SGO 4012 – Bygeografi Tema: Segregasjon og konflikt Våren 2004 Per Gunnar Røe

Storbritannias innvandringshistorie (Phillips) Tidlige konsentrerte bosettinger (clustere) av afrikanere og indere i havnebyer (1800-tallet) Victorianernes ”bilde” av rase, farge og etnisitet bygget på forholdet til koloniene i Vest-India og Sør-Asia Masseinnvandring av ”svarte” etniske grupper til Storbritannia fra samveldet fra 1950-tallet Del av en større flytting av arbeidskraft fra mindre utviklede land til Vest-Europas avanserte industrinasjoner Rekrutteringsprogrammer virket som katalysator for strømmen av arbeidere til Storbritannia Den første av mange innvandringsbegrensninger kom i 1962 Etter dette er hovedstrømmen flyktninger og familierelatert innvandring I 1991 utgjorde de etniske minoritetene 3 millioner (5,5 % av bef.)

Det tidlige bosettingsmønsteret Innvandrerne fikk arbeid i dårlig betalte yrker med lav status, som ikke var attraktive for hvite (rasemessig arbeidsdeling) Det utviklet seg også et skille i boligmarkedet og en rasemessig konsentrasjon og segregasjon –Fattigdom og fiendtlighet tvang innvandrerne inn i dårlige utleieboliger og de verste selveide boligene –Innvandrerne fikk stort sett ikke tilgang til offentlig subsidierte boliger –De hvites flytting til forstedene forsterket det framvoksende segregasjonsmønsteret Større byer fikk konsentrasjoner av etniske grupper –Styrt av de begrensede arbeidsmulighetene –Forsterket ved kjede-migrasjon og direkte rekruttering fra spesifikke lokaliteter i India, Pakistan og Vest India

Nye endringskrefter på og 1970-tallet Immigrantene gikk fra å være korttids gjestearbeidere til å betrakte seg selv som langtids bosatte (familiegjenforening og konsolidering av lokalsamfunnene) Nye anti-diskrimineringslover tok bort den verste eksklusjonen og ga minoritetsgruppene borgerrettigheter Det offentlige boligmarkedet ble åpnet opp for de etniske minoritetene Restrukturering i industrien førte imidlertid til høy arbeidsledighet blant etniske grupper Det segregerte bosettingsmønsteret holdt seg i stor grad (bortsett fra noe ekspansjon i tilliggende områder)

1990-tallet Noen medlemmer av de etniske miljøene gjør framskritt (sett i lys av en fortsatt skjevhet) Erfaringene er mer varierte og reflekterer både rase, etnisitet, klasse, generasjon og kjønn Mulighetene og hindringene samsvarer mer med det den hvite delen av befolkningen opplever Båndene til noen særskilte lokaliteter (særlig i bykjernene) løses opp, men det geografiske hovedmønsteret opprettholdes

Liten regional omfordeling De større byområdene har fått en økt konsentrasjon Dette skyldes; –hvites migrasjon ut av bykjernene –vekst i husholdningenes størrelse –nye husholdninger i etablerte etniske miljøer –noe innvandring fra land utenfor Storbritannia Den begrensede inter-regionale og inter-urbane migrasjonen skyldes endrede arbeidsmuligheter

Sosialt og geografisk selektiv suburbanisering Indere og britisk-fødte vest-indiere er de ”romlige pionerene” Pakistanere og folk fra Bangladesh er derimot nesten fraværende i denne prosessen –Lav sosioøkonomisk status –Høy arbeidsledighet –Religiøse bånd Dekonsentrasjon og suburbanisering er hovedsakelig avgrenset til etablerte bosettinger med etniske minoriteter

Prosessene bak Assimilasjonsteorien stemmer ikke, det er ingen klar sammenheng mellom klasse, generasjon og etnisitet –Vest Indiske unge gjør det bedre enn de eldre –Eldre Indere er best representert i høystatus-yrkene (suburbansiering) Det er en viss sosial mobilitet blant de britiskfødte, men arbeidsledigheten er også høy blant de unge Det vokser imidlertid fram en liten ”svart” middelklasse som er knyttet til en begynnende dekonsentrasjon og suburbanisering Kulturelle faktorer, som forankrer en etnisk gruppe til et sted, kan imidlertid forhindre spredning eller suburbanisering Institusjonelle begrensninger og diskriminering reduserer også mobiliteten

