Juristenes fagdager (for offentlig sektor) 15-16.10.2009 Oslo kommune Kommuneadvokaten Juristenes fagdager (for offentlig sektor) 15-16.10.2009 Følger av systemsvikt I: Erstatning når systemet svikter Advokat Pål Dalene, Kommuneadvokaten, Oslo kommune

INNLEDNING 2. ANSVARSGRUNNLAG 3. TYPETILFELLE 3.1 Redningsvirksomhet 3.2 Tilsynsmyndighet 3.3 Skolevesen 3.4 Barnevern 3.5 Transportvirksomhet 3.6 Diverse 4. BILLIGHETSERSTATNING

Skille etter rolle: Privatrettslig Forvaltningsmyndighet enkeltvedtak tilsyn sørvis Begge deler Skille på grunnlag av Manglende regelverk Manglende etterlevelse av regelverk

2.1 Ansvar for uaktsomhet/forsett (culpa) 2. ANSVARSGRUNNLAGENE 2.1 Ansvar for uaktsomhet/forsett (culpa) må foreligge rettsstrid (objektive vurderingen av culpa) subjektivt vilkår - unnskyldningsregler Arbeidsgiveransvaret § 2-1 gjelder også anonyme og kumulative feil Organansvar – må foreligge for å kunne kreve oppreisning etter skl § 3-2, krav om grov uaktsomhet. (Gjelder de øverste styringsorganene i stat og kommune)

§ 2-1. (arbeidsgivers ansvar for arbeidstaker.) Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt. Ansvaret omfatter ikke skade som skyldes at arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet. 2. Med arbeidsgiver menes her det offentlige og enhver annen som i eller utenfor ervervsvirksomhet har noen i sin tjeneste. 3. Med arbeidstaker menes enhver som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgivers tjeneste, unntatt verv som tillitsvalgt i annet foretak. Like med arbeidstaker regnes ombud i offentlig virksomhet, befal og menige under militærtjeneste og andre under pålagt tjenestegjøring for det offentlige, samt innsatte, pasienter e.l. som deltar i arbeidsvirksomhet i kriminalomsorgens anstalter, i helseinstitusjoner e.l.

2.2 Ulovfestet objektivt ansvar Ansvar uten hensyn til uaktsomhet Stadig, typisk og ekstraordinær risiko (herunder uforsvarlig ordning, teknisk svikt) Tilknytningskrav: Krav om nær tilknytning for den som ikke er eier/innehaver, HR-2009-1931-A Nordsjødykkerne Eksempel på objektivt ansvar for det offentlige Rt 1960 side 841: Vaksinedommen-bivirkninger Rt 1970 side 1192: Epileptikerdommen- radiator på celle (3-2 for objektivt ansvar) Rt 2000 side 388: Manglende vindussikring på psykiatrisk sykehus

2.3 Ansvar etter spesiallovgivning Lov om offentlige anskaffelser § 10 ”Ved brudd på denne lov eller forskrift gitt i medhold av loven, har saksøker krav på erstatning for det tap han har lidt som følge av bruddet” Negativ kontraktsinteresse: Utgangspunkt lovfestet objektivt ansvar, leverandør får dekket utgiftene til deltaglese Positiv kontraktsinteresse: Klar sannsynlighetsovervekt for at leverandør ville fått kontrakt - Rt 2001 side 1062 (Nucleus) Skyldkrav: Rt 2001 side 1062 ”For å kunne kreve erstatning for den positive kontraktsinteressen, måtte fylkeskommunen kunne klandres for å ha begått en vesentlig feil.” Rt-2008-1705 ”…må det være en viss åpning for at rettsvillfarelse kan frita for ansvar for positiv kontraktsinteresse.”

Vannressursloven § 47 (erstatningsansvar)     Tiltakshaveren kan bli ansvarlig etter alminnelige erstatningsregler ved overtredelse av §§ 5 første ledd og 46 første ledd. Tiltakshaveren er ansvarlig uten hensyn til skyld a)for skade eller ulempe fra vassdragstiltak som skyldes feil eller mangler ved tiltakets utførelse etter § 5 annet og tredje ledd eller tiltakets vedlikehold etter § 37 første ledd eller i forbindelse med brudd på konsesjonsplikten etter § 8 eller vilkår i konsesjon etter § 26; b)for skade eller ulempe på eiendom eller rettigheter fra et konsesjonsgitt vassdragstiltak; c)for skade eller ulempe på eiendom eller rettighet ved nedlegging av et vassdragsanlegg, 2 jf. § 41; d)for skade fra vannledninger eller vanntunneler; e)for skade som skyldes motorisert ferdsel eller fløting i vassdraget; f)når det ellers følger av alminnelige erstatningsregler.

