20 – 29 år 4,0 30 – 39 år 5,8 40 – 49 år 7,7 50 – 59 år 9,3 60 – 69 år 9,5 70 – 79 år 11,1 80 – 89 år 13,3 90+ 11,0 reseptregisteret.no 2007 Antall brukere av antidepressiva per 1000 innbyggere

Deprimerte 90-åringer på pilletoppen Først publisert: 04.02.08  Deprimerte 90-åringer på pilletoppen Eldre i 80-90-årsalderen tar mest piller mot depresjon her i landet, viser tall fra Folkehelseinstituttet. Bruken av antidepressiva øker proporsjonalt med alderen, og når en absolutt topp for 80-90-åringer, viser tall fra reseptregisteret til Folkehelseinstituttet. Over 13 prosent i aldersgruppen 80-90 år svelger piller mot depresjon. Tallene gjelder for hjemmeboende eldre. På sykehjem bruker over 40 prosent av pasientene antidepressiva, ifølge studier som er gjort av psykiater Geir Selbekk ved Sykehuset Innlandet. Han er bekymret. – Det er leit at eldre ikke har noe alternativ til pillene. Undersøkelsene mine viser at denne gruppen ikke får tilbud om psykoterapeutisk behandling på lik linje med yngre mennesker. De blir helt neglisjert. Sammen med narkomane utgjør de gruppen som faller utenfor i samfunnet, sier Selbekk til Vårt Land. Han tror saken handler om neglisjering av de eldre. – Den psykiske helsetjenesten definerer eldre ut av sitt ansvarsområde. Hjemmetjenesten har ikke kompetansen som skal til for å hjelpe dem, og dermed diskrimineres de eldre, sier Selbekk. Han tror bruken av antidepressiva ville gått betydelig ned dersom de eldre hadde fått samme tilbud om psykoterapi som yngre mennesker. (© NTB)

Sammenhengen mellom depresjon og demens Skille mellom early onset og late onset depresjon. Early onset depresjon er en risikofaktor for demens senere i livet Late onset depresjon kan være en prodromalfase for demens. Innsikt i egen demenssykdom er ikke risikofaktor! Ikke sammenheng med grad av demenssykdommen! Svikt i noradrenalinsystemet og serotoninsystemet!

Årsaker til depresjon hos eldre? Hjerneforandringer? Sosial endret situasjon? Neurotransmittorer? Er ikke SSRI virksomt fordi andre neurotransmittorer også er inne i bildet? Har alle eldre med depresjonsdiagnose, depresjon? Hvor mange av de eldre som ikke har depresjonsdiagnose, har depresjon? Studier indikerer at vi bare oppdager 35-40 % av de eldre som har depresjon Skal depresjon behandles likt hos eldre som hos yngre?

Forekomst av depresjon hos somatisk syke – noen eksempler Pasienter i dialyse: 20-30 % depresjon Kimmel PL: Psychosocial factors in dialysis patients. Kidney Int 2001;1599.1613 Etter hjerneslag: 54 % hadde en episode av minst mild depressiv karakter ila 18 mnd. Depresjonen var en kronisk tilstand. Berg et al. Post stroke depression: an 18 month follow-up. Stroke; 2003 Jan; 34(1):138-43 Norske tall: Omtrent hver tredje pasient med somatisk sykdom har depresjon, angst eller begge. Stordal E et al. Anxiety and depression in individuals with somatic health problems, the HUNT study, Scand J of Primary Health Care; 21:3, 136-141, 2003

Hvilke symptomer endrer seg signifikant over tid ift alvorlighet? Aalten P et al. IJGP 2005

Antidepressiva versus placebo hos eldre med depresjon Wilson et al, Cochrane Database 2001 Oppsummerer 17 RCT studier. Trisykliske antidepressiva: 245 aktiv behandling, 223 placebo Peto OR 0.32 (0.21 – 0.47) SSRI: 365 aktiv behandling, 372 placebo Peto OR 0.51 (0.36 – 0.72) MAO inhibitors: 58 aktiv behandling, 63 placebo Peto OR 0.17 (0.07 – 0.39)

Antidepressiva versus placebo hos eldre med depresjon Wilson et al, Cochrane 2001 HOVEDKONKLUSJON: TCA, SSRI og MAOI er effektive i behandlingen av eldre pasienter, hjemmeboende og på institusjon Minst 6 ukers behandling er nødvendig for å få effekt OBS! Bivirkningsprofil.

