Prekambrium 4,6 milliarder – 543 millioner år

Presentasjon om: "Prekambrium 4,6 milliarder – 543 millioner år"— Utskrift av presentasjonen:

1 Prekambrium 4,6 milliarder – 543 millioner år
4,6 milliarder år: Jorda oppstår. 4 milliarder år: Livets opprinnelse? 3,8 milliarder år: Tidligste spor av liv. 3,5 milliarder år: Eldste, kjente fossiler (prokaryoter). 2,7 milliarder år: Oksygen i atmosfæren tiltar (fotosyntese). 2,2 milliarder år: Eldste, kjente fossiler av eukaryote celler. 700 millioner år: Jorda rammes av store istider (”Snowball Earth”). 600 millioner år: Eldste, kjente fossiler av flercellete dyr og alger.

2 Kambrium 543 – 510 millioner år
Radiasjon av de fleste dyrerekkene (den kambriske eksplosjonen). Livet er fortsatt i havet. Trilobitter er viktige ledefossiler til utgangen av perm. Leirskifer- og kalkbergartene i Oslofjorden oppstår og dannes videre til slutten av silur. © Klaus Høiland 2003

3 Ordovicium 510 – 439 millioner år Primitiv blekksprut med skall
Algene i havet utvikler seg. Kompliserte grønnalger (kransalger) oppstår. Kompliserte grønnalger (kransalger) koloniserer landjorda. Leddyr inntar landjorda. Den første mykorrhiza oppstår. Skallbærende blekkspruter oppstår. (Viktige ledefossiler). Primitiv blekksprut med skall © Klaus Høiland 2003

4 Kjeveløse fisk (urfisk) er utbredt. Første fisk med kjever (f.eks.
Silur 439 – 409 millioner år Kjeveløse fisk (urfisk) er utbredt. Første fisk med kjever (f.eks. panserhaier). Landjorda dekkes av primitive karplanter (urbregner). © Klaus Høiland 2003

5 Utvikling av beinfisker; f.eks. kvastfinnefisker og lungefisker.
Devon 409 – 363 millioner år Utvikling av beinfisker; f.eks. kvastfinnefisker og lungefisker. Virveldyra går på land. De første amfibier. De første insektene. Den kaledonske fjellkjedefoldningen i Skandinavia. © Klaus Høiland 2003

6 Karbon 363 – 290 millioner år Store og tette skoger av
© Klaus Høiland 2003 Store og tette skoger av kråkefotplanter, sneller og bregner. Gir opphav til kull. Amfibier, f.eks. panserpadder, dominerer. Krypdyra oppstår. Insekter med vinger oppstår. De første frøplantene: Kongle- palmer og primitive bartrær.

7 Perm 290 – 245 millioner år Pattedyrøgler (pattedyrliknende krypdyr) oppstår og utbrer seg. Disse vil gi opphav til pattedyra. Frøplantene utbrer seg, mens skogene av kråkefotplanter og sneller forsvinner. Mot slutten av perioden dør mange terrestre og marine organismer ut, f.eks. trilobittene og de fleste pattedyrøglene. Voldsom vulkansk aktivitet rundt Oslofjorden. Åsene rundt Oslo dannes. © Klaus Høiland 2003

8 Trias 245 – 206 millioner år Bartrær dominerer landskapet.
Krypdyra tar over for amfibiene. Dinosaurene oppstår. Havøgler som svaneøgler og fiskeøgler er vanlige. Tørt ørkenaktig klima over store deler av jorda. © Klaus Høiland 2003

9 Jura 206 – 144 millioner år Nakenfrøete dominerer.
Dinosaurene er vanlige og utvikler seg i mange retninger. De første fuglene utvikler seg fra små rov-dinosaurer. De eldste, kjente fossiler av dekkfrøete blomsterplanter. Primitive pattedyr. © Klaus Høiland 2003

10 Kritt 144 – 65 millioner år Dekkfrøete blomsterplanter utbrer seg.
Dinosaurene utvikler seg videre, men blir utryddet mot slutten av perioden (med unntak av fuglene). Også ei rekke andre organismer dør ut. Jorda rammes sannsynligvis av en asteroide ved overgangen mot tertiær. Krittklippene ved Dover og Møens klint dannes. © Klaus Høiland 2003

11 Tertiær 65-1,8 millioner år Paleocen 65-57 millioner år:
Pattedyr, fugler og moderne insekter utbrer seg. Halvapene oppstår. Eocen millioner år: Dekkfrøete blomsterplanter dominerer, radiasjon av moderne pattedyrordener. Oligocen millioner: Moderne primatgrupper oppstår. © Klaus Høiland 2003

12 Tertiær 65-1,8 millioner år Miocen 23-5 millioner år:
De fleste moderne dyre- og plantegrupper oppstår, grasfamilien utbrer seg. Pliocen 5-1,8 millioner år: Kjøligere klima, nærmenneskene Australopithecus oppstår i Afrika. © Klaus Høiland 2003

13 Kvartær 1,8 – 0 millioner år Pleistocen 1,8 millioner – 10 000 år:
Istider, slekta Homo oppstår, både H. sapiens og H. neanderthalensis, sistnevnte dør ut før slutten av siste istid, det gjør også mammuten. Holocen – nåtid: Eldre steinalder – data-alder. © Klaus Høiland 2003