3.1 Redningsvirksomhet (sørvisvirksomhet) TYPETILFELLER 3.1 Redningsvirksomhet (sørvisvirksomhet) TOSLO-2002-6405 LB-2003-14832 - RG-2005-196 Saken gjaldt foretaksstraff og krav fra etterlatte om erstatning og oppreisning Kommunen nektet å vedta forelegg på kr 1 mill Siktelser mot 6 tjenestemenn frafalt Granskningsrapport fra DBE

Resultat av forsøk på minnelig ordning i h t internt regelverk om billighetserstatning – dvs full erstatning for utgifter mot frafallelse av øvrige krav

Forelegg for overtredelse av straffeloven § 48 a jf brannvernloven § 36, jf § 7 og § 8 første ledd b), jf forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen § 4-5 første ledd jf § 4-7 første ledd: ”I tiden forut for torsdag 8. januar 1998 i Oslo sørget ikke Oslo kommune for at brannordningen ved Oslo brann- og redningsetat var tilstrekkelig organisert, ved at alarmsentralen manglet tilstrekkelige rutiner for mottak av melding om brann og samtale med melder, ved at det manglet tilstrekkelige rutiner for sambandsvaktens videreformidling til utrykningsbiler på vei til og på brannstedet av blant annet beskrivelse av nødstedte og den/deres lokalisasjon, samt at det manglet tilstrekkelige rutiner for loggføring ved alarmsentralen.”

TOSLO-2002-6405 – vurdering etter skl § 2-1 ”Retten finner at operatørene på brannvesenets alarmsentral ved brannen i Selvbyggerveien 8 handlet kritikkverdig og derved uaktsomt ved mottak og videreformidling av flere av brannmeldingene fra Selvbyggerveien 8 - herunder meldingen fra B” ”Retten må derfor legge til grunn at det ikke er årsakssammenheng mellom uaktsomheten i alarmsentralen og Bs død. Slik årsakssammenheng er et grunnvilkår for full erstatning.” ”Ved at retten er kommet til at brannvesenets handlinger eller unnlatte handlinger ikke har vært medvirkende årsak til B s død, er grunnvilkåret for oppreisning ikke til stede…” ”Dog finner retten at det var de kritikkverdige forholdene på alarmsentralen som gjorde at A engasjerte advokat. Det er derved årsakssammenheng mellom alarm-sentralens uaktsomhet og hennes advokatutgifter… kr 212.839…”

Oppslag etter at kommunen ble frifunnet i straffesaken

As anførsler: LB-2003-14832 - RG-2005-196 ”A har i det vesentlige gjort gjeldende at tingrettens vurdering av ansvarsgrunnlaget er riktig. Det er tale om mangeler ved mottak, registrering og formidling av nødmeldinger både generelt og konkret i forhold til B. Disse manglene utgjorde en systemsvikt, slik som det er beskrevet av representantene fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Direktoratet for Brann- og eksplosjonsvern (tidligere DBE)..... …..Kommunens erstatningsansvar kan forankres enten i det nevnte organansvar eller i arbeidsgiveransvaret for operatørene i alarmsentralen og for den ansvarlige brannmester på skadestedet, jf lovens § 2-1.”

Lagmannsrettens vurdering i straffesaken ”Så lenge hverken tilsynsmyndigheten DBE eller departementet har ansett det som nødvendig eller ønskelig at rutiner for utføring av konkrete oppgaver - for eksempel for alarmsentraloperatører - innenfor brannvernet skulle være en del av brannordningen, synes det lite naturlig å innfortolke i lovens krav til brannordning et krav om slike rutiner og spesifikke krav til innholdet i dem, som i tilfelle brudd på rutinene skulle kunne føre til straffeansvar for kommunen. En slik lovforståelse er også betenkelig ut fra legalitetskravet i strafferetten.”

