Miljøfilosofi Forelesning SUM 1000 © Per Ariansen

Teknooptimisme Førmoderne tid: Teknisk rasjonalitet - ingen selvfølge. Men likevel mange spredte tekniske forbedringer. Marx: produktivkreftenes befrielse under kapitalismen Den moderne ”konstitusjon”: Mennesket styrer samfunnet selv og underlegger seg naturen. Homo faber: [Mennesket er] ”Nakent og ubeskyttet, med to tomme hender […] omgitt av farer, angrepet av fiender […] prisgitt en fryktinngytende, lunefull, grusom, i kraft og styrke tusenfold overmektig natur. Og fremfor alt en ukjent natur, derfor dobbelt fryktelig, dobbelt farlig […]. Hvor oplagt måtte det ikke synes at her vilde mennesket bukke under efter en kortere eller lengere, håpløs kamp. Men slik skulle det ikke gå. Mennesket bukket ikke under, det bestod. Ja, det gjorde mer enn det. Det seiret, slo sine fiender [=naturens krefter], tok dem til fange og lot dem arbeide for seg.” Schielderop, Edgar. 1939. Moderne teknikk, en idéhistorisk fremstilling. Vol. 15, De tusen hjems bibliotek. Oslo: Gyldendal. s. 9-10

Tilbakeslaget Rachel Carsons (1962) Den tause vår. Donella Meadows og Jørgens Randers (1972)”verdensmodell” Sigmund Kvaløy Sætereng (<1970-tallet) og ” Advanced Competitive-Industrial Dominion (ACID) gjerne omtalt av Sigmund som SYRE. Kenneth Boulding (1966): Spaceship Earth Dommedagsvarsler kommer og går. Og kommer.

Økologien som ”kritisk vitenskap” Et blikk for feed-back. Advarselsvitenskap Barry Commoners ”lover”: 1. Everything is Connected to Everything Else 2. Everything Must Go Somewhere 3. Nature Knows Best 4. There Is No Such Thing as a Free Lunch Hans Jonas: Vending i opplysningstradisjonen: Viktigere å unngå fare enn å oppnå gevinst ”Føre var” prinsippet Moralsk forbilde: klimakssamfunnet: stabilt og mangfoldig. Næss: Dette innebærer et nytt syn på forholdet menneske/natur: Dyp økologi (Inquiry 1973)

Allmenningens tragedie Alle vil, men likevel ... Innsats Fortjeneste i kr. Maksimum fornybare avkastning Avkastning for en gratispassasjer Sub-optimal avkastning. Dog fornybar og regningssvarende Optimal effektivitet Kostnader a b c d Fangstvolum v, høy kostnad lav kostnad d'

Bærekraft Bærekraft ble økologiens instrumentelle bidrag: maximum sustainable yield. Tolkningen ble at fremtidige slekter ikke skal komme verre ut. Men all endring kan fremstilles som en endring til det verre - eller til det bedre: å utrydde ulv kan ses som en befrielse for menneskeheten. Dynamisk bærekraft gjennom innovasjon. Nye saker fremstår som ressurser når andre saker brukes opp. Dessuten: mer enn en samfunnsform kan være sustainable. Hvilken skal man velge? Merk spenningen i miljøbevegelsen: Small is beautiful: småsamfunn er bærekraftige: storsamfunnet ødelegger og begrepet bærekraftig utvikling er et oksymoron a la ”smart molbo”. På den annen side: Uten et verdenspoliti til å holde alle i ørene, vil vi gli ut i allmenningens tragedie. Small is selfish.

Bærekraft og byrdefordeling Gardiner: ”A perfect moral storm” Env. Values 15 (2006) Stormen (allm. trag.) raser i rom (globalt) og tid (mellom generasjoner) Spredning av årsak og virkning Fragmentering av aktører (akkumulasjon av faktorer) Ingen institusjonell orden I tillegg kommer at vi mangler teorier til å fange opp situasjonen. Hvordan forholde seg til vitenskapelig usikkerhet, rettferd mellom generasjonene, kontingente personer (personer hvis eksistens og identitet bestemmes av oss. Kfr. Parfit), dyr og natur? Ingen samlet teori. Det fører til avledningsmanøvere, selvbedrag, konstruert tvil mm.

Å ”unnå det farlige” og andre verdispørsmål Autoteliske verdier gjelder det ønskverdige (det vi liker og vil ha). Her kan vi skille mellom wants and needs, men skillet er vagt. Heteroteliske verdier gjelder Det som er midler til noe annet, f. eks. til auteliske verdier.. Man snakker her om instrumentell verdi Forpliktende verdier gjelder Saker vi er forpliktet til å beskytte uavhengig av om vi liker dem eller om vi har nytte av å beskytte dem. Å unngå det farlige: Farlige ting har negativ autotelisk verdi, og vi vil gjerne unngå dem. Vi vil også gjerne unngå midler som vi tror fører til dem. Urettferdighet, egennytte, krenkelse Det som er positivt autotelisk for noen er negativt autotelisk for andre. Hvem skal gi prioriteringen? Kilde til urettferdighet og til å prioritere egennytte. Forpliktende verdier kan krenkes

Omfanget av det moralske fellesskap Hva har moralsk beskyttelse? Bare mennesker (antroposentrisme) Noen ikke-mennesker (ikke-antroposentrisme Noen ikke-antroposentriske retninger Sentientisme, animal rights, biosentrisme, økosentrisme Et ikke-antroposentrisk standpunkt: (I tradisjonen fra Kant): bare vesener som forstår poenget med moral kan krenkes moralsk. Når vi likevel ikke kan behandle dyr på grusomt vis, er det fordi det går imot en holdning som er en forutsetning for og konstituerende del av moralen. En oversett verditype: Konstitutiv verdi Verdi konstituerer både mennesket og dets verden. ”Feil” bruk av verden (naturen) er et angrep på vår identitet. Men denne identiteten er historisk betinget. Verditypen får samme ”problem” som dydsetikken: den kan ikke redegjøre for sin nødvendighet og kan beskyldes for etnosentrisme når den søkes universalisert.

Fremtidige generasjoner Liberalistene og ansvar som illegitim paternalisme. De som ikke kan melde fra om uenighet kan ikke tas i betraktning. Parfits paradoks og ”the person affecting principle” Problemet med fremtidige generasjoners preferanser Hva vil de helst ha? Demning+strøm eller foss-strøm? Forslag: ansvar som legitim paternalisme.