Fonetikk og fonologi, del 2 av 2 NOSP103-F, V 2016

Presentasjon om: "Fonetikk og fonologi, del 2 av 2 NOSP103-F, V 2016"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fonetikk og fonologi, del 2 av 2 NOSP103-F, V 2016
Følgjer i hovudsak kap. 4 hos Kulbrandstad f.o.m del 4.8. Ivar Utne ( kl )

2 Kva er viktig i denne presentasjonen?
Frå det som kjem her, er særleg er kunnskap om trykk og tonelag viktig for studiet vidare dette semesteret. De møter dette både i språkhistoria og i talemålslæra. Det finst oppgåver til slutt, og framlegg til svar.

3 Referansar. Forkortingar brukt i denne presentasjonen
LAK = Lars Anders Kulbrandstad: Språkets mønstre. Oslo 2005. HS = Helge Sandøy: Talemål. Oslo 1996. GK = Gjert Kristoffersen: Kort innføring i norsk fonologi. Bergen 2008 (finst rev. 2015). (Pensum for NOSP103(-F). Elektronisk versjon.) RTE = Rolf Theil Endresen, Hanne Gram Simonsen og Andreas Sveen (red.): Innføring i lingvistikk. Oslo 2000. TV = Arne Torp og Lars Vikør: Hovuddrag i norsk språkhistorie. Oslo 2014 (og 2003) AN = Agnete Nesse: Innføring i norsk språkhistorie. Oslo (Pensum NOSP103 h13 og NOSP103-F v14)

4 Stavingskjerne (4.9) Vokal, også diftong (sau, stein)
Hiatus, vokalar i kvar si staving (kua, protein; trea, trei <eldre nynorsk>) Stavingsberande konsonantar (nokre sonorantar) lærer, læ:ŗ (sjå læreboka, s. 54) hatten, hatņ kvinnen, kvi:ņ; mannen, ma:ņ tøddel, tødļ hyllen, hylņ, hy:ļ (siste eks. er bergensk)

5 Struktur i staving, «frisk»
σ (”sigma”, toppunkt, -node) / \ Opptakt Rim (stavingsframlyd, (..) ansats, onset) / \ | | Kjerne Koda | (stavingsutlyd, ’avslutning’, ’hale’) | | | | | F R I S K (konsonantar) (vokal) (konsonantar)

6 Fonotaktisk system Vokal, normalt som kjerne
Kan vere ein eller flere konsonantar framfor Kan vere ein eller fleire konsonantar etter Harmonisk staving (sjå neste sider) stemt/mindre stemt lyd .. ustemte open/lukka lyd

7 Opptakt og koda 0—3 konsonantar i opptakt (stavingsframlyd) ost rast
frost straks 0—4 konsonantar i koda (stavingsutlyd) ta tak ark trolsk trolskt sprelsk sprelskt

8 Harmonisk staving (s. 55) LAK, s. 55: .. de mest åpne står nærmest kjernen, og de minst åpne står lengst unna HS, s. 43: De minst «klangfulle» står ytst i stavinga. GK (2008), s. 33, note 23 om sonoritetssekvensieringsprinsippet : «Stavingskjerner utgjør lokale sonoritetsmaksima. Segmenter som tilhører samme stavelse, vil avta i sonoritet fra kjernen og utover mot grensen for stavelsen.» Forkortingar er forklarte på neste side. Sonor = ’klangfull’ Obs! s og v, som ikkje har klar plass

9 Opptaktsreglar (GK (2008), s. 34)
Opptaktsregelen: «En stavelse med opptakt er bedre enn én uten opptakt.» (Alle språk) Regel om opptaktsmaksimering: «Opptakter skal gjøres størst mulig, så sant ikke reglene som gjelder for opptaktsstruktur, brytes. Den viktigste av disse reglene er sonoritetssekvensieringsprinsippet, vi kan normalt ikke bygge opptakter der sonoranter kommer foran obstruenter.» (Mange språk, bl.a. norsk)

10 Sonoritetsskala (RTE, s. 262)
Lydtype Sonori-tets-grad Norske fonem Sonorant Approksimant Vokal, open 7 æ a Vokal, midtre 6 e ø o [ə] Vokal, trong 5 i y ʉ u Appr. / R-lydar Konsonant 4 v l j ɾ ɽ Nasal lukkelyd 3 m n ɳ ŋ Obstruent Frikativ 2 f s ʃ ç Plosiv 1 p b t d ʈ ɖ k g

11 Hugse detaljar om harmoniske stavingar?
Prinsippa for harmonisk staving bør ein kjenne i hovudsak, om en ikkje absolutt alle detaljar i tabellen på forrige side. De bør kunne forklare korleis regelen om harmoniske stavingar er oppfylte i konkrete ord. Tabellane på dei neste sidene treng ein ikkje pugge, men det kan vere nyttig å sjå at ein prøver å finne ord som viser at desse kombinasjonane er moglege. Altså mest for øving.