”Lagmannsretten tar ikke bestemt stilling til spørsmålet om det foreligger grunnlag for det ansvaret A gjør gjeldende mot kommunen. Det bemerkes imidlertid at grov uaktsomhet - som er et vilkår for oppreisning - i hvert fall ikke foreligger. Grunnen til at lagmannsretten ikke går nærmere inn på ansvarsgrunnlaget er at den ikke kan se at det foreligger tilstrekkelig sannsynliggjøring av årsakssammenheng mellom de forhold som kommunen og dens ansatte bebreides for og Bs død.” Tingrettens omkostningsavgjørelse endret, omkostninger ikke tilkjent

3.2 Tilsynsmyndighet (m m) HR-2009-1931-A Nordsjødykkerne Dykkere skadet i oljevirksomheten i Nordsjøen krevde erstatning. Tidligere fått erstatning gjennom offentlige og private ordninger på 3-4 mill kr Statens tilknytning: tilsynsmyndighet, konsesjonsgiver, forretningsmessig tilknytning, skatt/avgift, grunneier Anført både objektivt og subjektivt ansvarsgrunnlag (manglende regelverk/organisering/praktisering) Dykkerne anførte bl a svikt hos tilsynsmyndighetene Arbeidstilsynet frem til 1978 og deretter Oljedirektoratet TOSLO-2005-28758-3 – dykkerne tilkjent mellom3-6,5 mill kr ut fra at det forelå objektivt ansvar

HRs vurderinger: Objektivt ansvar- tilknytning (76) Jeg er enig i at disse forhold illustrerer statens vidtgående kontroll med oljevirksomheten. Dette er ikke overraskende hensett til virksomhetens omfang og samfunnsmessige betydning. Derimot har kontrollen begrenset vekt ved en erstatningsrettslig tilknytningsvurdering…… (81) Etter mitt syn har en slik kombinasjon av kontroll- og prevensjonssynspunkter større vekt i forhold til arbeidsgiveransvaret. Ved kravet om tilknytning ved det objektive ansvar må det holdes fast ved at det å stille vilkår og føre kontroll er prinsipielt forskjellig fra å drive for egen regning og risiko. Det ville innebære en betydelig utvidelse av det ulovfestede objektive ansvar om de momenter som er anført av dykkerne, samlet sett utgjør tilstrekkelig tilknytning.

85) Min konklusjon blir etter dette at de forhold dykkerne har anført, hverken enkeltvis eller samlet skaper en tilstrekkelig nær tilknytning mellom staten og den skadevoldende virksomhet til at det kan ilegges ansvar etter det ulovfestede objektive ansvar. Det er nok så at staten har engasjert seg sterkt i petroleumsvirksomheten. Men det innebærer ingen prinsipiell forskjell sammenlignet med en rekke andre samfunnsområder. Hva særlig gjelder dykkevirksomheten, er statens engasjementet begrenset til tilsyn og kontroll. Dette er ikke i seg selv noen nær tilknytning, og skiller seg ikke fra annen statlig tilsyns- og kontrollvirksomhet.

HRs vurderinger av ansvar på subjektivt grunnlag: (90) På bakgrunn av de hensyn som er fremhevet i rettspraksis, er det etter mitt syn ikke grunnlag for å anvende en mild aktsomhetsnorm i forhold til Arbeidstilsynets og senere Oljedirektoratets tillatelser til å utføre dykking. Dykkeselskapene måtte etter forskriftene fremlegge en plan for dykkingen. Det var så det offentliges oppgave å ta standpunkt til om den kunne gjennomføres på forsvarlig vis, eller om det burde gis avslag eller eventuelt kreves endring. Myndighetene var aktivt inne i saksbehandlingen og kunne forhindre at den enkelte dykkeoperasjon fant sted.

Vedrørende mangelfullt regelverk (97) Det er mulig at 1978-forskriftene burde ha vært vedtatt tidligere, og at dykkerorganisasjonenes synspunkter burde vært reflektert i større grad. Men en slik generell kritikk av reglene - som synes å ligge bak deler av dykkernes anførsler - kan klarligvis ikke føre til ansvar. I likhet med lagmannsretten legger jeg vekt på at Norge var det første land etter Storbritannia som innførte regler om dykking til havs, mens USA vedtok regler i 1981 og Danmark i 1995. Lagmannsretten har videre funnet at regelverket før 1978-forskriftene ble vedtatt, ikke var dårligere enn

