Selvoppfatning, motivasjon og utvikling Et utdypende perspektiv: C.Dweck (1999):Self-theories Their role in motivation, personality and development

Om Piaget... …Piaget, the titan of cognitive developmental psychology, realized near the end of his life that simply focusing on logical thinking and its development was not enough. He came to believe that the meaning systems that people adopted were as important or even more important in shaping their thinking (Dweck, 1999, xii).

Oversikt 03.04.01 Selvoppfatning : Begrepsdrøfting Hvordan danner barn en oppfatning om seg selv? Et utdypende perspektiv: Carol Dweck teori om intelligens - konsekvenser for mål konsekvenser for innsats konsekvenser for fortolking av erfaringer

Oversikt 03.04.01 Teori om personlighet konsekvenser for valg av venner konsekvenser for valg av partner konsekvenser for vurdering av andre

Selvoppfatning: Begrepsdrøfting Selvoppfatning: fellesbetegnelse fysisk selvoppfatning sosial intellektuell / akademisk Selvoppfatning: Bevisst oppfatning … Spesifikk og generell -knyttet til identitet: gutt, ”værsting”...

Selvoppfatning: to forskningstradisjoner Selvvurderingstradisjonen: generelle selvvurderinger emosjonelle forhold knyttet til selvvurderingen selvakseptering, selvrespekt, selvverd, selvaktelse (self-esteem / self-worth) Forventningstradisjonen forventning om å klare oppgaver( self-efficacy) planlegge, utføre handlinger for å løse oppgaver

Hvordan danner barnet sin oppfatning av seg selv? Selvvurderingsstradisjonen andres vurderinger Mead: symbolsk interaksjonisme sosial sammenligning selvattribuering internal: evner, innsats eksternal: flaks, oppgavens vanskegrad psykologisk sentralitet

Hvordan danner barnet sin oppfatning av seg selv? Forventningstradisjonen: (Bandura) mestringserfaringer andres eksempel verbal overtalelse fysiologiske og emosjonelle reaksjoner

Et utdypende perspektiv: C.Dweck E & H sier:... barns personlige og sosiale utvikling i stor grad har sammenheng med de tanker og begreper barnet har om seg selv (s.241) Dweck: …avhenger av barns implisitte teorier- bl.a. Teori om intelligens

Et utdypende perspektiv: C.Dweck Teori om intelligens 1: ”fast” egenskap (”entity theory”) 2: ”formbar” egenskap (”incremental theory”) Konsekvenser for motivasjon Hvorfor trekker mange ”flinke” elever seg unna utfordrende oppgaver- virker hjelpeløse? Hvorfor utfordres andre, søker å mestre …?

Hjelpeløst og mestringsorientert handlingsmønster Hjelpeløsthet ”dette rår jeg ikke med” ”jeg er visst ikke flink” senke forventninger negative følelser lavere utholdenhet dårligere gjennomføring Mestringsorientert utfordrende reaksjon relaterer ikke til om de er flinke et problem som må løses fokus mot å mestre finne nye måter å gjøre oppgaven på

Hjelpeløst handlingsmønster Oppgaver : 8 kan løses , 4 kan ikke løses: Mister fort troen på egne evner...!” ”I guess I’m not very smart!” ”I never did had a good memory!” Anslår at flest oppgaver er løst galt… Mister det strategiske grepet på oppgaveløsningen

Mestringsorientering Oppgavene: 8 kan løses, 4 kan ikke løses Lette ikke etter årsak til at de gjorde feil! De hadde møtt et problem, som måtte løses! Begynte å gi instruksjon til seg selv om hvordan de skulle løse problemet! ”I have almost got it now!” ”I love a challenge!”

Er disse elevene i klasserommet? Små bøker med instruksjon: Utføre oppgaver ( bygd opp med god instruksjon) Hjelpeløs gruppe: 76,6% Mestringsorientert gruppe: 68,4%

Er disse elevene i klasserommet? Ny bok med oppgaver: Noen har god instruksjon, men noen steder er instruksjonen uklar… Hjelpeløse (”gi opp”): 34,6% Mestringsorienterte : 71.9%

Elevers målorientering: årsak til handlingsmønstrene…? Prestasjonsmål (performance goal) Ego orientering ( Skaalvik & Skaalvik 96) prestasjonsorientering Hva vil man oppnå: Jeg er flink! Ikke dumme meg ut!

Elevers målorientering årsak ... Elever med læringsmål: mestre nye ting; -finne strategier for å løse oppgaver; Hva stimulerer vi i mange klasserom..? Er du ferdig alt nå? ”Nei, så flink og rask du er!” ELLER ”Beklager, nå har jeg laget oppgaver med for få utfordringer. Jeg skal prøve å lage noen mer utfordrende neste gang!”

