Normal betaamyloid > 450ng/L Normal tauprotein < 400 ng/L

Presentasjon om: "Normal betaamyloid > 450ng/L Normal tauprotein < 400 ng/L"— Utskrift av presentasjonen:

1 Normal betaamyloid > 450ng/L Normal tauprotein < 400 ng/L
CSF biomarkører Normal betaamyloid > 450ng/L Normal tauprotein < 400 ng/L Normal phosfo tau < 80 ng/L SBU, 2006

2 Diagnostisk utredning
Pårørende opplysninger Pasient intervju Testing/pleierevaluering Blodprøver (T4, TSH, Homocystein, B12, Folsyre, legemiddelanalyser, andre ihht kliniske funn) Bildediagnostiske metoder CT/MR SPECT Spinalvæskeundersøkelse ?

3 Utfordring 2. Atferds og psykiatriske symptomer ved demens
Definisjon ”Et begrep for å beskrive atferd, psykologiske reaksjoner og psykiatriske symptomer hos personer med demens, uansett årsak”

4 Klassifisering av symptomer
Hallusinasjoner og vrangforestillinger Angst Depressivt stemningsleie Søvnforstyrrelser Atferdsendring - Apati Aggresjon - Roping Rastløshet - Agitering Vandring - Upassende atferd Manglende seksuelle hemninger - Hamstring Banning og sverting - Fotfølging

5 APSD i norske sykehjem (n=1166, NPI) (Selbæk, Kirkevold, Engedal, poster 18.NKG, 2006)
% And this is the result from a Norwegian nursing home study presented on aposter yesterday. In this study also about 90% of all demented pateinst had BPSD symptoms, but the figures for the various symptoms varies compared to the american study. The differences are most probably due to methological differences and definition of a significant symptoms. These two and other studies shows that such non-cognitive symptoms are common in dementia

6 Årsaker til APSD Hjerneorganiske forandringer Psykiatrisk sykdom
Delirium somatisk sykdom legemidler Mestring av demenssykdommen Personlighet Opplevelse og forståelse av konkrete situasjoner Samhandling med omgivelsene Pårørende og hjelperes stress -EE Fysiske omgivelser

7 Døgnregistrering Rolig Aggressiv Roper Sover Vandrer

8 Behandling av personer med demens
Pårørendeintervensjon Informasjon om sykdom, inklusiv diagnose og prognose Lære å mestre vanskelige situasjoner Miljøbehandling og omsorg Små miljø i institusjon med aktivisering Dagsenter med aktivisering Legemidler Kolinesterasehemmere (donepezil, rivastigmin, galantamin) NMDA reseptor antagonist (memantin) Psykofarmaka

9 Behandling av APSD - samtykkekompetanse
En pasient med lett grad av demens har sannsynligvis samtykkekompetanse Samtykkekompetanse kan variere og er avhengig av kompleksiteten av det pasienten skal ta stilling til Risikoen som følger med avgjørelsen som pasienten skal ta vil kunne påvirke hvor ”streng” man skal være i avgjørelse av samtykkekompetanse

10 Situasjoner hvor man kan gi behandling uten pasientens samtykke
Straffelovens bestemmelser om nødrett og nødverge Straffelovens bestemmelser om omsorgsplikt Pasientrettighetsloven (fare for liv) Helsepersonelloven i alvorlige tilfeller (fare for liv) Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern

11 Special care unit for people with dementia Aardal municipality
This is the same building for 8 residents. Every patient has his own private room. There is a combined kitchen and dining room, which is very common in Norway, - and a living-room with television, like in all Norwegians’ living rooms. The office of the nurse in charge and the staff’s cloakroom are located at the entrance to avoid to traffic in the residential area. And here is the walking area. The patients will always return to the living room and the kitchen, which is good for those who are afraid of being left alone

12 Endring av institusjonsmiljø - Brumundalprosjektet
Intervensjon i 7 mnd Laget små miljø med 7 pasienter i hver Endringer i det fysiske miljø Sosiale aktiviteter hver dag av 1-2 timers varighet Undervisning av personalet Effekt (statistisk signifikante resultat) Pasientene ble mindre forvirret, mindre deprimert og mindre urolige Bruk av psykofarma redusert fra 21 brukere til 7 brukere Pasientenes vekt, Hb og S-albumin steg Personalet følte seg tryggere og mer tilfreds i jobben