Organisering - overprøver ikke budsjettmessige avveininger, en person som var ansatt til å føre tilsyn frem til 1978. (99) Praktiseringen (100-129) Dispensasjonspraksis - det ble gitt dispensasjon hvis alle de berørte interesser, herunder dykkerne og deres representanter aksepterte det – vurdert etter datidens kjennskap til skadevirkninger Inspeksjoner Kvalifikasjonskrav for dykkere Utstyr..”et ansvar for myndighetene må i tilfelle begrunnes i at utilfredsstillende forhold var kjent uten at de grep inn..” Testdykk

Fra lagmannsrettens dom – LB-2007-159206-2 Bevilgninger ”Stortingets vurdering og avgjørelse av hvorledes statens midler skal disponeres, må også anses som rettslig uangripelig, jf. Utkast med motiver til lov om statens og kommunenes erstatningsansvar (1958) side 20. Domstolene kan da ikke overprøve innholdet i de lov- og bevilgningsvedtak som blir fattet - heller ikke som ledd i en erstatningssak - så lenge vedtakene er grunnlovsmessige og innenfor statens konvensjonsforpliktelser”

Mangelfullt regelverk ”…En rekke av dykkernes anførsler er i realiteten kritikk mot regelverket og bevilgningene. Dette gjelder anførslene om at regelverket var utilstrekkelig, uoversiktlig og dårlig samordnet, at arbeidsmiljøloven eller tilsvarende regler burde vært innført for Nordsjødykkingen,…….      Forsvarligheten av petroleumslovgivningen kan diskuteres som all annen lovgivning. At dykkernes krav om regelendringer ikke alltid førte frem, kan ikke påføre staten noe erstatningsansvar…”

Konklusjoner: Svikt som tilsynsmyndighet/kontrollmyndighet – i utgangspunktet krav om culpa for å kunne kreve erstatning (arbeidsgiveransvar eller organansvar) Bedømmelsen av de krav som med rimelighet kan stilles til tjenesten eller virksomheten må gjøres ut fra de dagjeldende oppfatningene av risikoen – objektiv systemsvikt ikke erstatningsgrunnlag Domstolene tilbakeholdne med å overprøve bevilgninger og regelverk

3.3 Mangelfull undervisning Frifinnende dommer ansvarsgrunnlag/årsakssammenheng LA-1993-86: Kommune og stat saksøkt for feilplassering i spesialskole og unnlatt omsorgsovertakelse LB-1998-1828: spesifikke skrivevansker LB-2007-139239: dysleksi og ADHD LF-1996-109: undervisningsfravær LF-2005-12285 – RG-2006-321: mobbing, ansvarsgrunnlag, ikke øk tap LF-2007-33293: ADHD LF-2007-143911: betydelig skolefravær LG-2005-174264: store generelle lærevansker

Frifinnelse på grunn av foreldelse (NB! Lovendring 2004 20-årsregelen i § 9 gjelder for skade voldt på person under 18 år og krav som ikke var foreldet pr 01.07.2004) LA-1997-113: Sandefjord, 3-års regelen (u) LG-2005-54994: Bergen, 20-års regelen (u/b)

RG 1997 s 560 Frostating lagmannsrett: Dyslektiker/jusstudent tilkjent kr 200.000,- for forsinket skolegang Dysleksi ikke oppdaget i grunnskolen Ankemotparten anførte at det forelå systemfeil

Anførsler fra kommunen Problem i 1-3 klasse, men fremgang registrert Større problem i engelsk muntlig enn skriftlig i 4 klasse Konsentrasjonsproblem, spesielt i 5. og 6. klasse Barneskolen mente han var på tilfredsstillende nivå, ikke behov for ytterligere oppfølging, ungdomsskole ikke varslet Ungdomsskolen mente hans problem kunne løses i klassen, tolærersystem Dysleksi ikke oppdaget på barne- eller ungdomsskolen Dysleksi heller ikke oppdaget i vidergående Ikke ansvarsgrunnlag Ikke årssakssammenheng – vist til øvrige forhold

”Hovedspørsmålet i saken er om de problemer som A hadde i grunnskolen var av en slik karakter at dette foranlediget at han fikk spesialundervisning, og om eventuelt manglende opplæring kan tilbakeføres til uaktsomhet fra noen arbeidstakere i kommunen.” ”Grunnskoleloven er en såkalt rettighetslov.”

