Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Advertisements

Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Den digitale allemannsretten
Opphavsrett til åndsverk 12. mai 1961
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT - OPPHAVSRETTENS OBJEKT OG SUBJEKT.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt 13-20
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-08 Dag 7: Oversikt over enerettsbeføyelsene og avgrensning av dem. Grensen mellom offentlig.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -ENERETTENES.
Personopplysningslovens formål, grunnbegreper og virkeområde
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Personopplysningslovens formål og grunnleggende begreper
Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad
Forelesninger H-08 Dag 3: Vilkår for vern av åndsverk
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-08 Dag 4: Vilkår for vern etter åvl. kap. 5. Rettighetssubjekter Professor dr. juris Ole-Andreas.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-08 Dag 7 og 8: Eksemplarretten og fremføringsretten Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Rettens gjenstand - hva er et åndsverk? Med åndsverk forståes.
Universitetet i Oslo Institutt for rettsinformatikk Olav Torvund Opphavsretten gir kontroll over det man selv har skapt Opphavsmannen.
Opphavsrett til åndsverk 12. mai 1961
OPPHAVSRETT ÅNDSVERKLOVEN M.M..
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER Thomas.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - Diverse.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - NÆRSTÅENDE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -IDEELLE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -LÅNEREGLENE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - Diverse.
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Opphavsmannens kontroll.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Interesseavveining Opphavsmannens interesse i vern Allmennhetens.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Avtalelisensers fortreffeligheter og fortredeligheter Nordisk konferanse om opphavsrett på billedområdet,
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Offentlige dokumenter er ikke vernet åvl § 9 Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og.
Opphavsrett for litteraturstudenter Del 5: Databasevernet. Opphavsrettens overgang. Geografisk Virkeområde. Vernetid. Vern av tekniske beskyttelssystemer.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-09 Dag 8: Sitatrett, rettighetsoverdragelse og rettighetshåndheving Professor dr. juris.
Forelesninger i Opphavsrett Disposisjon punkt 12 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT - HVA INNEBÆRER OPPHAVSRETTSBESKYTTELSEN.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - NÆRSTÅENDE.
Forelesninger i Opphavsrett Disposisjon punkt 8 og 9
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - DIVERSE.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt 13, 14, 19 og 20 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO RINF 1200 Hvem har opphavsrett?
Opphavsrett for litteraturstudenter Del 5: Databasevernet. Opphavsrettens overgang. Geografisk Virkeområde. Vernetid. Vern av tekniske beskyttelssystemer.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT - ENERETTENES AVGRENSNING (LÅNEREGLENE)
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT -DATAMASKINPROGRAMMER - Thomas.
Opphavsrett for litteraturstudenter – Del 1: Rett og opphavsrett
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-09 Dag 4 og 5: Vernets rekkevidde Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Opphavsrett for litteraturstudenter Del 4: De opphavsrettslige ”låneregler”. Opphavsmannens ideelle rettigheter Hans M. Graasvold.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - NÆRSTÅENDE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT -OFFENTLIGGJØRING/UTGIVELSE.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt 1-4 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Personvern og opphavsrett A03 – V2005 fagenhet for IKT v/ Vibeke Bjarnø & Roar Sørensen.
Lov om opphavsrett til åndsverk §. § 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige.
Forelesninger i Opphavsrett Disposisjon punkt Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. pkt Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-09 Dag 1: Emnet for opphavsretten. Forholdet til andre immaterialrettigheter. Rettskilder.
Arkivmateriale på nett – med rettighetene klarert Det 7. norske arkivmøte 5. april 2016 Yngve Slettholm, adm. direktør, Kopinor.
Opphavsrett for oversettere Adv. Hans Marius Graasvold Advokatene Graasvold & Stenvaag AS.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Interesseavveining Opphavsmannens interesse i vern Allmennhetens.
Nærstående rettigheter
RINF 1200 Opphavsrett m.m..
Forelesninger i Opphavsrett Disposisjon punkt 6-7
Opphavsrett og markedsføringslov
Forelesninger H-09 Dag 2: Vilkår for vern av åndsverk
Interesseavveining Allmennhetens interesse i tilgang til
Opphavsmannens kontroll Allmennhetens tilgang Avtalelisens – krever avtale med organisasjon Enerett – krever samtykke fra opphavsmannen.
Overdragelse av opphavsrett
Forelesninger i statsrett -Rettighetsdelen Lovskrav, tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske.
Teknisk beskyttelse.
Opphavsrett for litteraturstudenter – Del 1: Rett og opphavsrett
Utskrift av presentasjonen:

Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad Forelesninger H-08 Dag 10: Sitatrett, rettighetsoverdragelse, tekniske beskyttelsessystemer og åndsverklovens virkeområde Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad

Sitatretten: Utgangspunkter Åvl. § 22: ”Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger” Begrunnelse: Den frie diskusjon og debatt Internasjonalt: BK art. 10(1), TRIPS art. 13, Infosoc art. 5(2)c) og d) Kun offentliggjorte verk Sitatrett for ikke offentliggjorte verk må evt. hjemles i hensynet til den alminnelige ytringsfrihet, jf. Grl. § 100 og EMK art. 10

Sitatretten - utgangspunkter (forts.) Hvilke verk kan det siteres fra? Utg.pkt.: § 22 er generell - ingen begrensninger Kunstverk/fotografiske verk: Utnyttelse som ofte vil gå ut over det den alminnelige sitatrett hjemler, jf. Ot. prp. nr. 15 (1994-95) s. 127 Men for slike verk: Har særregel i § 23 Hvor mye kan siteres? Kjernen i bestemmelsen: Kun deler av verk, jf. ”sitere fra” Men ikke utelukke sitat fra helt verk, jf. Knoph s. 125 og RG 1997 s. 390 (Se og Hør)

Sitatretten - ”God skikk-standarden” ”Det som skikkelige og ansvarsfulle folk anser som redelig og all right bruk av andres åndsverk”, jf. Lassen Sitatenes lengde Må være lojalt mot meningsinnholdet, jf. NIR 1983 s. 138 (Shere Hite) Hvis ikke kritikk, analyse, harselas osv.: Kun helt korte sitater Reklameøyemed: Normalt utenfor (jf. NIR 1995 s. 687, Hertervig)

Fri gjengivelse av kunstverk og fotografiske verk Åvl. § 23 første ledd: ”Fribruksregel”. Annet ledd: Tvangslisens Gjelder kun offentliggjorte verk Kun kritisk eller vitenskapelig fremstilling Fremstilling: Både muntlige, skriftlige og audiovisuelle uttrykk Kritisk eller vitenskapelig hensikt, ikke resultat Ikke allmennopplysende karakter Dvs. populærvitenskapelige/-kritiske Kun gjengivelse i ”tilslutning til teksten” Teksten skal være hovedsaken, bildet skal illustrere Ikke krav om tilslutning til en tekst i fysisk og bokstavelig forstand, også f.eks. i kringkasting, muntlige foredrag osv. Digital gjengivelse: Må ikke være ”ervervsmessig” (jf. fjerde ledd) Krav om god skikk (jf. § 22)

Fri gjengivelse av kunstverk og fotografiske verk (forts.) ”Pressens lånerett”, åvl. § 23a første ledd Primært en tvangslisensregel, men ikke hvis gjengivelsen gjelder dagshending knyttet til det verk som gjengis (eks. ”Skrik” da det ble stjålet) ”Bakgrunnsbilder”, åvl. § 23a annet ledd Katalogbruk, åvl. § 24 første ledd Verk på offentlig plass og ferdselsvei, åvl. § 24 annet ledd Byggverk, åvl. § 24 tredje ledd

Tvangslisenser for gjengivelse av kunstverk og fotografiske verk/bilder ”Pressens lånerett” av kunstverk og fotografisk verk, åvl. § 23 annet ledd Gjengivelse av fotografisk verk i kritisk/vitenskapelig fremstilling av allmennopplysende karakter, åvl. § 23.1.2

Opphavsrettens overgang – noen terminologiske forhold ”Rettighetsovergang” Overgang av rettigheter uansett grunnlag ”Rettighetsoverdragelse Fellesbetegnelse på overgang av rettigheter ved avtale ”Lisens” Fellesbetegnelse på delvis rettighetsoverdragelse (kf. Knoph s. 138) Skille mellom rettighetsoverdragelse og rettighetsforvaltning

Total og partiell rettighetsoverdragelse ”Total rettighetsoverdragelse” Hele opphavsretten med den begrensning som følger av § 3 (jf. § 39 første ledd) Presumpsjon mot ”total rettighetsoverdragelse” Ellers: Grunnleggende skille mellom overdragelse av rettigheter og overdragelse av eksemplarer, jf. åvl. § 39 annet ledd

Tolking/lemping av opphavsrettslige avtaler ”Spesialitetsprinsippet” Åvl. § 39a: ”Har opphavsmannen overdratt rett til å bruke verket på en bestemt måte eller ved andre midler, har erververen ikke rett til å gjøre det på andre måter eller ved andre midler” Restriktivt tolkingsprinsipp(?) Se Rt. 2001 s. 872, Løkke-Sørensen; prinsippet trekkes enda lenger Avtalerettslig lemping, avtl. § 36 Se for eksempel U 2002 s. 1224 (Jacob Gade)

Videreoverdragelse av opphavsrett, jf. åvl. § 39b annet ledd ”Retten kan … ikke overdras videre uten samtykke med mindre den går inn i en forretning eller forretningsavdeling og overdras sammen med denne” Begrunnelse: Opphavsmannen bør ha rett til å bestemme hvem som råder over verket hans Slår ikke nødvendigvis til i mer utpregede kommersielle sammenhenger

