Seponering av antidepressiva. Til skade eller nytte?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva er de nasjonal retningslinjene for akutt og kronisk hjertesvikt?
Advertisements

-.
Hjerneslag Primær- og sekundærprevensjon
Spesifikk ryggmobilisering for pasienter med Bekhterev’s sykdom
Mestring og forebygging av depresjon
Nasjonal strategi for diabetesområdet
- en nyttig test i demensutredningen?
Kognitive symptomer etter små hjerneslag
Atferdsforstyrrelser og psykiatriske symptomer ved demens - APSD
Medisinering – til hjelp for hvem?
Meta-analyse Frode Svartdal UiTø April 2014 © Frode Svartdal.
Psykiatri på tre timer Nils Håvard Dahl avdelingsoverlege
Depresjon og rusmiddelproblemer
Hvordan påvirker endring i kroppsbilde forløpet av spiseforstyrrelsessymptomer hos innlagte pasienter Marit Danielsen Spesialist i psykiatrisk og psykosomatisk.
Normal betaamyloid > 450ng/L Normal tauprotein < 400 ng/L
EFFEKTER AV INTRAOPERATIV S (+) KETAMIN INFUSJON I TILLEGG TIL MULTIMODAL ANALGESI VED HEMORROIDEKTOMI Ulrich Spreng Stipendiat Sykehuset Asker og Bærum,
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
Bakgrunnsdata DESEP studien
Kvalitetssikring av analyser til forskningsbruk
Depresjon i allmennpraksis
VAKSINE MOT HERPES ZOSTER
Hofteinngrep i NOIS Resultater fra NOIS-1, 2 og 3 Hege Line Løwer.
Affektive lidelser Nils Håvard Dahl avdelingsoverlege.
ANOVA: Litt om design & statistikk
Å arbeide kunnskapsbasert i Alderspsykiatrien
Alderspsykiatrien i Norge. Hvor er vi – hvor går vi?
Psykiatri i Sykehjem Alderspsykiatri i Helse Vest Mars 2004
Demens en utfordring for primærhelsetjenesten
MHH 1936 Resultater etter artroskopisk akromionreseksjon ved dagkirurgisk enhet Martina Hansens Hospital K. Fuhrmann, S.Heir, K.Nerhus, N.Kise, J.R.Mikalsen,
POP studien Norwegian Primary prevention Of Psychosis project
Forkjølelse Lege Rolf Møller
Psykiatriske tilleggsdiagnoser ved demens
Tuberkulosescreening av asylsøkere. Hvordan blir resultatene fulgt opp? Smitteverndagene juni 2009 Ved Ingunn Harstad, stipendiat, NTNU.
1 Virker medisinen? Kliniske prøvninger. Thore Egeland, Rikshospitalet og UiO.
Sverre Bergh, Forsker og lege
Erfaringer med forebyggende helsearbeid og effekter av tiltak i bydel
Trygdeforskningsseminaret 2014 Does pain severity and level of disability guide selection to rehabilitation in specialist health care? Inger Haukenes Phd.
Demensstudien i Nord-Norge En behandlings- og omsorgsrelatert studie.
Riktig legemiddelbruk til eldre.
Pårørende til personer med demens Belastning/omsorgsbyrde
Klinisk kontrollert legemiddelutprøvning
REHABILITERING I NORGE
Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret Psykiater Maria Engebretsen Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme.
Hvor hyppig er egentlig psykiatriske lidelser hos gamle? Knut Engedal Ullevål universitetssykehus.
Register for personer som utredes ved hukommelsesklinikker ved sykehus i Helse Sør-Øst og Helse Vest Psykiater PhD Ingun Ulstein Forskningskoordinator.
Genetiske variasjoner som årsaker til nevropsykiatriske symptomer ved demens Psyk IT 22. mai 2012 Sverre Bergh Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF.
Demensaksjonen Fra tuberkulose til demens Hva er demens? Demens er en samlebetegnelse på sykdommer som rammer hjernen. Hukommelsessvikt Problemer.
Psyk-IT DESEP studien Sverre Bergh, Forsker/stipendiat Alderspsykiatrisk Forskningssenter SIHF Sanderud.
Systematisk kartlegging av atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens under opphold ved en alderspsykiatrisk avdeling. Alka R. Goyal Mastergrad.
Vitamin D mangel hos eldre Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø.
Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Alderspsykiatrisk Forskningssenter (Sykehuset Innlandet HF) Bjørn Lichtwarck Lege, alders-
Medikamentell behandling ved demens Fordeler og ulemper Knut Engedal.
Polyfarmasi i sykehjem Øyvind Holme Tilsynslege Songdalstunet.
Tester i alderspsykiatrien – til nytte eller til søppelbøtta Overlege Geir Selbæk Dps Lillehammer Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens.
Er det farlig å gjennomgå delirium? Lege/stipendiat Maria Krogseth Geriatrisk avdeling Oslo Universitetssykehus.
ABBA – STROKE study PhD student Marie H. Ursin Bærum sykehus, Vestre Viken HF.
DEPRESJON HOS ELDRE: EN UNDERSØKELSE FRA 26 SYKEHJEM MARIA LAGE BARCA DOKTORGRADSSTIPENDIAT.
Østrogen, hukommelse og eldre kvinner Ved overlege Arnhild Valen-Sendstad Rosenborgsenteret / Klinikk for medisin Lovisenberg Diakonale Sykehus.
HAP-2 Nasjonal multisenterstudie: Røykeavvenningskurs for cannabisbrukere John-Kåre Vederhus (Ph.D.) Kristiansand,
Maria Lage Barca – Doktorgradsstipendiat Nasjonalt kompetansesenteret for aldring og helse Psyk IT – 20. Oktober Depresjon ved demens: flere resultater.
BPSD – Belastning for personalet Mirka Kraus Spesialist i klinisk psykologi Ullevål sykehus.
Depresjon Medikamentell Behandling Arvid Fikseaunet Overlege Alderspsykiatrisk team Psykiatrisk klinikk Sykehuset Levanger.
Demens. Hjerneorganisk syndrom kjennetegnet ved Ervervet kognitiv svikt Svikt av emosjonell kontroll Sviktende funksjonsevne i forhold til dagliglivets.
Hva viser vår forskning med studenter
Psykiatriske symptomer i sykehjem
Psykiatriske symptomer i sykehjem
Resultater og kliniske implikasjoner fra ARCTIC-studien
DEMENSPILLEN Indikasjoner, effekt og oppfølging av brukere
NPI Bruk i diagnostikk og behandling
Kartlegging av kognitiv funksjon ved MS
Utskrift av presentasjonen:

Seponering av antidepressiva. Til skade eller nytte? Sverre Bergh Forsker/post doc stipendiat Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Sanderud

Plan for forelesingen Forbruk av psykofarmaka i sykehjem Nevropsykiatriske symptomer Prevalens og forløp Studier med seponering av antidepressiva To små (halv)åpne studier DESEP studien

Bruk av psykofarmaka i norske sykehjem (%) Anti- psykotika depressiva Angst- dempende Publikasjon 1985 52 32 12 11 Nygaard 2004 1997 59 23 31 15 Ruths 2001 2004 73 24 38 Selbæk 2007

Ett års oppfølging av pasienter på sykehjem Vedvarende bruk av psykofarmaka antidepressiva (79%) antipsykotika (75%) Andre typer psykofarmaka (88%) Ingen forskjell på utviklingen av symptomene mellom pasienter med vedvarende bruk og pasienter som seponerte medisinene psykose agitasjon depresjon Selbæk et al 2008

Metode 210 pasienter fra sju sykehjem i Hedmark og Oppland ble inkludert i studien Alle pasienter ble vurdert hver fjerde måned i 16 måneder med Neuropsychiatric Inventory (NPI) Cornell skala for depresjon Klinisk Demens Vurdering (KDV) QUALID 210 pasienter ble inkludert ved baseline 169 pasienter hadde demens

N=169 Bergh et al, Int Psychoger 2011

Utvikling av symptomer i løpet av fire måneder Agitasjon = irritabilitet, aggresjon og manglende hemninger

Utvikling av symptomer i løpet av fire måneder

Utvikling av symptomer i løpet av fire måneder Psykose = hallusinasjoner og vrangforestillinger

Utvikling av symptomer i løpet av fire måneder

Utvikling av symptomer i løpet av fire måneder Vegetative symptomer = endret nattesøvn og appetitt