” ..I denne aktsomhetsvurderingen må man ta utgangspunkt i hvilke lese- og skrivevansker som A hadde, mulighetene for at disse ble oppdaget, og i tilfelle hvilken form for spesialopplegg som eventuelt kunne iverksettes. Dette må sammenholdes med de tekniske, faglige og økonomiske rammer som på den tiden forelå - i det hele tatt hvilke totale ressurser som grunnskolen hadde. Dette vil ha betydning for hvilke krav en elev med rimelighet kan stille til skolens tjenester.        Som et ledd i aktsomhetsvurderingen etter skades-erstatningsloven § 2-1 kan domstolene overprøve det skjønn som skoleforvaltningen utøver. Ved en slik overprøving er det imidlertid gode grunner for at det bør utvises noe tilbakeholdenhet for å tilsidesette skjønnet, og at dette forbeholdes kun de klare tilfeller.”

Ansvarsgrunnlag: ”Lagmannsretten finner etter dette at det er grunn til å rette bebreidelse mot skolens ledelse for at det ikke ble iverksatt spesielle tiltak for å bøte på As lese- og skrivevansker, eller at ikke ytterligere undersøkelser ble foretatt med sikte på å avdekke de nærmere årsakene til hans problemer. Som det fremgår ovenfor ble As problemer ytterligere forsterket under ungdomsskolen. Senest på dette tidspunkt burde skolen ha foretatt en henvisning av ham, enten til pedagogiskpsykologisk tjeneste (P.P.-tjenesten) eller til skolens logoped. Det er på det rene at det i ungdomsskolen ble foretatt en individuell vurdering av de enkelte elevene. Dette viser at skolen også på den tid hadde et system som skulle fange opp elever med problemer av ulik karakter.”

Årsakssammenheng ”Opplysninger fra logoped Bardahl gir inntrykk av at det var godt med timeressurser på Rosenborg ungdomsskole da A gikk der. I tillegg hadde skolen både logoped og annen spesiallærer. Hvis As vansker hadde vært fokusert/tatt på alvor, hadde skolen et svært godt hjelpeapparat å stille med. En logoped ville ikke bare ha kunnet hjelpe A direkte med vanskene ved å trene dårlig fungerende lese- og stavestrategier og påvirke ham til å ta kommenterende strategier i bruk, men ville også kunne ha veiledet med tanke på tilrettelegging for øvrig.”

LF-2003-506 Jente født 1984. Erstatning på kr 300.000 for mangelfull undervisning – ADHD og ADD diagnose ikke oppdaget i grunnskolen, derimot satt inn dysleksirettede tiltak. Sammensatt sak; omsorgsovertakelse, rusmisbruk, droppet ut av skolen i 8 klasse Krav om økonomisk kompensasjon for skolens og PP-tjenestens forsømmelse, tre-fire års forsinkelse Anført at det forelå ansvar for anonyme og kummulative feil

”Spesialundervisning gis etter en sakkyndig vurdering, slik at de aktuelle elevene i likhet med alle andre får opplæring i samsvar med sine evner og forutsetninger. De aktuelle sakkyndige er skoleverkets spesialpedagogiske tjeneste, kalt den pedagogisk - psykologiske tjeneste (PPT), samt det kommunale helsevesen. Skolen henviser vanligvis til PPT, som eventuelt henviser videre. Systemet må forutsette at skolen i hvert fall må gi tilbakemelding hvis de foreslåtte og iverksatte tiltak ikke fører til det ønskede resultat, og at det utredes med tanke på andre årsaker. Slik vil så vel skole som PTT og kommunal helsetjeneste samlet sett ha ansvar for videre henvisning og utredning hvis omstendighetene tilsier det.”

”Den informasjonen de aktuelle kommunale tjenester hadde om A fra barneskolen, burde sammen med hennes atferd i begynnelsen av ungdomsskoletrinnet, utgjort et tilstrekkelig samlet grunnlag for PPT til å straks henvise henne til utredning for ADHD tidlig i 1998. Lagmannsretten ser det slik at det utgjør en erstatningsbetingende systemfeil at skoleverket og PPT ikke greide å fange opp helheten i As situasjon.”

