Analyse av Voice Onset Time hos et barn med atypisk språkutvikling Pernille Hansen, masterkandidat i lingvistikk 1 1

«Atypisk konsonantproduksjon hos et norsk barn» Hansen 2011: «Atypisk konsonantproduksjon hos et norsk barn» Kasusstudie Informanten: Kiki Snart fem år Fonologiske vansker Spontantale- og testdata Lyd- og videoopptak Går til logoped for problemer med fonologien Ikke diagnostisert Men bruker lange setninger (nevne CDI) Konsonantgrupper: Først og fremst final /sk/ MONS 24/11 2011 Pernille Hansen 2 2 2

Fonasjon på norsk Tre grupper plosiver: Aspirerte ustemte plosiver: [ph] i ’pille’ Uaspirerte ustemte plosiver: [p] i ’spille’ Uaspirerte stemte plosiver: [b] i ’bille’ Fonasjon = måte å bruke stemmebåndene på Si at dette ikke handler om klare skiller, men om graderbare overganger (som vi snart skal se). For detaljert informasjon om Kikis plosivproduksjoner holder det ikke med det vi klarer å oppfatte med øret. Men med et lydopptak kan man gjennomføre en akustisk analyse av fonasjon. MONS 24/11 2011 Pernille Hansen 3 3 3

Akustisk analyse av fonasjon Voice Onset Time = tidsrommet mellom: når luft slippes ut ved at lukket i munnhulen, svelget eller strupehodet åpnes når stemmebåndene begynner å vibrere Si at VOT forutsetter at stemmebåndene faktisk begynner å vibrere. Man kan også regne ut teoretisk VOT etter ordfinal plosiv ved å måle aspirasjonen og sette tidligste potensielle stemmebåndsonset, men jeg har holdt meg til plosivene før vokaler. Delvis fordi sammenligningsgrunnlaget mitt, Halvorsen (1998) gjør det. Nevne hvordan VOT påvirkes (framre artsted=kort VOT, etc) Både vokalkvalitet etterpå (u etter lab gir kortere VOT enn e, motsatt ved dors) og vokalkvantitet før (lang vok=kort lukke og vice versa. Men jeg holder meg unna lukkemåling.) NOTE: ikke noe om trykk! Men jeg tror jeg tar det med likevel, for Gjert sier trykk har noe å si. MONS 24/11 2011 Pernille Hansen 4 4 4

Forskningsspørsmål, fonasjon Ligner Kikis produksjon av fonasjon på fonasjonskontrasten i norsk? Produserer Kiki plosiver med VOT-verdier over det samme spekteret som voksne? Er det en fonasjonskontrast hos Kiki mellom plosiver som er stemte og ustemte på målspråket? Fonasjon = måte å bruke stemmebåndene på MONS 24/11 2011 Pernille Hansen 5 5 5

Akustisk analyse av fonasjon Et godt lydopptak Et analyseprogram Kontrolldata Halvorsen 1998: ”Timing relations in Norwegian stops”: norske menn Karlsson 2006: ”The Acquisition of Contrast. A Longitudinal Investigation of Initial s+Plosive Cluster Development in Swedish Children”: svenske barn Det siste punktet nevner Simonsen som grunn til at akustisk analyse av hennes barns VOT-verdier ikke ville ha mye for seg – da fantes det nemlig ikke noen undersøkelser av norsk. Det gjør det derimot nå (Berit Halvorsen 1998: Timing relations in Norwegian stops, doktoravhandling fra UiB) Overgang til neste slide: at fonasjonsdistinksjoner både innad og mellom språk kan defineres som forskjeller i Voice Onset Time MONS 24/11 2011 Pernille Hansen 6 6 6

Akustiske definisjoner: praktisk MONS 24/11 2011 Pernille Hansen 7 7

Måling av Voice Onset Time Hva er synlig i ei bølgeform? Luftstrøm etter plosivlukke synes som en brå og kortvarig endring i amplitude. Frikativstøy gir aperiodiske bølger uten gjentakende mønstre. Stemmebåndvibrasjon gir periodiske bølger med gjentakende mønstre. MONS 24/11 2011 Pernille Hansen 8 8 8