Utvikling av symptomer i løpet av fire måneder

Konklusjon NPS er vanlig i norske sykehjem Symptomer med høyest forekomst Irritabilitet, agitasjon/aggresjon og apati Mest vedvarende symptomer Agitasjon/aggresjon, manglende hemninger og irritabilitet Mest flyktige symptomer Eufori, appetitt/spiseforstyrrelser og søvnforstyrrelser Dette er viktig kunnskap når man skal vurdere pasienter og deres behandling

Forskrivningen av antidepressiva Hvorfor får eldre pasienter antidepressiva? De har depresjoner De har demens De har angst Men er det indikasjoner for det? Ikke for demens Ikke for mild og moderat depresjon Er det noe alternativ?

Seponering av antidepressiva 70 Pasienter uten demens og uten depresjon Randomisert til to grupper, der en gruppe seponerte antidepressiva Single-blinded Fulgt i 6 måneder Ingen forskjeller mellom gruppene Ulfvarson J et al. 2003

Resultater NPI Last observation Carried Forward

Resultater UPDRS * * P < 0,05 Last observation Carried Forward

Resultater Cornell Last observation Carried Forward

Konklusjon Seponering av antidepressiva eller antipsykotika hos eldre med demens er trygt Indikasjoner på at seponering av antipsykotika gir Uforandret NPS (NPI) Økning av Ekstra Pyramidale Symptomer (UPDRS) Mindre depresjonssymptomer (Cornell) Indikasjoner på at seponering av antidepressiva gir Mindre Ekstra Pyramidale Symptomer (UPDRS) Mye mindre depresjonssymptomer (Cornell) Behov for multisenter RCT

A double blinded, randomized placebo controlled discontinuation trial of antidepressants in persons with dementia and neuropsychiatric symptoms – the DESEP study Sverre Bergh1, MD, Geir Selbæk1,2, MD PhD, Knut Engedal1,2,3MD PhD 1Centre of Old Age Psychiatric Research, Innlandet Hospital Trust, Ottestad, Norway 2 The Norwegian Centre of Dementia Research, Oslo University Hospital, Norway 3 The University of Oslo, Oslo, Norway

Acknowledgements Midler fra Studiemedikasjon fra Lundbeck Sykehuset Innlandet HF Norges forskningsråd Helse Sør-Øst Johan P. Sommers stiftelse Nasjonalforeningen for folkehelsen, Demensforbundet Studiemedikasjon fra Lundbeck Uavhengig av den farmasøytiske industrien

DESEP - studie design En 25 uker dobbel-blindet parallelle gruppe randomiserte placebokontrollerte seponering studie av fire SSRI Escitalopram, citalopram, paroxetin, sertraline Computer generert randomisering (1:1) i blokker av fire Blindingen ble ikke avslørt før datainnsamling var fullført og de ​​statistiske analysene var ferdige Antidepressiva Discontinuation Group, ADG Antidepressiva Continuation Group, ACG

Inklusjonskriterier Demens av Alzheimer- eller vaskulær type. Stått på antidepressiva siste tre måneder, med uendret dosering siste 4 uker. Cipramil (Citalopram) Cipralex (Escitalopram) Zoloft (Sertralin) Seroxat (Paroksetin) Bodd på sykehjem siste 6 uker. Klinisk Demens Vurdering 1, 2 eller 3. Mild- moderat eller alvorlig demens.

Eksklusjonskriterier Annen demenssykdom Schizofreni, depresjon eller annen psykiatrisk sykdom Forventet overlevelse under 3 måneder Terminal sykdom Akutt infeksjon siste 10 dager før inklusjon Ukontrollert Diabetes Mellitus Kan ikke svelge kapsler

Kartleggings skjema Primære endepunkter: Sekundære endepunkter: The Cornell Scale for Depression in Dementia (CSDD) The Neuropsychiatric Inventory (NPI) Sekundære endepunkter: The Unified Parkinson Disease Rating Scale (UPDRS) six-item version The Quality of life – Alzheimer disease (QoL-AD) The Lawton & Brody's Physical Self-Maintenance scale (PSMS) The Severe Impairment Battery (SIB) The Clinical Dementia Rating Scale (CDR)  

