Fiskeri og havbruksnæringens Landsforening Havbruksnæringens utvikling med vekt på kompetansebehov innen videregående opplæring Fiskeri og havbruksnæringens Landsforening Hans Inge Algrøy Regionsjef

FHL Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforening: Oslo, Bergen, Ålesund,Trondheim, Bodø og Tromsø Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) er en landsomfattende næringspolitisk arbeidsgiverorganisasjon som organiserer mer enn 500 medlemsbedrifter med ca. 8.000 ansatte Havbruk og Fiskeindustri 3 regionlag; Vestnorsk Havbrukslag, Midtnorsk Havbrukslag og Nordnorsk Havbrukslag

Akvakulturhistorien 1970: Regnbueørret Produksjon:640 tonn Innenlandsmarkedet 55 oppdrettsanlegg, små bedrifter 2007: Atlantisk laks og regnbueørret Produksjon 750.000 tonn Verdensmarkedet 900 sjøkonsesjoner, store bedrifter In the fifties and sixties people tried to grow Rainbow trout “the European way”, i.e. in fresh water ponds, and in portion size (200-500 grams). This never became a success in Norway, and many people had to leave the business. Fish diseases, technology and water quality were problems facing the fish farmers. Ministry of Agriculture was responsible for providing veterinary service, and as early as 1967 they employed a veterinary especially in charge of fish diseases. In 1968 we got the “Fish Disease Act” which purpose was to prevent, control or eradicate diseases in freshwater fish. This was very important for the future development of aquaculture, because the central authorities through the Ministry of Agriculture then took on the overall responsibility for prevention and control of fish diseases. In the late sixties/early seventies some pioneers tried to farm salmon in seawater. First by pumping seawater into onshore dams and tanks, later the idea about sea cages was born.

Verdikjeden

Naturlige fortrinn Villaksbestand Kunnskap om klekking Rent vann Lang kyst med muligheter for lokalisering Gunstige temperaturer for laks og ørret Godt utbygd infrastruktur Tilgang til råvarer særlig forråstoff.

Vår visjon – avakultur og miljø Akvakulturprodukt skal spises og foretrekkes av konsumentene Akvakulturindustrien i Norge skal fremstå og oppfattes av myndigheter og konsumenter som bærekraftig og med minst mulig påvirkning av omkringliggende miljø

Fiskehelse- frisk fisk uten bruk av antibiotika

Arbeidsområder Nærings- og handelspolitikk forvaltning produksjon Statistikk og prognoser Fiskehelse Miljøspørsmål Kvalitet og mattrygghet Kystsoneforvaltning FoU Utdanning og rekruttering Informasjon og PR Internasjonalt samarbeide Markedsføring og eksport

I verdikjeden/ produksjonen Rogn Settefisk Matfisk Slakteri Salg Administrasjon / støttefunksjoner Fiskehelse Økonomi / regnskap IT Personal Kvalitet Leverandørindustrien Fôr Vaksiner Teknologi (utstyr, styringssystemer) Emballasje Logistikk / transport Finans Finansiering Forsikring Annet Forskning (genetikk, vaksiner, organisasjon) Offentlig forvaltning (Fiskeridirektoratet, departementet) Næringens organisasjoner Det er ikke bare her du finner norsk oppdrettsnæring! Norsk havbruk er en industriklynge som har behov for personer med kompetanse innenfor alle områder av næringen

Hva er det framtidige kompetansebehovet Område Fremtidige kompetansekrav ”Økonomikyndig biolog, godt vant med praktisk arbeid” Akademisk bakgrunn Vant med praktisk arbeid Ser helhet i verdikjeden På jakt etter læring og forbedringer Fleksibel, mobil Ledelse/ administrasjon Drift Salg Høyskole/universitetsutdanning Biologi Teknologi Kvalitet Prosess (slakteri) Økonomi Ledelse Praktisk erfaring fra oppdrett (settefisk, matfisk, slakteri, salg) Praktisk erfaring fra oppdrett (settefisk, matfisk, slakteri) Høyskole / universitet Markedsføring

Utlyste ledige stillinger en tilfeldig dag

Kravet til kompetanse Kravet til kompetanse øker hele tiden i det kunnskapsbaserte samfunnet vi lever i. Det er viktig at det er god balanse mellom næringens kompetansebehov og det offentliges tilbud gjennom utdanning. Det er også viktig at det offentlige utdanningssystemet evner å se inn i fremtiden og se bedriftenes fremtidlige behov, da det å endre på utdanningssystemet er tidkrevende prosesser. MEN: Næringen selv må melde inn sine fremtidige behov.

Kompetansebehov i norsk fiskeri- og havbruksnæring Sammenlignet med landbruksnæringen ble utdanningssystemet for fiskeri- og havbruksnæringen etablert sent. Fiskeri- og havbruksnæringen har tradisjonelt vært basert på erfaringsbasert kunnskap, men etter hvert har utdanningssystemet fått en viktigere og viktigere rolle med hensyn til rekrutteringen til næringen. Det har de senere årene blitt etablert flere utdanningstilbud i videregående skole med mulighet for å ta fagbrev innen fiskerifagene. For fiskeindustri har vi restaurant og matfag (VG1) og matfag (VG2) og videre fiskehandler eller sjømatfaget (VG3). For havbruk har vi Naturbruk, med overgang til aquakultur eller fiske og fangst. Også på høyskole- og universitetsnivå har det eksistert utdanningstilbud i mange år. Det er alltid en utfordring å få til et godt samarbeid mellom det offentlige utdanningssystemet og en næring som har vært utviklet med utgangspunkt i erfaringsbasert kunnskap. Opplæringskontorene for fiskerifag spiller her en nøkkelrolle.