Teori om intelligens: konsekvenser for mål vi setter... Elevers teori om intelligens har avgjørende betydning for mål vi setter oss ”looking smart” versus ”learning” selvvurdering av teori om intelligens ”Your intelligence is something you can’t change very much…” ”You can learn new things, but you can’t really change your basic intelligence”

Teori om intelligens og innsats Betydning for innsats: fast iq: farlig å prøve for mye… best om det bare kommer av seg selv…, eller når jeg vet at jeg lykkes…”når jeg vinner konkurransen” iq kan utvikles: da blir anstrengelse viktig… jobbe for å finne gode strategier

Teori om intelligens og reaksjon på erfaringer Fast: sammenligne med andre (for å være best…) gi lett opp ved vansker negative følelsesmessige ytringer: …kjedelig, aldri bruk for heller… kognitive- emosjonelle- atferdsmessige reaksjoner

Teori om intelligens og konsekvenser ... IQ er noe formbart innsats : ”nå har jeg jobbet godt” evt. ”nå har jeg spilt mye fotball denne uka! Men vi hadde tre viktige kamper….så..” søke utfordringer… ”Det er så lett det gidder vi ikke…” utholdenhet overfor vansker leter etter effektive strategier...

Lar teori om IQ seg forandre? College studenter: Eks: Artikler om Baby Adam ”entity theory” med fast intelligens ”incremental theory” med formbar intelligens College- studentene lot seg påvirke… utslag hos de svake i hver gruppe...

Teori om personlighet- ”evne” til sosial kontakt Hjelpeløs eller mestringsorientert i sosiale situasjoner? Er det noe ved deg som gjør deg klønete sosialt? Går du på og prøver å få kontakt på en annen måte? Dweck og medarbeiderne finner at….

Personlighet- sosial kontakt... Implisitte teorier ser ut å ”ramme” forståelsen av seg selv i sosial situasjoner… oppfatningene predikerer hva man venter seg når man vil finne venner oppfatningene predikerer hva man venter seg i ”kjærlighetsforhold” skjebne bestemt contra tro på vekst

Personlighet- sosial kontakt... Hvor lett dømmer vi oss selv? Hvor lett dømmer vi andre ut fra det de sier og gjør? Hvor lett stempler vi (dømmer) andres intelligens ut fra deres suksess eller nederlag? Eks. med Nobelprisvinner….

Hvor kommer disse implisitte teoriene fra? Teorier om ”goodness” og ”badness” Hva kunne små barn svare på ? (Piaget) Hva betyr feil for dem? Tidlige oppfatninger av å være SLEM kan få straff kan få kritikk… ”badness” kan være varig… Hva sier vi til barn? Eks. fra tidlig samspill

Fra rollelek… to eks. You are bad! You did a very bad job! That’s bad work! We are throwing this out! How could you do this? Did you do those terrific numbers? That’s a very nice picture. Why don’t you put some feet on that picture?

En liten dialog…eks. fra familien M: Hello, what are you sad about? B: I gave my teacher some numbers and I skipped the number 8 and now I am feeling sad M: Well there’s one thing who may cheer you upo B: What?

En liten dialog.. M: If you really tell your teacher that you tried your best, she would not be mad at you.[Turning to the father:] We are not mad at him, are we? F: Oh, yes we are! Son, you better go right to your room Dweck, 1999,s.103)

Dwecks syn på robust selvoppfatning ”Self-esteem” dannes gjennom erfaringer når barnet bruker ressursene sine mestrer utfordringer lærer hjelper andre Basis: incremental theory of intelligence ønsker utfordringer, læringsmål, mestringsorientert, søker strategier for løsning

Dwecks syn på en sårbar selvoppfatning Sårbar ”Self-esteem” utvikles gjennom ”you are smart” kommentarer på ”ego” i stedet for ”effort” vi skjuler hva de ikke greier, i stedet for å hjelpe dem med det… Basis:”Entity theory” om intelligens prestasjonsorientering (ego), hjelpeløshet, trekke seg selvoppfatningen trues for mye...

”Contingent self-worth” Betinget selvakseptering Kamins & Dweck (1999, vol 35, no3, 835-847) Developmental Psychology Noen foreldre gir barn en opplevelse av at du er ”ok” når ”du er ’nill…” Barn virker redde for avvisning hvis de ikke er flinke, snill, beviser kvaliteter… De var ikke verdifulle, når de ble korrigert ...