Boligmarkedets institusjoner Svarte etniske minoriteter er representert i det offentlige boligmarkede, og tilgangen til det private boligmarkedet er bedret Det har imidlertid vært vanskelig å ”riste” av seg arven fra det gamle boligmarkedets diskriminering De etniske minoritetene bor i de dårligste sosialboligene Restruktureringen av boligmarkedet og kommersialiseringen av offentlige boliger har gjort det vanskeligere å komme ut av problemområdene

Segregerte sosialboliger Etniske minoritetsgrupper har en urimelig stor andel av de minst boligene (det er eksempler på diskriminering fra offentlige myndigheter) Dette har gitt et konsentrert og segregert mønster av etniske gruppers bosetting av denne typen Disse gruppene kan ha problemer med å komme ut av fra boligområdet Dessuten kan fortidens boligeksklusjon opprettholdes gjennom en sterkere lokalsamfunnstilknytning (vedlikeholdet av etniske identiteter og livsstiler og frykten for overgrep og diskriminering)

Diskriminering i privat sektor Eiendomsmegleres rasemessige kanalisering av klienter til ”egnede” områder Meglerne frykter at svartes inntreden i hvite nabolag vil redusere områdets status og boligpriser Diskrimineringen kan være mer direkte, ved at meglerne –unnlater å svare på henvendelser fra svarte –aksepterer diskriminerende instruksjoner fra selgere Ulikheter i tilgangen til boligfinansiering (forskjellsbehandling) Planleggingsbyråkratiet kan også virke diskriminerende (behandling av byggesøknader)

Clustering som kulturell ressurs Blomstrende etniske sentere gir en territoriell base for vedlikeholdet av levemåter og politisk organisering De kan spille en viktig rolle i utviklingen av kulturelle identiteter Det vokser fram nye kulturelle former, som er en blanding av tradisjoner og nåtidige erfaringer Kulturell autonomi og segregasjonen som bidrar til å opprettholde den, kan være både en ressurs og en trygg havn i en potensielt fiendtlig verden

Philips’ konklusjoner Til tross for bedrede forhold for minoritetsgruppene, er grensene mellom svarte og hvite trukket av dem med makt Dagliglivet til et suksessrikt medlem av en etnisk gruppe trenger ikke være preget av eksklusjon Den strukturelle integrasjonen av de svarte minoritetsgruppene er i startfasen, og institusjonell diskriminering gjør sosial mobilitet vanskeligere

Arbeidsledighet blant etniske minoriteter i London (Fieldhouse) Tester ”Spatial mismatch”-tesen; at den høye arbeidsledigheten blant etniske minoriteter skyldes den romlige fordelingen av disse gruppene Bruker folketellingen fra 1991 og ser kun på London

Sammenhenger mellom arbeidsledighet og boligsituasjon 1.Boligform kan være et resultat av den enkeltes økonomiske posisjon 2.De sterkeste innbyggerne i fattige områder kan flytte ut, mens de mest sårbare blir igjen (”fanget”) 3.Konsentrasjoner av arbeidsledighet kan påvirke den økonomiske situasjonen i et område

Den romlige fordelingen av arbeidsledige og etniske minoriteter Det er likhetstrekk mellom arbeidsledighetens og etnisitetens geografi (særlig forholdet mellom indre og ytre by) En uforholdsmessig stor andel av etniske minoriteter bor i områder med høy arbeidsledighet Dette gjelder særlig Londons svarte befolkning, mens Londons Indiske befolkning er konsentrert i områder med liten arbeidsledighet

Regresjonsmodell for testing av ”spatial mismatch” Det er ikke tilstrekkelig å se at det er et sammenfall mellom arbeidsledighet og etniske gruppers bosetting Man må også trekke inn andre karakteristika Den avhengige variabelen er prosentandelen arbeidsledige Kontrollvariablene er ulike karakteristika ved de etniske minoritetspopulasjonene og de ulike arbeidsløshets risikoene knyttet til disse karakteristikaene

Resultater Karakteristika ved lokalbefolkning ser ut til å påvirke deres muligheter for å få arbeid Det er sterke signifikante effekter knyttet til grunnenhetenes etniske sammensetning Når man tar disse karakteristika med i betraktning, har det indre av London har fortsatt høyere arbeidsledighet Problemene med arbeidsledighet er spesielt store i områder der etniske minoriteter er konsentrerte i sosialboliger