MONS 24/11 2011 Pernille Hansen 9 9

MONS 24/11 2011 Pernille Hansen 10 10

Voice Onset Time: analyse Produserer Kiki plosiver med VOT-verdier over det samme spekteret som voksne (menn)? Det fins studier som tyder på at barn og voksne, kvinner og menn ikke har identiske VOT-verdier, blant annet en på svensk (?). Dermed kan en se for seg at ”fasiten” for Kiki har andre toppunkter enn Halvorsens data. Jeg har sett på flere faktorer, blant annet trykk (som ikke ga noe klart bilde av forskjeller), setningsposisjon Det letteste er å ta utgangspunkt i målordstemthet, og det har jeg delvis gjort videre. Problemet med det er at det også kan tenkes at Kiki har et system med ustemte og stemte, aspirerte plosiver, men at både verdiene og ordene de opptrer i er annerledes enn i voksenspråket. Sånn sett hadde det vært spennende å finne ut om det fins en bimodal fordeling (med to topper, altså) som passer med mine data. Har jeg nok data til å vurdere det ordentlig? Må si hvilke faktorer jeg vil se på. Burde ta de som Halvorsen fant størst påvirkning fra! Men samtidig de jeg kan ta. Ordposisjon og trykk korrelerer f.eks, det blir lite poeng i å se på begge. MONS 24/11 2011 Pernille Hansen 11 11 11

Voice Onset Time: analyse Jeg har gått for bølgeformmålingene, først og fremst fordi det er det kontrolldataene mine er utført med. MONS 24/11 2011 Pernille Hansen 12 12 12

Voice Onset Time: analyse Det fins studier som tyder på at barn og voksne, kvinner og menn ikke har identiske VOT-verdier, blant annet en på svensk (?). Dermed kan en se for seg at ”fasiten” for Kiki har andre toppunkter enn Halvorsens data. Jeg har sett på flere faktorer, blant annet trykk (som ikke ga noe klart bilde av forskjeller), setningsposisjon Det letteste er å ta utgangspunkt i målordstemthet, og det har jeg delvis gjort videre. Problemet med det er at det også kan tenkes at Kiki har et system med ustemte og stemte, aspirerte plosiver, men at både verdiene og ordene de opptrer i er annerledes enn i voksenspråket. Sånn sett hadde det vært spennende å finne ut om det fins en bimodal fordeling (med to topper, altså) som passer med mine data. Har jeg nok data til å vurdere det ordentlig? Må si hvilke faktorer jeg vil se på. Burde ta de som Halvorsen fant størst påvirkning fra! Men samtidig de jeg kan ta. Ordposisjon og trykk korrelerer f.eks, det blir lite poeng i å se på begge. MONS 24/11 2011 Pernille Hansen 13 13 13

Voice Onset Time: analyse Produserer Kiki plosiver med VOT-verdier over det samme spekteret som voksne (menn)? Nei Men ved stemte plosiver med kort positiv VOT stemmer målingene ganske godt Det fins studier som tyder på at barn og voksne, kvinner og menn ikke har identiske VOT-verdier, blant annet en på svensk (?). Dermed kan en se for seg at ”fasiten” for Kiki har andre toppunkter enn Halvorsens data. Jeg har sett på flere faktorer, blant annet trykk (som ikke ga noe klart bilde av forskjeller), setningsposisjon Det letteste er å ta utgangspunkt i målordstemthet, og det har jeg delvis gjort videre. Problemet med det er at det også kan tenkes at Kiki har et system med ustemte og stemte, aspirerte plosiver, men at både verdiene og ordene de opptrer i er annerledes enn i voksenspråket. Sånn sett hadde det vært spennende å finne ut om det fins en bimodal fordeling (med to topper, altså) som passer med mine data. Har jeg nok data til å vurdere det ordentlig? Må si hvilke faktorer jeg vil se på. Burde ta de som Halvorsen fant størst påvirkning fra! Men samtidig de jeg kan ta. Ordposisjon og trykk korrelerer f.eks, det blir lite poeng i å se på begge. MONS 24/11 2011 Pernille Hansen 14 14 14

