Organismesamfunn i innsjøer Pelagisk Bakterier, protister, hjuldyr, krepsdyr, fisk Bentisk - littoralt Bakterier, alger, høyere planter, mollusker, krepsdyr, insekter (larver + adulte), fisk Bentisk - profundalt Bakterier, fåbørstemark, mollusker, krepsdyr, insektlarver

Blågrønnbakterier (Cyanobacteria, Chloroxobacteria) Prokaryote Klorofyll a, phycobilipigmenter Egenbevegelse vha. gassvesikler Nitrogenfiksering Kolonidannende eller solitære Øker ved eutrofiering Noen er toksiske

Kiselalger (Diatomea, Ochrophyta) Kiselskall (SiO2, opal) Klorofyll a + c Ingen egenbevegelse Kolonidannende eller solitære Våroppblomstring Alle autotrofe

Kryptomonader (Cryptomonada) Nakne flagellater Klorofyll a + c, phycobiliproteiner Auto-, mixo- eller heterotrofe Alle solitære Vanligste planktonalge i Norske innsjøer?

Gullalger (Chrysophycea, Ochrophyta) Nakne flagellater Klorofyll a og c Noen med lorica eller kiselskjell Vesentlig mixotrofe Noen kolonidannende, de fleste solitære Dominerende i oligotrofe innsjøer

Grønnalger (Chlorophycea) Klorofyll a og b Cellevegg (cellulose) ± Flageller Formrik gruppe Autotrofe

Fureflagellater (Dinoflagellata, Alveolata) Nakne eller thecate flagellater Celluloseplater (theca) Kloroplaster av forskjellig opprinnelse Mange mixo- eller heterotrofe

Ciliater (Ciliophora, Alveolata) Encellede, heterotrofe Ciliekrans Noen med endosymbionter Alge- eller bakteriespisere Hurtigvoksende

Hjuldyr (Rotifera, Metazooa) Flercellede Ciliekrans, membraneller Partenogenese Alge- og detritussprisere, noen carnivore Hvileegg

Vannlopper (Cladocera, Crustacea, Metazoa) Krepsdyr Partenogenese Direkte utvikling Filtrere, noen gripere Hvileegg

Hoppekreps (Copepoda, Crustacea, Metazoa) Krepsdyr Kjønnet formering Indirekte utvikling (nauplius) Filtrere eller gripere Diapause eller hvileegg

Svevemygg (Chaoboridae, Diptera, Insecta, Metazoa) Planktoniske insektlarver Flygende, ikke blodsugende adulte Predatorer på krepsdyr og hjuldyr Luftsekker Vertikalvandring Tåler lavt O2

Fisk (Telostei, Vertebrata, Metazoa) Virveldyr Predaterer virvelløse dyr og andre fisk Ontogentisk nisjeskifte Trofisk nivå Habitat Innvandringshistorie

Planteplanktonsamfunnene endrer seg med eutrofiering Eutrofieringsekvens: Gullalger Kryptomonader Kiselalger Blågrønnbakterier Cyanobacteria* = Blågrønnbakterier minus Merismopedia spp. Others = Merismopedia, Chrysochromulina, Istmochloron, Gonyostomum, µ-alger, etc

Sannsynlighetsmodell for forekomst Merismopedia tenuissima er en oligotrof blågrønnbakterie

4 kiselalger i en eutrofieringsgradient

4 Oocystis-arter med forskjellig fordeling i forhold til en eutrofieringsgradient

Slekten Dynobryon spenner ut hele eutrofieringsgradienten

Topp 20 i norsk planteplankton 15 av 20 er mixo- eller heterotrofe 8 Gullalger 3 Grønnalger 3 Kryptomonader 3 Fureflagellater 2 Kiselalger

Ordinasjon av planteplanktonsamfunn Kanonisk korrespondans-analyse (CCA) Samfunn i forhold til miljøgradienter Oligotrofe sjøer har mest ensartede planteplankton-samfunn ”Oligotrofe” arter blir ikke borte under eutrofiering – det kommer bare nye arter til Eutrofe sjøer har de mest artsrike planteplankton-samfunnene

Dyreplankton er selektive beitere Beitbarhet avhenger av: Størrelse Form Fordøybarhet

Små & store beitere Daphnia: Bosmina: Vid fødeseleksjon Beiter også bakterier Begunstiger: Beiteresistente alger Gresserkjede Bosmina: Snever fødeseleksjon Ikke bakterier Beiteresistente bakterier Mikrobiell kjede

Klarvannsfasen om våren Etter våroppblomstringen Klekking/vekst av Daphnia Nedbeiting av algebiomasse Kortvarig høyt siktedyp 0+ generasjon av planktivor fisk klekkes Daphnia reduseres av predasjon og/eller sult Ikke-beitbare alger øker

Trofiske kaskader Endringer på høyere trofiske nivå gir effekter i hele næringsnettet Invertebrate predatorer: Taktilt byttesøk Velger de mest håndterbare Avhenger av størrelse, bevegelse og morfologi Vertebrate predatorer: Visuelt byttesøk Velger de mest synlige avhenger av størrelse, atferd og pigmentering

Biomanipulering: biologisk kontroll av algeoppblomstringer Setter ut piscivor fisk Mindre planktivor fisk Økt dyreplanktonbiomasse Mindre planteplanktonbiomasse Men – kun hvis algene er beitbare