Situasjonen Antall årsverk og antall sysselsatte reduseres i alle deler av næringen i takt med automatiseringen, mens verdiskapingen og omsetning øker. Antall elever som velger fiskerifag i videregående skole er kraftig redusert de siste årene og det samme gjelder antall lærlinger som søker om læreplass med utgangspunkt i skoleverket. Antall elever som samlet sett søker relevante fiskeri- og havbruksutdanninger ved universiteter og høyskoler har vært stabilt på ca 500 elever pr år de siste tre årene. Imidlertid har antall søkere til høyskoleutdanningene avtatt, mens antall søkere til universitetsutdanningene har økt.

Næringen konkurrerer om arbeidskraft med andre næringer og særlig gjelder dette for nøkkelstillinger som er sertifikatpliktig eller stiller andre krav til formell kompetanse. Generelt er det størst problemer med rekruttering i områder langt fra de største byene. Næringen må ha en lønnsomhet som gjør hver enkelt bedrift i stand til å konkurrerer med andre næringer når det gjelder lønn, boforhold, arbeidstid etc.

Utviklingstrekk • Bildet er sammensatt med hensyn til hvordan bedriftene vurderer rekrutteringsbasen. Noen bedrifter mener at rekrutteringsbasen er god, andre mener den er for dårlig. • Ut over vanlig utskifting signaliserer verken matfisk- eller settefiskleddet behov for flere folk enn det de har i dag, men vi har vi store utfordringer knyttet til å dekke naturlig avgang. • Hvis oppdrett av nye arter skal utvikle seg slik man forventer, må man ha både flere personer og en annen type kompetanse enn det som i dag finnes i oppdrettsnæringen. • Både matfisk- og settefiskleddet ser behovet for å ha gode utdanninger som bidrar til en kvalifisert rekrutteringsbase. De etterspør utdannede folk på alle nivå. De fleste bedrifter har inngått partnerskapsavtaler med lokale skoler. Dette er viktig for rekrutteringen.

Bedriftene er opptatt av å få tak i de flinke ungdommene. Fagbrevkandidater er en etterspurt mangelvare. Bedriftene har en målsetting om at alle i arbeid på anlegg skal ha fagbrev, av hensyn til myndighetskrav, sikkerhet og produksjon. Driftslederstillinger er viktige nøkkelstillinger og bedriftene ønsker folk med høyere utdanning til stillingene. • De med høyere utdanning mangler ofte praksis, noe som er uheldig både for bedriften og studenten. • Lærebøker foreldes fort, og det er derfor viktig med praksis under utdannelse – både i videregående skole og med hensyn til høyere utdanning. Personer med høyere utdannelse er ofte ikke interessert og bedriftene tror at dette skyldes at stillingene ikke har høy nok status.

Kravet til hver enkelt ansatt øker, da verdiskapingen stiger (mer oppdrett, nye arter, mer foredling, fangst på nivå som i dag). Behovet for mer spesialisert kompetanse vokser. Spesialisering betyr ikke nødvendigvis formell kompetanse, men kombinert med at nesten all ungdom tar eller begynner på videregående utdanning i en eller annen form, vil fiskeri- og havbruksnæringen måtte rekruttere gjennom skolesystemet i framtiden. Utfordringen er knyttet til å utvikle et utdanningssystem med stor grad av relevans for næringen, noe som kun kan skje i tett samarbeid mellom næring og utdanning. Utviklingen i næringen går raskt og det er en utfordring for skoleverket å være oppdatert med hensyn til utstyr (inkl. lærebøker) og arbeidsmetodikk.

Kompetansebehov Fordi aktivitetsnivå og kompetanse utvikles gjennom et gjensidig avhengighetsforhold er det verken hensiktsmessig eller mulig å beregne eller forutsi et bestemt kompetansebehov framover. utdanningssektoren har to roller: levere kandidater for å sikre et høyt aktivitetsnivå og forsyne forskningssektoren med kandidater som kan utvikle nye kompetanseområder   Dette krever at bransjen er i god og kontinuerlig dialog med utdanningsinstitusjonene og studenter på alle nivå, fra 10. klasse og oppover...kan hende tidligere. Spesielt viktig er det å være aktiv i studentenes valgsituasjoner, dvs overgangen fra undervisningstrinn til et annet. Lærere og rådgivere i ungdomsskolen er en viktig målgruppe.

Viktige kompetanseområder Manglende kompetansetilgang og rekrutteringsproblemer vil kunne være til hinder for fremtidig vekst. Markedskrav innen temaer som kvalitet, sporbarhet og miljø vil øke Stort behov for fagarbeidere IT kunnskap viktig for å møte kravet til mer automatiserte prosesser og en mer effektiv produksjon. Også viktig med kunnskap inne automatikk og elektronikk.

Takk for oppmerksomheten!