Voice Onset Time: analyse Er det en fonasjonskontrast hos Kiki mellom plosiver som er stemte og ustemte på målspråket? Det fins studier som tyder på at barn og voksne, kvinner og menn ikke har identiske VOT-verdier, blant annet en på svensk (?). Dermed kan en se for seg at ”fasiten” for Kiki har andre toppunkter enn Halvorsens data. Jeg har sett på flere faktorer, blant annet trykk (som ikke ga noe klart bilde av forskjeller), setningsposisjon Det letteste er å ta utgangspunkt i målordstemthet, og det har jeg delvis gjort videre. Problemet med det er at det også kan tenkes at Kiki har et system med ustemte og stemte, aspirerte plosiver, men at både verdiene og ordene de opptrer i er annerledes enn i voksenspråket. Sånn sett hadde det vært spennende å finne ut om det fins en bimodal fordeling (med to topper, altså) som passer med mine data. Har jeg nok data til å vurdere det ordentlig? Må si hvilke faktorer jeg vil se på. Burde ta de som Halvorsen fant størst påvirkning fra! Men samtidig de jeg kan ta. Ordposisjon og trykk korrelerer f.eks, det blir lite poeng i å se på begge. MONS 24/11 2011 Pernille Hansen 15 15 15

Voice Onset Time: analyse Det fins studier som tyder på at barn og voksne, kvinner og menn ikke har identiske VOT-verdier, blant annet en på svensk (?). Dermed kan en se for seg at ”fasiten” for Kiki har andre toppunkter enn Halvorsens data. Jeg har sett på flere faktorer, blant annet trykk (som ikke ga noe klart bilde av forskjeller), setningsposisjon Det letteste er å ta utgangspunkt i målordstemthet, og det har jeg delvis gjort videre. Problemet med det er at det også kan tenkes at Kiki har et system med ustemte og stemte, aspirerte plosiver, men at både verdiene og ordene de opptrer i er annerledes enn i voksenspråket. Sånn sett hadde det vært spennende å finne ut om det fins en bimodal fordeling (med to topper, altså) som passer med mine data. Har jeg nok data til å vurdere det ordentlig? Må si hvilke faktorer jeg vil se på. Burde ta de som Halvorsen fant størst påvirkning fra! Men samtidig de jeg kan ta. Ordposisjon og trykk korrelerer f.eks, det blir lite poeng i å se på begge. MONS 24/11 2011 Pernille Hansen 16 16 16

Voice Onset Time: analyse Labialt Dorsalt Det fins studier som tyder på at barn og voksne, kvinner og menn ikke har identiske VOT-verdier, blant annet en på svensk (?). Dermed kan en se for seg at ”fasiten” for Kiki har andre toppunkter enn Halvorsens data. Jeg har sett på flere faktorer, blant annet trykk (som ikke ga noe klart bilde av forskjeller), setningsposisjon Det letteste er å ta utgangspunkt i målordstemthet, og det har jeg delvis gjort videre. Problemet med det er at det også kan tenkes at Kiki har et system med ustemte og stemte, aspirerte plosiver, men at både verdiene og ordene de opptrer i er annerledes enn i voksenspråket. Sånn sett hadde det vært spennende å finne ut om det fins en bimodal fordeling (med to topper, altså) som passer med mine data. Har jeg nok data til å vurdere det ordentlig? Må si hvilke faktorer jeg vil se på. Burde ta de som Halvorsen fant størst påvirkning fra! Men samtidig de jeg kan ta. Ordposisjon og trykk korrelerer f.eks, det blir lite poeng i å se på begge. MONS 24/11 2011 Pernille Hansen 17 17 17

Voice Onset Time: analyse Er det en fonasjonskontrast hos Kiki mellom plosiver som er stemte og ustemte på målspråket? Kun dorsalt Det fins studier som tyder på at barn og voksne, kvinner og menn ikke har identiske VOT-verdier, blant annet en på svensk (?). Dermed kan en se for seg at ”fasiten” for Kiki har andre toppunkter enn Halvorsens data. Jeg har sett på flere faktorer, blant annet trykk (som ikke ga noe klart bilde av forskjeller), setningsposisjon Det letteste er å ta utgangspunkt i målordstemthet, og det har jeg delvis gjort videre. Problemet med det er at det også kan tenkes at Kiki har et system med ustemte og stemte, aspirerte plosiver, men at både verdiene og ordene de opptrer i er annerledes enn i voksenspråket. Sånn sett hadde det vært spennende å finne ut om det fins en bimodal fordeling (med to topper, altså) som passer med mine data. Har jeg nok data til å vurdere det ordentlig? Må si hvilke faktorer jeg vil se på. Burde ta de som Halvorsen fant størst påvirkning fra! Men samtidig de jeg kan ta. Ordposisjon og trykk korrelerer f.eks, det blir lite poeng i å se på begge. MONS 24/11 2011 Pernille Hansen 18 18 18