12 Frå Kristoffersen (2008), s. 37

13 Frå GK (2008), s. 39 (skygge: s+)

14 Stavingar (4.9), eks. (1) No kjem fire sider med eksempel. Studer gjerne desse eksempla for å sjå om dei oppfyller krava til harmoniske stavingar. overbrannmeisteruniform o-ver-brann-meis-ter-u-ni-form bergensbanereiseselskap ber-gens-ba-ne-rei-se-sel?s?kap bleieskiftarbeidar blei-e-skift-ar-beid-ar

15 Stavingar, eks. (2) investeringskapital in-ves-te-rings-ka-pi-tal
giftering gif-te-ring

16 Stavingar, eks. (3) kuslepp > ku-slepp veggene > vegg-e-ne
interessert > in-ter-ess-ert investeringssnakk /investeringsnak/, ..g-s.. langbukse > lang-buk-se fostre > fos-tre, fost-re

17 Stavingar, røtter, eks. (4)
Diftong, etymologisk: di-ftong etter staving: dif-tong Monoftong, etter staving: mo-nof-tong Glaskartunnelen etter staving: gas-kar-tu-nel-en, eller (?gla-sk..) etymologisk: ga-skar-tu-nel-en

18 Ordtrykk (4.10) (1) OBS! Trykk er viktig å kjenne til når ein skal studere andre tema dette semesteret. Trykksterk staving Trykksvak staving Luftpress, pust (banke takta)

19 Ordtrykk (2) 1) Enkle heimlege ord – trykk på 1. staving: kone
2) Avleiingar – trykk på rota: betale 3) Framandord som i opphavsspråket: universitet variasjon, anten etter opphav eller etter norsk (heimleg) mønster, ofte dialekttrekk: avis / avis, stasjon / stasjon

20 Trykk, eksempel bedøving, bedøvelse, forfattar erobre (?)
unngå, unntak fakultet injeksjon, innlemme overgang, overhead uanstendig (?) Emil (?)

21 Ordtrykk (3) Hovudtrykk Bitrykk Ikkje trykk ’Laste,bil ’Små,kar
’Smakar (jf. Talemål (HS), s. 34—35)

22 Tonem, tonelag, ordtonar (4.11) (1)
OBS! Tonelag er viktig å kjenne til når ein skal studere andre tema dette semesteret. Frekvensen i stemmebanda, grunnfrekvensen, varierer. Tonem 1 Tonem 2 Lågtonedialektar Høgtonedialektar OBS! Meir om dette under språkhistorie og dialektar, bl.a. det som kjem på dei neste sidene.

23 NOSP103, språkhistorie, talemål
Tonem, tonelag (2) (Andre stader i pensum: HS s. 161—163; TV 4.1 (s. 54—55) og (s. 73—75). Elles bl.a.: AN, s. 49, 51—52, 60, 72—73, 212 (tab.)) Tonem 1 og 2 er utvikla etter norrøn tid Tonem 1 er utvikla frå i einstava ord på norrønt, dvs. subst. med ei staving + ending for best. form eller konsonantending bátr-inn > ¹båten (best. form, inn, var eige ord i tidleg norrønt) Tonem 2 er utvikla frå i tostava ord på norrønt, òg med bøyingsending bát-ar > ²båtar bát-ar-nir > ²båtane kona > ²kone; kon-a-n > ²kona Ivar Utne NOSP103, språkhistorie, talemål

24 NOSP103, språkhistorie, talemål
Tonem, tonelag (3) Eksempel: land-it, land-in > ¹landet, ¹landa (best. form var eigne ord: it, in) lenda > ²landa (inf.) lendar, lendaði > ²landar, ²landa / ²landet vik-a, vik-a-n, vik-ur > ²veke, ²veka, ²veker, ²vekene vík, vík-in, vík-ar > vik, ¹vika, ²vikar, ²vikane Ivar Utne NOSP103, språkhistorie, talemål

