Utviklingen av motiver og emosjoner C.Dweck (1999): Self-theories Their role in motivation, personality and development.

Presentasjon om: "Utviklingen av motiver og emosjoner C.Dweck (1999): Self-theories Their role in motivation, personality and development."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utviklingen av motiver og emosjoner C.Dweck (1999): Self-theories Their role in motivation, personality and development

2 Om Piaget... …Piaget, the titan of cognitive developmental psychology, realized near the end of his life that simply focusing on logical thinking and its development was not enough. He came to believe that the meaning systems that people adopted were as important or even more important in shaping their thinking (Dweck, 1999, xii).

3 Oversikt 14.10. 1999 Teorier om oss selv--- motivasjon Elevers målorientering Teori om intelligens: konsekvenser for mål, innsats, reaksjoner på negative erfaringer Oppfatning av egen evne til sosial kontakt Hvordan formulerer barn implisitte teorier? Du er god og flink! Han er slem!

4 Dweck utfordrer: 4 oppfatninger 1: Flinke elever vil gjerne lære, mestre nye ting… 2: Framgang på skolen fører til at elever vil lære mer, mestre nye ferdigheter... 3: Skryt, spesielt om at vi er ”glupe”, fremmer lysten til lære, mestre nye ting… 4: Elevers tiltro til egne evner, er nøkkelen til å ville lære nye ting, mestre nye saker...

5 Implisitte teorier- motivasjon Teori om intelligens –1: fast størrelse som jeg har (”entity theory”) –2: noe ”tøyelig” som jeg kan bidra til å utvikle (”incremental theory”) Konsekvenser for motivasjon –Hvorfor trekker mange flinke elever seg unna utfordrende oppgaver? –Hvorfor utfordres andre …?

6 Implisitte teorier--motivasjon Oppfatning av egen evne til sosial kontakt / kameratskap –er personligheten en fastlagt størrelse…? –Er personligheten formbar…? Konsekvenser for relasjon med andre Konsekvenser for motivasjonen...

7 Hjelpeløst og mestringsorientert handlingsmønster Hva gjør at feil tar motet fra noen elever (voksne)? …og motiverer andre til ny innsats? Hva skyldes sårbarheten ved å gjøre feil, ikke mestre i første omgang hos flinke elever?

8 Hjelpeløst og mestringsorientert handlingsmønster Hjelpeløsthet –”dette rår jeg ikke med” –”jeg er visst ikke flink” –senke forventninger –negative følelser –lavere utholdenhet –dårligere gjennomføring Mestringsorientert –utfordrende reaksjon –relaterer ikke til om de er flinke –et problem som må løses –fokus mot å mestre –finne nye måter å gjøre oppgaven på

9 Hjelpeløst handlingsmønster Oppgaver : 8 kan løses, 4 kan ikke løses: Mister fort troen på egne evner...!” –”I guess I’m not very smart!” –”I never did had a good memory!” Anslår at flest oppgaver er løst galt… Mister det strategiske grepet på oppgaveløsningen

10 Mestringsorientering Oppgavene: 8 kan løses, 4 kan ikke løses Lette ikke etter årsak til at de gjorde feil! De hadde møtt et problem, som måtte løses! Begynte å gi instruksjon til seg selv om hvordan de skulle løse problemet! –”I have almost got it now!” –”I love a challenge!”

11 Er disse elevene i klasserommet? Små bøker med instruksjon: Utføre oppgaver ( bygd opp med god instruksjon) Hjelpeløs gruppe: 76,6% Mestringsorientert gruppe: 68,4%

12 Er disse elevene i klasserommet? Ny bok med oppgaver: Noen har god instruksjon, men noen steder er instruksjonen uklar… Hjelpeløse (”gi opp”): 34,6% Mestringsorienterte : 71.9%

13 Elevers målorientering: årsak til handlingsmønstrene…? Prestasjonsmål (performance goal) –Ego orientering ( Skaalvik & Skaalvik 96) –prestasjonsorientering Læringsmål (learning goal) –Oppgaveorientering –læringsorientering –mestringsorientering

14 Hva søker de ulike gruppene? Elever med prestasjonsmål: –måle ferdigheter: VISE AT MAN ER FLINK! – Eller hindre…….AT MAN DUMMER SEG UT! Elever med læringsmål: –mestre nye ting; -finne strategier for å løse oppgaver; Hva stimulerer vi i mange klasserom..?

15 Teori om intelligens: konsekvenser for mål,... Elevers teori om intelligens har stor betydning for mål –”looking smart” versus ”learning” ”Your intelligence is something you can’t change very much…” ”You can learn new things, but you can’t really change your basic intelligence”

16 Lar teori om IQ seg forandre? College studenter: Eks: Artikler om Baby Adam –”entity theory” med fast intelligens –”incremental theory” med formbar intelligens College- studentene lot seg påvirke… –utslag hos de svake i hver gruppe...

17 Teori om intelligens Betydning for innsats: –fast iq: farlig å prøve for mye… best om det bare kommer av seg selv…, eller når jeg vet at jeg lykkes…”når jeg vinner konkurransen” –iq kan utvikles: da blir anstrengelse viktig… jobbe for å finne gode strategier

18 Teori om intelligens Fast: –sammenligne med andre (for å være best…) –gi lett opp ved vansker –negative følelsesmessige ytringer: …kjedelig, aldri bruk for heller… kognitive- emosjonelle- atferdsmessige reaksjoner

19 Teori om intelligens IQ er noe formbart – innsats : ”nå har jeg jobbet godt” evt. ”nå har jeg spilt mye fotball denne uka! Men vi hadde tre viktige kamper….så..” –søke utfordringer… ”Det er så lett det gidder vi ikke…” –utholdenhet overfor vansker –leter etter effektive strategier...

20 Evne til sosial kontakt Hjelpeløs eller mestringsorientert i sosiale situasjoner? Er det noe ved deg som gjør deg klønete sosialt? Er går du på og prøver å få kontakt på en annen måte? Dweck og medarbeiderne finner at….

21 Evne til sosial kontakt... Implisitte teorier ser ut å ”ramme” forståelsen av seg selv i sosial situasjoner… oppfatningene predikerer hva man venter seg i ”kjærlighetsforhold” skjebne bestemt contra tro på vekst

22 Evne til sosial kontakt... Hvor lett dømmer vi oss selv? Hvor lett dømmer vi andre ut fra det de sier og gjør? Hvor lett stempler vi (dømmer) andres intelligens ut fra deres suksess eller nederlag? Eks. med Nobelprisvinner….

23 Hvor kommer disse implisitte teoriene fra? Teorier om ”goodness” og ”badness” Hva kunne små barn svare på ? (Piaget) Hva betydde feil for dem? Tidlige oppfatninger av å være SLEM –kan få straff –kan få kritikk… –”badness” kan være varig… Hva sier vi til barn?

24 Fra rollelek... You are bad! You did a very bad job! That’s bad work! We are throwing this out! How could you do this? Did you do those terrific numbers? That’s a very nice picture. Why don’t you put some feet on that picture?

25 En liten dialog... M: Hello, what are you sad about? B: I gave my teacher some numbers and I skipped the number 8 and now I am feeling sad M: Well there’s one thing who may cheer you upo B: What?

26 En liten dialog.. M: If you really tell your teacher that you tried your best, she would not be mad at you.[Turning to the father:] We are not mad at him, are we? F: Oh, yes we are! Son, you better go right to your room Dweck, 1999,s.103)