Voice Onset Time: svenske barn Ved 1;6 år produseres de fleste plosiver med VOT mellom 0 og 40 ms Ved 4;6 år produseres 95 % av stemte med VOT <40 ms 2/3 av de ustemte med VOT >40 ms Barna behersker kontrasten best dorsalt MONS 24/11 2011 Pernille Hansen 19 19

Voice Onset Time: norske menn Også ved velare plosiver (Halvorsen måler også palatale, men med det mener hun itj, kladdj etc, og så vidt jeg kan se er både framre og bakre g og k med i hennes velare plosiver. Halvorsen finner en tredelt fordeling også her, selv om minus-VOTen har mindre topp. Gjennomsnitt, minus-VOT: -94, sd: 38. Pluss-stemt: 24, sd: 11. Ustemte/uaspirerte: 69, sd: 17. Videre har jeg sett bort fra minusverdien. Jeg ser på den som et tegn på at Kiki har minus-VOTer, men den ene verdien er for lite til å si noe sikkert om hvor snittet ligger eller hvor vanlig det er hos henne. Den var for øvrig intervokalisk. Her stemmer mine data mindre overens. Riktignok har jeg en minus-VOT, men mye lavere verdi enn de hun finner. Og plussverdiene mine ser mest av alt ut til å utgjøre én topp, ikke to. MONS 24/11 2011 Pernille Hansen 20 20 20

Teoretisk bakgrunn Eksemplarteori (Bybee 2001) Artikulatorisk fonologi (Browman og Goldstein, 1989, 1992) Trenger noe om eksemplarteori 1992-artikkelen: ”Gestures are events that unfold during speech production and whose consequences can be observed in the movements of the speech articulators”. En individuell gest produseres av en gruppe muskler, både lepper og kjeve beveger seg mot et lukke av leppene, men alt dette hører innunder én gest. Så er gestene også en abstraksjon, modellen kartlegger ikke faktiske bevegelser, men mønstre av dem (jeg har f.eks ikke gjort noen artikulatoriske målinger hos min informant). Tidsaksen bortover er heller ikke millisekund, boksene vi skal se på neste side beskriver ikke eksakt tid. MONS 24/11 2011 Pernille Hansen 21 21 21

Teoretisk bakgrunn Eksemplarteori Gesten er minste enhet Nivåer velum, tungekropp, tungespiss, lepper, glottis Trenger noe om eksemplarteori 1992-artikkelen: ”Gestures are events that unfold during speech production and whose consequences can be observed in the movements of the speech articulators”. En individuell gest produseres av en gruppe muskler, både lepper og kjeve beveger seg mot et lukke av leppene, men alt dette hører innunder én gest. Så er gestene også en abstraksjon, modellen kartlegger ikke faktiske bevegelser, men mønstre av dem (jeg har f.eks ikke gjort noen artikulatoriske målinger hos min informant). Tidsaksen bortover er heller ikke millisekund, boksene vi skal se på neste side beskriver ikke eksakt tid. MONS 24/11 2011 Pernille Hansen 22 22 22

Konklusjon Kikis produksjon kan forklares som resultat av: problemer med å kjenne igjen og kategorisere (labiale) stemte og ustemte plosiver feil i sekvensiering av gester MONS 24/11 2011 Pernille Hansen 23 23 23

Referanser Boersma, P.og D.Weenink (2011). Praat. Doing phonetics by computer. Versjon 5.2.03. [Programvare]. URL: www.praat.org Browman, C. P., & Goldstein, L. (1989). “Articulatory gestures as phonological units”. Phonology, 6, 201–251. ―  “Articulatory phonology: An overview.” Phonetica, 49, 155–180 Bybee, J.(2001). Phonology and Language Use. Cambridge, Storbritannia: Cambridge University Press. Halvorsen, B. (1998). Timing relations in Norwegian stops. Doktoravhandling. Universitetet i Bergen Hayward, K. (2000). Experimental Phonetics. Harlow, Storbritannia: Pearson Education. Karlsson, F. (2006). The Acquisition of Contrast. A Longitudinal Investigation of Initial s+Plosive Cluster Development in Swedish Children. Doktoravhandling. Umeå universitet. Ladefoged, P. (2003). Phonetic data analysis: an introduction to fieldwork and instrumental techniques. Blackwell Publishing. MONS 24/11 2011 Pernille Hansen 24 24

Takk for meg! MONS 24/11 2011 Pernille Hansen 25 25