”Spatial mismatch”-tesen Dette, sammen med viktigheten av karakteristika ved de etniske minoritetene, peker i retning av at arbeidsledigheten har mer å gjøre med boligsegregasjon av de svakeste gruppene enn en ”spatial mismatch” Det er imidlertid den svarte befolkningen, Pakistanere og folk fra Bangladesh, som passer best til ”spatial mismatch”-tesen. Rommet er viktig, men ikke som s-m-teorien påstår, men det er noen konsentrasjonseffekter som kan gi rom for utviklingen av kulturer med en løsere tilknytning til arbeidsmarkedet

Sosial ulikhet, segregasjon og sosial konflikt (Friedrichs) Tre begreper som er viktige for sosial segregasjon: Inntekt, utdanning og diskriminering Den pågående deindustrialiseringen og sosiale differensieringen har to konsekvenser –”employment-demographic mismatch” –Økningen i sosialhjelpsutbetalinger

En flernivå-modell Makronivået: Den sosiale ulikhetens utfall er segregasjon Individnivået: Segregasjon er en funksjon av inntekt, livsstil og diskriminering Kontekst-effekter: –Jobbstruktur er avgjørende både for kvantitet og type av arbeidstilbud og utdannelseskvalifikasjoner som kreves –Effektene av boligmarkedet på husholdningene –En sterkere konkurranse vil kunne føre til økt etnisk diskriminering og konflikt

Sosial konflikt En måte å spesifisere koblingen mellom inntekt og sosial konflikt, er å bruke en relativ fattigdomsteori En person er fattig hvis han eller hun opplever et gap mellom hennes/hans erfarte og oppnådde velferdsnivå Relativ fattigdomsteori knytter sammen individets opplevelse av endrede urbane makrostrukturer med og individets reaksjon til disse endringene

Resultater fra case-studien av Hamburg Inntekstpolarisering har, via boligmarkedet, romlige konsekvenser: Framveksten av en ”delt by” I Hamburg er det en konsentrasjon av sosiale problemer i e lite, men økende, antall bydeler karakterisert ved –Husholdninger med lav inntekt –Dårlig boligstandard –Nokså høy tetthet –Høy arbeidsledighet –Høy andel sosialhjelpsmottakere –Utkastelser Dataene styrker de viktigste påstandene i makro/mikro- modellen

Tegn på sosial konflikt De reduserte mulighetene i både jobbstruktur (lave ferdigheter) og boligmarked (sosialboliger), har ført til sterkere konkurranse mellom Tyskere og den utenlandske befolkningen Dette bidrar til økte fordommer blant tyskere Diskrimineringen øker med den Tyske befolkningens misunnelse av utledningenes sosiale fordeler De høye boligprisene, som hindrer folk i å flytte, bidrar til at folk blir ”fanget” i områder de under andre sosioøkonomiske tilstander Indikasjoner på sosial konflikt er små, men en reaksjon, kartlagt i denne undersøkelsen, er valgatferd Det er imidlertid også eksempler på aggresjon (andre Tyske byer)

Den nye segregasjonen: Festningsmessige enklaver Festningsmessige enklaver er privatiserte, avstengte og overvåkede rom for boligformål, forbruk, fritid og arbeid Frykten for vold er den viktigste begrunnelsen for slike enklaver Slike enklaver fragmenterer byen, gjør det vanskelig å opprettholde prinsipper om åpenhet og fri sirkulasjon som har vært en viktig verdi i moderne byer (Caldeira)

4 viktige prosesser: og 1990-tallet var preget av økonomisk tilbakegang, med inflasjon og økt fattigdom: De fattige flyttet enten til ”favelas” eller til fjerntliggende kommuner i storbyregionene 2.Samtidig fikk man en demokratisk konsolidering i Brazil, som åpnet opp for fagforeninger og ulike typer sosiale bevegelser, og som skjøv arbeiderklassen inn i sentrum av politikken 3.Restruktureringen av São Paulos økonomi begynte, med romlige konsekvenser etter mønster av ”globale byer” (forfall, gentrifisering og framveksten av nye kommersielle sentra) 4.Kriminaliteten økte, men viktigere var endringene i kriminalitetsmønsteret (1990-tallet: 35 mord pr innb.) og økningen i politivold (SPs militærpoliti drepte mer enn mistenkte pr år), noe som har skapt et nytt bylandskap