Forskjellige typer antidepressiva hos eldre med depresjon Mottram et al., Cochrane Database 2006 32 studier ble inkludert i studien Sammenlignet SSRI og TCA, i forhold til effekt, bivirkninger og prosent avsluttede behandlinger. Skilte mellom klassiske TCA (Serotex, Anafranil, Imipramin) og TCA relaterte antidepressiva (Tolvon og Remeron)

Forskjellige typer antidepressiva hos eldre med depresjon Mottram et al., Cochrane Database 2006 Konklusjon: Alle typer antidepressiva var like effektive TCA relaterte antidepressiva og SSRI var like i forhold til bivirkninger og antall pasienter som måtte avslutte behandlingen. Klassiske TCA hadde høyere bivirkningsprofil og høyere andel avbrutte behandlinger sammenlignet med SSRI og TCA relaterte antidepressiva

Venlafaxine (Efexor) vs. SSRI og TCA ved alvorlig depresjon Bauer et al, Eur Arch Psychiatry Clin Neurosci. 2009 Venlafaxine gir større response- og remission rate enn alle tilgjengelige SSRI Venlafaxine er minst like godt som tricycliske antidepressiva Venlafaxine hadde lik drop-out rate som SSRI, mens tricycliske antidepressiva hadde høyere drop-out rate enn både Venlafaxine og SSRI

Depresjon ved demens 5 – 80 % av pas. med demens Vanligst ved vaskulær demens og Parkinson sykdom Vanlige symptomer ved depresjon uten demens: Nedstemthet, selvmordstanker, søvnløshet, initiativløshet, passivitet, indre uro, nedsatt energi, nedsatt lyst/glede

Depresjon -2 Symptomer på depresjon ved demens: Irritabilitet, emosjonell inkontinens, passivitet, aggressivitet Psykologiske faktorer ved demens: Motløshet over egne kognitive evner og prestasjoner Biologiske faktorer ved demens: Reduksjon av Adrenalin og Serotonin i hjernen

Diagnostisering av depresjon ved demens. Kan være vanskelig. Nedsatt kognitiv funksjon kan være en følge av depresjonen. Apati, passivitet og tristhet kan være symptomer på demens sykdommen. I hvilken rekkefølge oppstår symptomene? Gjelder andre diagnostiske kriterier for depresjon hos pasienter med demens?

Provisional Diagnostic Criteria for Depression of Alzheimer Disease Olin JT, Schneider LS et al. Am J Geriatr Psychiatry 10:2, March-April 2002

Depresjon Utredning: Anamnese, observasjoner, samtale med pårørende GDS – Geriatrisk Depresjons Skala 30 Ja/Nei spørsmål, ”Ja” på >11 indikerer depresjon Intervju av pasienten Eks.: Synes De at Deres egen situasjon er håpløs? Cornell’s skala for depresjon Bygger på observasjoner fra personalet Kan brukes ved alvorlig demens Cut off på 13 for alvorlig depresjon? Norsk studie til Maria Barca: Cut Off på 7/8 poeng for depresjon

Depresjon eller demens? Tidligere depresjonsepisoder - ++ Rask utvikling Bekymring for egen situasjon -/+ Søvnproblemer Språkvansker Apraksi/ viseo-konstruktive problemer