Årsakssammenheng ”Selv om flere av de løsninger som tidvis ble valgt for henne i skolesituasjonen fra barneskolen av, hadde riktig innretning, var det ingen helhetlig løsning av overordnet karakter som skapte en langsiktig og varig klar struktur og forutsigbarhet. Lagmannsretten er av den oppfatning at bevisførselen og de tre sakkyndiges forklaringer, har sannsynliggjort at slike tiltak kombinert med mulig ritalinbehandling, ville ha ført til en forbedring av As skolegang og ført henne inn på et mer konstruktivt spor, og at dette ville ha vært mulig fra åttende klasse om oppfølging av symptomene hadde skjedd slik det er beskrevet ovenfor.”

Erstatningsutmåling ”Lagmannsretten er enig med tingretten, dens premisser i dommen på side 20, når det gjelder utmålingen av erstatningen. Kommunen har understreket at det skal utmåles erstatning etter et konkret skjønn, og at det ikke skal benyttes en « standarderstatning ». Men rettspraksis på liknende områder, for eksempel i dysleksisaker er preget av den usikkerheten man står overfor i slike tilfeller, og det er vanskelig å fastslå konkret det aktuelle tap. Det har derfor utviklet seg en erstatningsutmåling som ligger i et leie rundt 250.000-300.000 kroner, se f.eks. Borgarting lagmannsretts dom i sakene nr LB-2002-3045 og LB-2002-3046 A/01 og Trondheim tingretts dom i sak nr 02-00264 A.”

LG-1995-205 30 år gammel kvinne tilkjent kr 160000,- i erstatning av kommunen for mangelfull grunnskoleundervisning etter skl §2-1. Staten frifunnet. Hun hadde vanskelig familiebakgrunn og store sosiale problemer som kommunen mente var årsak til manglende læring. Lagmannsretten mente skolen burde ha oppdaget bl.a. at hun hadde dysleksi og pliktet å tilpasse undervisningen til det. Erstatningen ble fastsatt til antatt inntektstap m.v. i den tid hun nå trengte for å tilegne seg kunnskap på grunnskolenivå. ”Nå er det vanskelig å peke på noe bestemt sted i kommunen svikten er, og hvem som burde ha handlet annerledes, men det er heller ikke nødvendig, idet lagmannsretten mener det iallfall er ansvar for s.k. anonyme og kumulative feil. Hovedsvakheten er som nevnt unnlatelse ved at man i for stor grad baserte seg på tidligere diagnoser uten at det har vært tilstrekkelig fortløpende vurdering av om utviklingen viste at det var grunn til å stille spørsmål ved riktigheten av dem”

LE-2006-50447 STIKKORD: Erstatning, kommune, vedlikehold m m, internkontroll. Skadeserstatningsloven § 2-1. SAMMENDRAG:En kommune, som hadde lånt ut gymsalen ved en av kommunens skoler til et lokalt idrettslag, ble pålagt ansvar etter skadeserstatningsloven § 2-1 for skade som et medlem av idrettslaget ble påført ved fall fra turnringer som løsnet under bruk. Kommunen kunne etter lagmannsrettens mening bebreides for manglende vedlikehold og oppfølging, samt manglende rutiner i den forbindelse, og for manglende rutiner for internkontroll.

Internkontrollforskriften:   ”Lagmannsretten finner også at kommunen kan bebreides for ikke å ha nødvendige rutiner for internkontroll, noe som førte til at svakheter ved utstyret ikke ble fanget opp. Det er opplyst at barnehagen hadde erfaringer med at kjettingen kunne løsne i visse situasjoner. Barnehagens ansatte er knyttet til skolen, og eventuelle internkontrollrutiner hvor skolens ledelse stiller spørsmål til de ansatte om bruksforhold, for eksempel i gymsalen, ville mest sannsynlig ha medført at barnehagens erfaringer kom kommunen for øret. ” Internkontrollforskriften: §4. Plikt til internkontroll §5. Innholdet i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Krav til dokumentasjon

3.4 Svikt i barnevernet Rt 2003 side 1468 Erstatningskrav begrunnet i unnlatt omsorgsovertakelse. Kommunen frifunnet, kommunen ved barnevernsnemnda ikke uaktsom ved ikke å overta omsorgen skl § 2-1 vurdering. Forelå heller ikke årsakssammenheng mellom unnlatt omsorgsovertakelse og schizofreni

Premiss 37 – henvisning til forarbeidene: ”Ved iverksettelsen av slike tiltak vil det offentlige gjennom sine forskjellige organer bli stillet overfor en rekke vurderinger og avgjørelser av særdeles innviklet og ømfintlig karakter. Avgjørelser som blant annet kan medføre vidtgående inngrep i enkeltpersoners handle- og bevegelsesfrihet. At det ved disse vurderinger og avgjørelser kan tenkes foretatt feilgrep er utvilsomt. Dermed er det også utvilsomt at man kan bli presentert for spørsmålet om feilgrepene er uforsvarlig eller ikke.”

