Sentrale begrep i fonologien

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
i:SEE Conceptual Learning DA
Advertisements

Fonologi.
BARNS SPRÅKUTVIKLING Test deg selv!
VG3 – norsk: Grammatikk og språkhistorie
”NORSK RETTSKRIVING 2” Sammensatte språklyder
Intensivt uttalekurs 40 timer 40x12 setninger.
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
DYSLEKSI OG DYSKALKULI
Bildekomposisjon.
Skriftspråkstimulering og barnelyrikk
Forenkling ”Barnets behov for å kommunisere overgår som regel ferdigheten i å uttale alle fonemene. Ofte er det en forbausende systematikk i de strategiene.
Elevtekster og ortografi
Lars Anders Kulbrandstad Høgskolen i Hedmark
Analyse av Voice Onset Time hos et barn med atypisk språkutvikling
Refleksjon Snakk sammen om hvordan dere gjør på din skole for å finne rett nivå på lesetekster/leselekser. Systematisk observasjon av lesing.
Lingvistikk på biblioteksfag
GLSM - grunnleggende lese- , skrive- og matematikkopplæring
Fonologisk utvikling Barn begynner vanligvis å vokalisere rundt 1-månedsalderen Ingen språkforskjeller i begynnelsen, men etter et halvt års tid begynner.
Språksystem og språkbruk
Fonologi.
Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold
Å lære språksystemet Tidligere mente man at barn lærte språket gjennom imitasjon og forsterking (herming, prøving, feiling, forsterking gjennom positiv.
Forskjeller på tale og skrift
Tekstkompetanse og skriveutvikling
Noen utvalgte kompetansemål fra "Kunnskapsløftet” ”Eleven som forsker”
Litt om skrift og uttale på svensk og norsk
Kommunikasjon og personlig kompetanse
Kjennetegn og følgevansker
”NORSK RETTSKRIVING 1” Stemt og ustemt konsonant
”NORSK RETTSKRIVING 2” Fast regel om ”stum” d
VG3 – norsk: Grunnleggende begreper
Introduksjon til polsk uttale og fonetikk
- Leseopplæring når norsk er andrespråket
Tospråklighet og norsk som andrespråk
Olav Christopher Jenssen: Edition Biographie, 1997
Alternativ leseopplæring Aslaug Moltubakk
Utviklingsmessig verbal dyspraksi
SPRÅKLYDSVANSKER Unni Espenakk Unni Espenakk/ 07.
Tospråklighet og norsk som andrespråk
Talespråkets kjennetegn
Mellomnorsk periode (1350 – 1550)
Norsk som andrespråk Fellesforelesning,
ORD??? Hvorfor skal vi drive med dette ’a, lærer????
Grunnleggende lese- og skriveopplæring LUB
Sammenligning av morsmål, målspråk og mellomspråk
Norsk som andrespråk LUT 2,
Fonetikk og fonologi i et andrespråksperspektiv
Muntlig språkutvikling
Info om barn og begreper
Munnleg og skriftleg.
Flerspråklighet og norsk som andrespråk Kirsten M. Bjerkan SEVU-PPT samling 1.
LESEOPPLÆRINGEN Hva er lesing?  Å lese innebærer at eleven må kunne:  avkode tekst  forstå teksten.
Godt språk gjør lesing lettere. Bli kjent med bokstavene. Å lese og forstå det vi leser. Å skrive seg til lesing. Leksearbeid.
Referat fra foreldremøtet tatt rett ut fra PowerPoint presentasjonen.. Forventninger til oss i 2a (Lars) Våre klasseregler utarbeidet av klassen.
Talemål i Norge Inndeling i dialekter Norske dialekter i dag Talemål og identitet.
| Norsk og andre språk Det norske språket har mange likheter med andre språk, spesielt med andre nordiske språk. Vi skal se både på likheter og forskjeller.
Uttaleundervisning - tilnærminger Olaf Husby Inst. for språk og litteratur NTNU.
Jacques Koreman prosjekt-/forskningsleder i CALST og professor i fonetikk (NTNU) Olaf Husby forskningsleder i CALST og 1.aman. i norsk som andrespråk (NTNU)
| Norsk og andre språk Det norske språket har mange likskapar med andre språk, spesielt med andre nordiske språk. Vi skal sjå på både likskapar og skilnader.
Den første leseopplæringen.  Å skape mening med skriftspråket kommer ofte forut for konvensjonell skriving.
Panorama Vg1 Kapittel 9 Norrønt og moderne norsk Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -gjøre greie for likheter og forskjeller.
Panorama Vg1 Kapittel 12 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -forklare grammatiske særtrekk.
Språkhistorie – Norrøn tid (ca ) Litteratur: Otnes og Aamotsbakken 2006.
Språkarbeid I overgangen fra barnehage til skole.
For å støtte barnet sitt i leseutviklingen
Språkløyper i Mylingen barnehage
Fonetikk og fonologi, del 2 av 2 NOSP103-F, V 2016
Utviklingsmessig verbal dyspraksi
NorskPluss Alfa Læremiddel for unge og voksne innvandrere med lite eller ingen skolegang som trenger grunnleggende lese- og skriveopplæring på norsk Hovedkomponenten.
Kapittel 5: Språket før og no Grammatiske særtrekk ved norsk språk
Utskrift av presentasjonen:

Sentrale begrep i fonologien

Hva hører til fonologien? Lydsystemet Fonotaks Prosodi

Lydsystemet Viktige begrep: fon allofon fonem minimale par foneminventar

Lydsystemet forts. Språklydene deles i to hovedgrupper Vokallyder Konsonantlyder

Beskrivelsen av vokallyder går ut fra Tungas plassering (horisontalt) Tungas plassering (vertikalt) fremre bakre trang halvtrang halvåpen åpen Leppenes stilling rundet urundet

Vokalfirkanten Vokalfirkanten er et system for å beskrive vokalene ut fra tungas høyeste punkt ved uttalen.

Vokalsystemet i norsk

Hva er typisk norsk? Karakteristisk for vokalsystemet i norsk i forhold til mange andre språk er: Mange vokalfonemer En sterk konsentrasjon av vokaler i det trange fremre hjørnet av vokalfirkanten Flere rundete fremre vokaler i tillegg til de urundete Ordskillende forskjell mellom lange og korte vokaler

Konsonantlydene beskrives ut fra: artikulasjonssted artikulasjonsmåte labialer labiodentaler dentaler/alveolarer retroflekser palataler velarer uvularer glottaler plosiver nasaler frikativer vibranter slaglyder stemthet Stemte lyder Ustemte lyder

Konsonantene

Typiske trekk ved konsonantuttalen Typisk for norsk er: aspirerte eksplosjonslyder (plosiver) i tillegg til de uaspirerte mange bakgomlyder (postalveolarer/retroflekser),bl.a. tjukk -l mange friksjonslyder (frikativer), bl.a kj-lyden

Fonotaks Fonotaks dreier seg om regler for hvordan vi kan kombinere språklyder i en stavelse Sentrale begrep: Kjerne Stavelsesfremlyd Stavelsesutlyd Harmonisk stavelse To nyttige eksempelord: ”sprelskt” (viser norsk stavelsesstruktur på sitt mest kompliserte) ”plask ”( eksempel på harmonisk stavelse)

Prosodi setningsprosodi ordprosodi trykk tonelag (tonehøyde) kvantitet setningsrytme (trykkmønster) intonasjon (tonehøyde)

Hvorfor kan mangelfull beherskelse av det norske fonologiske systemet føre til problemer ved opplæring i lesing og skriving? I tidlig skriving er det avgjørende å kunne lytte ut enkeltlyder i ord siden norsk bygger på det ortofone prinsippet

Uttaleferdighetene i en mellomspråksfase Uttale har høy prestisje/ er viktig i folks bevissthet God uttale kan skjule manglende kunnskaper på andre språkområder

Norsk har flere vokaler enn de fleste språk Mange trange, fremre lyder Hvilke trekk ved norsk fonologi kan være vanskelige for personer med et annet morsmål enn norsk? Vokallydene Norsk har flere vokaler enn de fleste språk vanskelig å lytte ut språklyder man ikke har selv Mange trange, fremre lyder Betydningsskille mellom lange og korte vokaler ( skaper også problemer i skrift)

Konsonantlydene Fonotaks Prosodi Hvilke trekk ved norsk fonologi kan være vanskelige for personer med et annet morsmål enn norsk? Konsonantlydene Ofte færre problemer kj-lyden er uvanlig Fonotaks tre konsonanter foran stavelseskjernen er uvanlig Prosodi Trykk og tonelag