Depresjon - behandling Medikamentell behandling: Antidepressiva (SSRI, SNRI, TCA) Stemningsstabiliserende medisiner Start low, go slow ECT – Elektrokonvulsiv Behandling God effekt, få bivirkninger, tolereres godt Psykologisk behandling Samtaleterapi av støttende karakter Miljøterapi og aktivering

Placebokontrollerte studier med antidepressiva ved demens og depresjon. Reifler et al 1989 n=28 imipramine = placebo Nyth et al 1992 og 94 n=98/29 citalopram > placebo Roth et al 1996, n=694 moclobemid > placebo Petracca et al 1996 n=21 clomipramine > placebo Magai et al 2000 n=31 sertralin = placebo Petracca et al, 2001 n=41 fluoxetin = placebo Lyketsos et al 2003 n=44 sertralin > placebo V. Cunha et al 2007 n=31 venlafaxin = placebo STUDIENE ER EN SALIG BLANDING AV MEDIKAMENTER UTVALGSSTØRRELSER MÅLEINSTRUMENTER DEMENSTYPER DEPRESJONSTYPER

Antidepressiva for å behandle depresjon hos pasienter med demens Cochrane Reviews, Bains J et al., Issue 4 2002 Inkluderte 7 studier: Resultater/konklusjon: Svake bevis for at antidepressiva er effektive ved depresjon og demens. Signifikant færre bivirkninger i placebogruppen. Stor mangel på forskning på området.

Thompson et al, Canadian J Psych 2007 Evaluerte 5 studier: De andre studiene ble ekskludert av forskjellige grunner. Resultater: Response: OR 2,32 (1,04 - 5,16), NNT 5. Remission: OR 2,75 (1,13 – 6,65), NNT 5. Ingen forskjeller i drop-out pga bivirkninger. Man kan ikke skille effekten mellom klasser av antidepressiva eller alvorlighet av depresjonen. TCA gir nedsatt kognisjon.

GOBST – Hva er igjen når evidens mangler? Good Old Boys Sitting at the Table.

Depression in Alzheimer Disease Overview and Treatment Alvorlig depresjon og Alzheimer demens: Citalopram > placebo Sertralin > placebo Moclobemid > placebo Clomipramin > placebo Imipramin = placebo Fluoxetin = placebo Mild depresjon og Alzheimer Demens: Sertralin = placebo. Citalopram = placebo. Fluoxetin = placebo. Depresjon og andre demensformer: Ingen data finnes. Lyketsos & Olin; Biol Psychiatry, 2002

Oppsummering av behandling av depresjon hos eldre Med demens Sprikende resultater. SSRI og trisykliske antidepressiva kan ha effekt ved Alzheimer sykdom, og særlig ved alvorlig demens. Uten demens Både SSRI, trisykliske antidepressiva og MAO-hemmere er mer effektiv enn placebo. SSRI og trisykliske antidepressiva er like effektive, men klassiske antidepressiva har flere bivirkninger.

Smerter og pasienter med demens Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk forskningssenter Sykehuset Innlandet HF

Hva er smerte? Definisjon av smerte: Smerte er subjektiv ubehagelig, sensorisk og emosjonell opplevelse som er utløst av en vevsskade eller potensiell vevsskade Subjektiv opplevelse, må kunne oppleves og formidles Definisjon av smerte ved demens: Smerte er en ubehagelig subjektiv opplevelse som kan formidles til andre enten ved hjelp av selvrapportering dersom det er mulig, eller gjennom forskjellige former for smerterelatert atferd

Akutt eller kronisk smerte? Akutt smerte Forsvarsmekanisme, unngå skade Kronisk smerte Kontinuerlig eller intermitterende smerte i mer enn tre måneder Uten åpenbar mening fysiologisk

Smerter blir lettere kroniske hos eldre Eldre har mindre plastisitet og forlenget dysfunksjon av nerveceller etter traumer og inflammasjon Dette øker muligheten for å utvikle kroniske smerter