25 NOSP103, språkhistorie, talemål
Tonem, tonelag (4) Tonem 1 vanleg i innlånte ord og nyinnhenta ord frå norrønt ¹sykkel, ¹data, ¹giro, ¹ipod ¹Helga / ²Helga?, ¹Olav / ²Olav Òg tonem 2 i innlånte ord: ²stasjon, ²banan (austlandsk og i trøndersk) Ivar Utne NOSP103, språkhistorie, talemål

26 NOSP103, språkhistorie, talemål
Tonem, tonelag (5) Frekvensen i stemmebanda varierer, dvs. grunnfrekvensen. Lågtone er låg frekvens (bass), høgtone er høg frekvens (diskant). For tonem 1: B, vest og nord: høgtone til låg i trykkstavinga, lågtone i trykklett D, aust og trøndersk: lågtone i trykkstavinga, låg til høg i trykklett X, inga tonelagsmotsetning: utanfor Bergen, Sørvest-Helgeland, deler av Nord-Troms og Finnmark (B og D viser til kart i HS, s. 163.) For tonem 2: vest: lågtone i trykkstavinga, høgtone i trykklett aust: høgtone i trykkstavinga, låg til høg i trykklett Ivar Utne NOSP103, språkhistorie, talemål

27 4.12 Setningsrytme Jamn rytme: veksling mellom trykksterkg og trykksvake stavingar Ujamn rytme: ekstra vekt på ord Prøv med jamn og ujamn rytme her: Vi skal lese neste veke. Vi vil ikkje ha fri neste veke.

28 4.13 Setningsmelodi (intonasjon)
Tonema Siste trykksterke stavinga Stigande: framhald, som: spørsmål, spørjeteikn fleire ledd i setninga (perioden), komma, innleiarord? fleire ledd i opprekninga, komma Fallande: avslutning forteljande, oftast punktum Haldningar, kjensler OBS! Ikkje heilt eintydige mønster.

29 Oppgåver i fonologi Del opp i stavingar:
taustige, sleggene, regissert, malingsspann, underleppe, undre, meistre Kor er trykket i desse orda, og kvifor? erfare, bevaring, bedømmelse, foreldre, unnta , unngjelde, invasjon, innføre, undervisning, undergang, undersøke, uanstendig, instittutt, Emil Plassér trykk: - Marius var ikkje raud i toppen.

30 Framlegg til svar på oppgåver (1)
Del opp i stavingar: (Nokre av svara er på vekslande dialektar, vist med /../. Andre følgjer skriftspråket.) tau-sti-ge, slegg-e-ne, /sleg-an/, sleg-en-e re-gi-ssert, /’reʃ-i-seʈ/, re-gi-sert ma-l?ing-(s)spann, ma-lings-spann, mal?ing.. , ..ling-spann un-der-le-ppe, un-der-lepp-e, ..lep-pe(?) un-dre, und-re(?) meis-tre, meist-re, mei?stre, /mes-ter/

31 Framlegg til svar på oppgåver (2)
Kor er trykket i desse orda, og kvifor? (Her er fleire eksempel som ikkje var med i den opphavlege oppgåva.) erfare, erobre (tyske avleiiingar, trykk på rot, ikkje på prefiks) bevaring, bedømmelse, bedøving, bedøvelse, bedrag, (tyske avleiingar) foreldre, forfattar, forskjell, forskjellige (tyske avleiiingar, vekslande trykk) unnta , unngjelde (tyske avleiingar) invasjon, innføre, innovasjon, innføra (Sør-Vest?) (innlånt in- og norske inn-, med kvar sine trykkmønster; også trykk på første stavnig i aust) undervisning, undergang, undersøke, undergang, undersøke (tyske innlån, dels tilpassa norsk) uanstendig, + uansvarlig (Trykk på første eller andre staving, sjå LAK.) institutt / institutt, fakultet / fakultet, akademi / akademi (innlånt med trykk ute i orda) Emil, Karin, Kristin (Trykk på anten fyrste eller siste vokal finst, bl.a. utbreidd med trykk på siste for Karin og Kristin på Vestlandet.)

32 Framlegg til svar på oppgåver (3)
Plassér trykk: Marius var ikkje raud i toppen. SVAR: Kan variere, og gjev ulike fokus og meiningar.