Statistikk Alle inkludert i sikkerhetsanalyser (n=128) Effektanalyser Uavhengig student t-test for parametriske data Mann-Whitney-U test for ikke-parametriske data Chi-kvadrat statistikk eller Fischers eksakte test for kategoriske data Effektanalyser Observed cases (n=81) ble analysert med ANCOVA for primære og sekundære endepunkt Alle pasienter med mer enn en måling (n=117) analysert med Linear Multi Level Model (Mixed model)

Baseline data Det var ingen statistisk signifikante forskjeller mellom de to studie gruppene ADG ACG P-verdi Alder - mean (SD) 85.3 (8.2) 86.1 (6.7) 0.543 Kvinner (%) 77.8 72.3 0.475 Cornell skår - median (IQR) 4 (1.5 – 6.5) 5 (1.5 – 8.5) 0.278 NPI skår 13 (3.5 – 22.5) 16 (6.5 – 25.5) 0.678

Hva ønsket vi å svare på? Depresjon (Cornell) Hva er gjennomsnittlig endringen? Hvor mange pasienter endre seg mer/mindre enn 30% fra baseline? Hvor mange pasienter går inn/ut av en alvorlig depresjon? Nevrospykiatriske sympt (NPI) Hva er gjennomsnittelig endring?

Cornell skåre etter 25 uker * All cases a) OC=Observed Cases, * p<0.05 a) Linear Multi Level Model (Mixed Model) b) Analyse of Covariance, baseline values as covariate

Endringer i Cornell skåre fra baseline p=0.003* p=0.009* p=0.003* * p<0.05

Cornell skåre etter 25 uker b SE b p-value 95% CI Total skåre -2.89 0.94 0.003* -4.76, -1.02 - baseline <9 -3.36 0.001* -5.23, -1.48 - baseline ≥9 2.20 1.86 0.251 -1.68, 6.09

Cornell skåre etter 25 uker Er det forskjell mellom demensdiagnoser? endring p-value 95% CI Alzheimer demens - 0.99 - 1.16 0.322 - 3.47, 1.18 Vaskulær demens - 3.82 - 4.95 <0.001 - 7.54, - 2.35

NPI skåre etter 25 uker b SE b p-value 95% CI Total skåre -5.96 3.23 0.068 -12.35, 0.44 NPI affeksjon -2.25 1.00 0.027* -4.24, -0.27 NPI affeksjon = NPI depresjon + NPI angst

Endringer i Cornell skåre etter 25 uker   ADG n = 59 ACG n = 58 p-verdi Cornell responders (%) b) > 30 % bedring 13 (22.0) 19 (32.8) 0.193 Uendret 14 (23.7) 22 (37.9) 0.096 > 30 % forverring 32 (54.2) 17 (29.3) 0.006* a) Pearson Chi-square test, * p<0.05

Endringer i Cornell skår Discontinuation group Continuation group Baseline 0-13 14-39 25 weeks 48 (85,7%) (0 %) 8 (14,3 %) 2 (100 %) Sum 56 Baseline 0-13 14-39 25 weeks 54 (96.4%) 2 (50 %) (5.6 %) Sum 56 4 Uforandret: 50/58 =86.2 % Forverring: 8/58 = 13.8 % Forbedring: 0/0 = 0 % P=0.008 Uforandret: 56/60 = 93.3 % Forverring: 2/60 = 3.3 % Forbedring: 2/60 = 3.3 % P=1.0

Resultater sekundære endepunkt Livskvalitet Kognisjon ADL funksjon Ekstrapyramidale bivirkninger, UPDRS Medikamentbruk Fall Oxazepam tatt ”ved behov” Ingen statistisk signifikante endringer

Konklusjon DESEP studien I Gjennomsnittelig skår på depresjonsskalaer brukt i studien (Cornell og affektiv del av NPI) forverret seg statistisk signifikant i seponeringsgruppa Gjennomsnittelig skår på alle andre variabler var ikke statistisk signifikant forskjellig mellom gruppene

Konklusjon DESEP studien II En statistisk signifikant større andel pasienter i seponeringsgruppen Forverret seg med > 30 % på Cornell Skiftet fra kategori Cornell skår lik 0-12 til kategori skår > 13 En stor del av pasientene tolererer seponering av antidepressiva godt

Takk for oppmerksomheten!