Håndheving av opphavsrettigheter Håndheving ex post Sanksjoner Sivilrettslige: Forbud, erstatning (åvl. § 55) Straff (åvl.§ 54) Inndragning Ansvar også for medvirker Åvl. §§ 54 og 55 Særlige problemstillinger knyttet til bevis Håndheving ex ante (”private håndhevingssystemer”) DRM (Digital Rights Management) Tekniske beskyttelsessystemer Elektronisk rettighetsinformasjon mv

Vern for tekniske beskyttelsessystemer Forbud mot omgåelse (§ 53a første ledd) og produksjon, distribusjon mv (§ 53a annet ledd) ”Effektive tekniske beskyttelsessystemer” Gjelder bare systemer som hindrer ”opphavsrettsrelevante handlinger” Likevel: Omfatter ”kombinerte sperrer” Kompensasjon: Unntaket i § 53a tredje ledd annet pkt. Særlig om nemndsløsningen iht § 53b

Åndsverklovens umiddelbare anvendelse Åndsverkene (åvl. § 57) Åvl. har umiddelbar anvendelse på: Verk skapt av norsk statsborger Verk skapt av person bosatt her i riket Verk første gang utgitt i Norge, dvs. utgitt her innen 30 dager etter førsteutgivelsen Filmverk og fjernsynsverk hvis produsent har sitt hovedsete her Byggverk oppført her i riket Kunstverk og fotografisk verk innføyd i bygninger Fellesverk: Umiddelbar anvendelse hvis én av opphavsmennene er norsk statsborger/bosatt i Norge(?) ”Editio princeps”, se § 57 fjerde ledd

Åndsverklovens umiddelbare anvendelse (forts.) Nærstående rettigheter Hovedregel: ”Kap. 5-prestasjoner” har umiddelbart vern hvis frembragt av norsk statsborger, person bosatt i riket eller selskap med styre/sete her i riket Utøvende kunstneres og film/fonogramprodusenter spredningsrett: Gjelder for lyd- og filmopptak gjort i Norge, jf. § 58.2.2 Lyd- og billedprodusenters eksemplarfremstillingsrett: Ingen begrensning, jf. § 58.2.3 Fotografiske bilder: Umiddelbar anvendelighet for fotografier som første gang er utgitt i Norge, laget av EØS-statsborger, av noen som har sete i EØS, jf. § 58.2.6 Databaser: Samme regel som for fotografiske bilder, jf. § 58.2.4

Åndsverklovens middelbare anvendelse - åndsverk ”Under forutsetning av gjensidighet kan Kongen gi forskrifter om helt eller delvis anvendelse av lovens regler i forhold til verk med en nærmere bestemt tilknytning til fremmed stat”, jf. åvl. § 59.1 Ikke materiell gjensidighet, men formell (dvs. nasjonal behandling) Nærmere bestemmelser i forskrift av 21/12-01, kap. 6 I hovedtrekk: Vern for: statsborgere fra stater tilsluttet EØS, jf. § 6-1 verk fra stater tilsluttet BK/TRIPS etter samme tilknytningskriterier som åvl. § 57, jf. § 6-2 [verk fra stater tilsluttet VK etter noenlunde samme tilknytningskriterier, jf. § 6-5] Særregler for vernetid (se særskilt om dette)

Åndsverklovens middelbare anvendelse – nærstående rettigheter Samme regel om middelbar anvendelse som for åndsverk, jf. § 59 tredje ledd Nærmere regler i forskriftens §§ 6-1 og 6-9 flg. Prestasjoner med EØS-tilknytning: Hovedregel: Nasjonalitetskriterium Utøvende kunstneres/film- og fonogramprodusenters spredningsrett: Prestasjoner med tilknytning til en stat knyttet til RK og/eller WTO/TRIPS vernes etter samme tilknytningskriterier som ”norske” prestasjoner, jf. §§ 6-9 Ellers særregler om utleieretten (§ 6-10), kringkastingsforetak (§ 6-11) og vederlagsretten etter § 45b (§ 6-12)

Åndsverklovens middelbare anvendelsesområde - vernetiden Fra hovedregelen om formell gjensidighet/nasjonal behandling: Viktig unntak Vernetiden: I samsvar med BK [og VK] gjelder det kun et prinsipp om materiell gjensidighet for verk med konvensjonstilknytning For EØS-borgere: Prinsippet om ikke-diskriminering gjelder like fullt, jf. EØS art. 4 og Sml. 1993 s. I-5145, Phil Collins Mao: Verk av person som er statsborger eller bosatt i EØS: 70 års vernetid (jf. forskriftens § 6-1) Verk med øvrige BK-land/WTO-land som hjemland: Vernet varer ikke ut over det som gjelder i verkets hjemland, jf. § 6-3 Hva er ”hjemland”? Som regel det land hvor verket ble utgitt første gang (dvs. innen 30 dager fra førsteutgivelsen) For nærstående rettigheter: Som utgangspunkt gjelder formell og ikke materiell gjensidighet. Unntak for vederlag etter § 45b