São Paulo – ”en by av vegger” Framveksten av en ny sikkerhetsestetikk og en overvåkningslogikk Bygging av ”festningsverk” og enklaver –Privat eide for kollektiv benyttelse –Fysiske isolerte (med vegger, tomrom eller designelementer) –Innadvendte (ikke vendt mot gaten) –Kontrollert av væpnede vakter og sikkerhetssystemer (et system for inklusjon og eksklusjon) –Fleksible (kan lokaliseres hvor som helst) –Sosialt homogene (for middel- og overklassen)

Reklame rettet mot de rike Forteller om middel- og overklassens livsstiler Avdekker en ny kode for sosial distinksjon og behandler atskillelse, isolasjon og beskyttelse som et spørsmål om status Tilbyr en separat verden, ”a total way of life”, med en rekke tjenester: –Psykologer –Gymnastikklærere –Sportsaktiviteter –Biblioteker –Hagestell –Kjæledyrpleie –Leger –Massasjesentere –Frossenmat-tilberedning –Hjem-administrasjon –Kokker –Renhold –Sjåfører –Bilvask –Transport –Tjenere til å gjøre dagligvarehandel

Typiske trekk ved SPs enklaver 1.De bruker to instrumenter for å skape atskillelse. Fysiske skiller som vegger og store åpne rom som ikke innbyr fotgjengere 2.Atskillelsen garanteres av private sikkerhetssystemer, betingelser for sosial homogenitet og isolasjon 3.Enklavene er private universer vendt innover, designet for ikke å henvende seg til gaten 4.De sikter mot å være uavhengige verdener og beskriver verden utenfor som noe negativt

Private enklaver kan svekke viktige sider ved det offentlige liv 1.Gatenes overordnede funksjon og åpenhet 2.Den frie sirkulasjon av folkemasser og kjøretøy 3.De upersonlige og anonyme møtene som fotgjengere opplever 4.Uprogrammert offentlig nytelse og underholdning og forsamling i gater og på plasser 5.Tilstedeværelsen av folk med ulik sosial bakgrunn, som bruker byrommet på ulike måter (fra flanøren til den politiske aktivisten)

Modernistisk slektskap Isolasjons- og avstengningsinstrumentene stammer fra modernistisk planlegging og design Et fellestrekk er modernistisk byplanlegging og de nye enklavenes ”angrep” på gaten I det modernistiske Brasilia, São Paulo og Los Angeles er de anonyme interaksjonene som preget det moderne Paris eliminert Modernistiske planleggere (utopister) ville transformere byen til et homogent statlig finansiert offentlig rom, eliminere forskjeller og skape en rasjonalistisk by preget av funksjonsdeling Disse nye byrommene viste seg imidlertid å bli det motsatte av planleggernes utopier (btrasilia er Brazils mest segregerte by)

Modernistiske instrumenter 1.Omkringliggende vegger (riktignok istedenfor motorveier) 2.Bygninger som ignorerer de utvendige veggene eller modernistiske fasader som uttrykker individualitet eller status 3.Sofistikert teknologi for å sikre eksklusiviteten til allerede isolerte bygninger

Konklusjoner De innretningene som er opprettholdt, er dem som ødelegger det offentlige rom og det sosiale liv (sosialt døde gater transformert til motorveier, skulpturerte bygninger, innadvendte enklaver) De innretningene som transformeres eller forlates, er dem som skulle skape likhet, gjennomsiktighet og en ny offentlig sfære (glassfasader, uniform design, fraværet av materielle avgrensninger, som vegger og gjerder)

Konsekvenser Heterogene kontakter forvinner, mens sosiale forskjeller oppfattes som mer rigide og nærhet til ulike grupper oppfattes som farlig (vektlegging av ulikhet og avstand) Denne typen arkitektur og planlegging vil bare fremme istedenfor å forebygge konflikter, ved å tydeliggjøre sosiale ulikheter og mangel på felleskapsinnretninger Byer segregert med slike enklaver er ikke grobunn for demokratiet, men fostrer ulikhet og oppfatningen av at ulike grupper hører til i separate univers og har uforenlige krav ”Cities of walls do not strengthen citizenship but rather contribute to its corrosion”