Kapittel Z Kjernekjemi
Radioaktiv stråling Tre typer: a-, b- og g-stråling. a er positive He-kjerner. b er negative elektroner. g er kortbølget elektromagnetisk stråling.
a stoppes lett, og har svært kort rekkevidde. b stoppes noe vanskeligere, og har noe lengre rekkevidde. g er vanskelig å stoppe, og har svært lang rekkevidde.
Halveringstid er den tida det tar før halvparten av en radioaktiv isotop er brutt ned. Denne kan variere enormt – fra milliarder av år til brøkdeler av et sekund. Flere grunnstoffer er naturlig radioaktive (f.eks. uran, thorium, kalium). Radioaktiv stråling kan påvirke levende organismer. Radon er den viktigste kilden her.
Det er forskjell på massen til kjernepartiklene enkeltvis i f. eks Det er forskjell på massen til kjernepartiklene enkeltvis i f.eks. karbon-12 og kjernemassen til karbon-12. Denne forskjellen kalles massedefekten. Dersom vi lager en kjerne ut fra kjernepartiklene, forsvinner altså litt masse.
Einstein fant at denne massen hadde gått over til energi etter formelen E = Dm c 2 Vi kan regne ut denne energien (bindingsenergien i kjerna) per kjernepartikkel. Det viser seg da at de mest stabile kjernene ligger omkring jern og nikkel.
Fisjon: Tunge kjerner kan da stabilisere seg ved å spalte seg i to lettere og nærme seg jern og nikkel i masse. Fusjon: To lette kjerner kan smelte sammen til en tyngre og nærme seg jern og nikkel i masse. Begge prosessene gir store mengder med energi.