Frifinnelse på grunnlag av foreldelse (NB! Lovendring 2004 20-årsregelen i § 9 gjelder for skade voldt på person under 18 år og krav som ikke var foreldet pr 01.07.2004) LG-2005-54994: Bergen, 20-års regelen (u/b) LF-2006-45778: Trondheim, 20-års regelen (b) LB-2007-97034-RG-2008-295: Porsgrunn,20-år(b) LG-2007-4335: Bergen, 20-års regelen (b) LB-2009-40619: X, 3-års regelen (b)

Frifinnende dommer- ansvar/årsakssaksammenheng LB-2005-7412: overgrep etter tilbakeføring LF-1999-425: både undervisning og unnlatt omsorgsovertakelse LE-2006-13098: unnlatt omsorgsovertakelse LG-2008-157149: unnlatt omsorgsovertakelse, ikke ansvar eller årsakssammenheng

LA-2008-63291 Kommune dømt til å betale kr 1,851 mill i erstatning for unnlatt inngripen – skl § 2-1 Enighet om at oppvektsforholdene for gutt født i 1970 var årsak til 100 pst arbeidsuførhet I hjemmet: bl a psykisk og fysisk vold, alkoholisme, seksuelt misbruk. Lensmannsbetjent som kom for å forkynne promilledom ble truet med gevær Sosialsjef/sosialstyre hadde kjennskap til dårlig økonomi, vanskeligheter i hjemmet, alkoholproblem (sosialsjef truet med våpen av far?). Andre i kommunen også kjennskap

Kommunen anførte bl a: Ikke uaktsomme forhold Ikke årsakssammenheng mellom evt erstatningsbetingende unnlatelse og skade Skade oppsto tidlig i barndommen Undersøkelser ville ikke ha avdekket forholdene

Lagmannsrettens vurderinger Ansvarsgrunnlag: Sosialsjefens/sosialstyrets kjennskap 1980/81 burde medført undersøkelser Årsakssammenheng Undersøkelsessak ville ha avdekket forholdene Overveiende sannsynlig at resultat ville blitt endret omsorgsbase – enten at mor og far skilte lag eller omsorgsovertakelse Ville ikke vært for sent å gripe inn da gutten var 10-11 år

LA-2004-2277 Jente født 1974 tilkjent erstatning på kr 50.000 etter skl 3-2 (menerstatning) grunnet omsorgsovertakelse ikke ble iversatt tidligere, vanskjøtsel og mishandling fra mors side. Ikke organansvar fordi det ikke forelå grov uaktsomhet hos sosialsjef eller barnevernsnemnd Sosialkontorets rutiner sviktende: henvendelser 1982-1984 ikke notert/arkivert – forelå ikke når undersøkelsessak ble iverksatt 1984 – betydning for videre fremdrift i saken. Ikke dokumenterte opplysninger om hva sosialkontoret foretok mellom 1984-86 utover økonomisk støtte. Foreligger klanderverdig passivitet i strid med forsvarlig saksbehandling – kommunen bebreides for vanskjøtsel i en periode på 1,5 år

3.5 Transportsektoren Rt-1984-466 NSB-Kvigedommen Ansvar for ikke å følge egne forskrifter Fire kviger som beitet lovlig i utmark kom inn på jernbanelinjen gjennom en grind ved en privat planovergang og som var etterlatt åpen. Den etablerte ordning med grind som måtte åpnes og lukkes ved passering av linjen, var ikke uforsvarlig. Men jernbanen hadde ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp sine egne forskrifter for planoverganger, Trykk 426, punkt 20 fra 1975, hvoretter linjepersonalet skal påse at de bruksberettigedes plikt til å lukke grinder og andre stengsler blir overholdt.