Epidemiologi Smerte generelt er vanlig i alle lag av befolkningen: 19 % av personer over 18 år har langvarig alvorlig smerte (> 5 på 10 punkts visuell skala) til enhver tid 25 til 80 % av eldre > 65 år har smerteplager 45 til 85 % av beboere på sykehjem, bofellesskap el. har smerter daglig

Smertefysiologi Vevsskade smerte (nociceptiv smerte) Etter skade i vevet Kulde, varme, trykk, kjemisk stimuli Nevropatisk smerte Etter skade i nervevev. Stikkende, sviende, elektriske støt Økt sensibilitet, nedsatt førlighet, økt førlighet Eldre føler smerter sterkere enn yngre, da de har dårligere evne til å dempe smerte Manglende sentral modulering

Hvilke sykdommer gir smerter? Muskelskjelett sykdommer Kreft Hjerte- karsykdommer Nevrologiske sykdommer Parkinson Infeksjonssykdommer

Smerteanalyse Somatisk undersøkelse Observasjon av bevegelsesmønster Nevrologisk undersøkelse CT + blodprøver? Smerteanamnese Hvor gjør det vondt? Når gjør det vondt? Hvor vondt gjør det og på hvilken måte? Tidligere forsøkt behandling? Kompliserende faktorer? Rusmisbruk eller psykiatri?

Samarbeid med pårørende Viktig, da de har kjennskap til pasientens vanlige funksjon Husk! Pårørendes rapporter er objektive, akkurat som helsepersonalets Helsepersonalet undervurderer pasientens smerte (Horgas & Dunn, 2001; Cohen-Mansfield & Creedon, 2002) Familiemedlemmer overvurderer pasientens smerter (Cohen-Mansfield & Creedon, 2002; Nygaard & Jarland, 2005)

Smertemåling Til gamle og unge, særlig ved akutt smerte Visual Analogue Scale, VAS Numerical Rating Scale, NRS Til eldre med demens MOBID 2 (Mobilization-Observation-Behavior-Intensity-Dementia Pain Scale)  Doloplus 2 (Har grenseverdi på 5 poeng av 30, men begrunnelsen for grenseverdien er uklar) Checklist of Nonverbal Pain Indicators, CNPI Alle smerteskala kan gi utslag ved andre symptomer enn smerte Validiteten for de tre siste er moderat

Smerter og atferdssymptomer hos personer med demens

Hvor flinke er vi til å behandle smerte hos eldre? Pasienter med AD fikk 1/3 av morfindosen til pasienter uten AD etter hoftekirurgi Morris et al, J Pain Sympt Manage, 2000 33% av pasienter med AD fikk riktig og tilstrekkelig smertebehandling, mot 64 % av personer uten demens Scherder et al, Alzh Disease Assoc Disorders 1997

Ikke-farmakologisk behandling TENS, Transcutant Elektrisk Nervestimulering Kan utprøves av fysioterapeut Akupunktur God effekt særlig ved akutte muskelskjelettsmerter Perifer eller spinal elektrisk stimulering (SCS eller DCS) er god og kostnadseffektiv smertelindring, ved Ischemiske smerter Nevropatisk smerte Hjelpemidler og tilrettelegging øker livskvalitet og bevegelighet Samtaleterapi (kognitiv terapi, mindfullness og flere) øker livskvaliteten og evnen til å leve med smerten

Farmakologisk behandling, hvilke alternativer finnes? Rene smertemedisiner Paracetamol, NSAID, opioider Antidepressiva SSRI Amitryptelin Gabapentine

Buprenorfin Finnes som ukesplaster Minste dose er 5 µg/time Sterk opioid, men i minste dose tolereres det godt av eldre Ingen interaksjon med SSRI Kan gis til nyresyke Plaster er generelt bra behandling hvis pasienten ikke kan drikke eller spise