Ansvarsgrunnlag ”Trykk 426, punkt 20, fra 1975, skal linjepersonalet påse at de bruksberettigedes plikt til å lukke grinder og andre stengsler blir overholdt. Det heter her: « Hvis de bruksberettigede ikke overholder denne plikten, skal forholdet påtales overfor vedkommende. Ved gjentatt forsømmelse skal forholdet rapporteres til distriktssjefen. » Denne bestemmelse gjelder også for linjevisitøren…. …Jeg må konstatere at det foreligger brudd på forskriftene. Det er erkjent at grindene ofte stod åpne, og at dette aldri har vært påtalt overfor den bruksberettigede eller rapportert til distriktssjefen. Det må således kunne konstateres at det på begge disse punkter foreligger brudd på forskriftene”

Årsakssammenheng ”Det er imidlertid anført av jernbanen at det ikke foreligger årsakssammenheng mellom en eventuell uaktsom unnlatelse og ulykken. Den ville ha hendt selv om jernbanen hadde påtalt forholdet overfor den bruksberettigede og innberetning til distriktssjefen var blitt sendt. Til dette skal jeg bemerke at det selvsagt ikke kan føres bevis for at ulykken i så fall ikke ville ha hendt, og det er også vanskelig å vite hvor sterkt redusert risikoen for ulykker ville ha blitt. Men jeg finner at den usikkerhet som her må herske, må gå ut over jernbanen, som har utvist den klanderverdige passivitet….”

3.6 Diverse Rt 1981 side 312: (Hepatittdommen) Ikke uforsvarlig ordning at sosialkontor ikke varslet tannlege om smittefare Rt 1990 side 768: (HIV-smittedommen) Ikke grunnlag for å bebreide helsemyndighetene for å ha handlet for sent med hensyn til informasjon til blodgivertjenesten og blodgiverne Rt 2005 side 1050: (Jordmordommen) Organiseringen av jordmortjenesten var ikke årsak til at sykdommen ikke ble oppdaget Rt 2006 side 1519: Trygdekontors prioritering. Staten ansvarlig for prioriteringssvikt; dykker gikk glipp av privat erstatning fordi trygdekontorets vedtak kom for sent. (Kun vurdering av saksbehandler Bs aktsomhet ?)

BILLIGHETSERSTATNING Rapport av 2005 fra granskningsutvalg nedsatt av fylkesmannen i Oslo og Akerhus om barneverninstitusjoner benyttet av Oslo kommune, gransking av overgrep, omsorgssvikt, tilsyn og tvangsplasseringer. Tilsvarende i andre kommuner Barnevernsnemndas gjennom sine tilsynskomiteer sviktet som tilsyn etter bvl § 13 og sos.dep. Rundskriv av 1954 Fylkesmann og Sosialdepartement sviktet som overtilsyn etter bvl § 15 – i praksis ikke utøvet overtilsyn

Brev fra Barne- og likestillingsdepartementet v/statsråden til familie- og kulturkomiteen, datert 13. januar 2009 Dokument nr 8:17 (2008-2009) - om å be regjeringen ta de nødvendige skritt for å sørge for at staten ikke påberoper seg foreldelse ved søksmål fra tidligere barnehjemsbarn mv. ”Jeg vil avslutningsvis presisere at foreldelsesspørsmålet vil bli konkret vurdert i hver enkelt sak som måtte bli reist mot staten. Den omtalte merknaden fra komiteen vil inngå som et sentralt moment i beslutningsgrunnlaget. Spørsmålet om staten skal påberope foreldelse i disse sakene vil også alltid bli vurdert i tråd med den "forsiktighetslinjen" som gjelder for staten, slik justisministeren redegjorde for i sitt svar til justiskomiteen vedrørende forslaget om endring i foreldelsesloven i forbindelse med barnehjemsakene”

1 309 søknader om vederlag fra tidligere barnehjemsbarn 16.02.2009 Oslo kommune har mottatt til sammen 1 309 søknader om vederlag fra tidligere barnehjemsbarn. 496 av disse søknadene ble mottatt i 2008. Vederlagsordningen for tidligere barnehjemsbarn i Oslo kommune trådte i kraft 15.09.2006. Søknadsfristen for å søke vederlag gikk ut 15. september 2008. Vederlagsutvalgets årsberetning for 2008 viser at 496 søknader ble sendt kommunen i fjor. Totalt har det kommet inn 1 309 søknader siden ordningen ble etablert. Vederlagsutvalget har så langt behandlet 974 søknader, hvorav 378 i fjor. Det gjenstår dermed 335 søknader til behandling. I perioden 2006-2008 har kommunen innvilget totalt 450 millioner kroner i vederlag, hvorav 154 millioner i 2008.