13 I have taken this cartoon from Aftenposten, the biggest newspaper in Norway. It was published in 1983 after I was interviewed abour dementia and which activities could be useful for apathic patients in nursing homes. I talked about prosedual memory, reminisence, and so one. And this is the reporter’s intepretation

14 This is another example of out-door activities in a day care centre.
Actually, for the last 5 years a project has been carried out to organise day care centres for persons with Alzheimer’s disease on farms. Farmers suffering from Alzheimer’s disease seem to enjoy the activities in these centres.

15 Antidemenslegemidler

16 Effekt av behandling stoppe sykdommen funksjon forsinke forverring
igangsettes utsette forverring ingen effekt Tid

17 Donepezil: Nordic family impact study
MMS 52 36 24 12 p=0.053 P<0.001 p=0.019 p=0.001 Clinical improvement decline Baseline donepezil n= (135) placebo n= (137) Endpoint -3 -2.5 -2 -1.5 -1 -0.5 0.5 1 1.5 2 2.5 Study week LS mean change from baseline (±SE) Donepezil Placebo

18 Donepezil vs placebo 8% 50% 42% Placebo Donepezil 5 mg pr. dag 15% 65%
20% Donepezil 10 mg pr. dag 25% 56% 19% Betydelig forbedring (7 poeng ADAS-cog) Forverring Forbedring eller ingen forverring (0 poeng ADAS-cog) Omarbeidet etter data gitt i: Rogers SL, Farlow MR, Doody RS, Mohs RC, Friedhoff LT, et al., A 24-week, double-blind, placebo-controlled trial of donepezil in patients with Alzheimer’s disease, Neurology 50, January 1998,

19 Acetylkolinesterasehemmere 1/2-1 års behandling ved AD mild/moderat
Det finnes 27 DB placebokontrollerte studier med pasienter som viser at acetylkolinesterasehemmere har bedre effekt enn placebo med hensyn til kognitive symptomer, global og ADL funksjon. Cochrane collaborative group Clinical evidence (BMJ)

20 Acetylkolinesterasehemmer i behandling av AD over lang tid (mer enn 1 år)
Det finnes kun en studie (AD2000), som er av middels til lav kvalitet. Denne viser en beskjeden effekt på kognitive og ADL funksjoner, men ingen kost- nytte effekt.

21 Konklusjon - acetylkolinesterasehemmere
Acetylkolinesterasehemmere har effekt ved AD og VaD og blandingstilstander ved mild til moderat demensgrad. Ikke alle pasienter har effekt Effekten er tidsbegrenset, og er ulik fra person til person Behandling med KEH må individualiseres

22 Behandling med memantine
Publiserte RCT Ditzler, n u Mi&Mo Demens Goertelmeyer,1992 n u Mild Demens Pantev, 1993 n u Mi&Mo Demens Winblad, 1999 n u Alvorlig VaD-AD Orgogozo, 2002 n u Alvotlig VaD Reisberg, 2003 n u Mod&Alvorlig AD Tariot, n u Mod&Alvorlig AD

23 Memantin – Atferd og funksjon:
Prosentandel som bedret sin funksjon, TPP analysis (n=151), p<0.05 10 20 30 40 50 60 2 3 4 5 6 9 13 14 Frequency of improvement (%) Ta en dusj eller bad Kle på seg Gå på toalettet selv Delta I gruppe Hobby og interesser Reise seg Bevege seg Vaske seg selv Functional improvement with memantine was also reflected by the modified D-test. For each one of the 16 items, response rates were greater in the memantine group. Response rates reached statistical significance in the 8 items shown in the graph (p<0.05). These items were significantly improved also in the AD sub-group. Memantine Placebo Winblad & Poritis 1999

24 Memantin ved AD Effekt etter 28 uker
Responder - memantine 29% Responder - placebo 10% p<0.001 Reisberger et al. NEJM 2003

25 Memantinbehandling opp til ½ år
Memantin har effekt på globale mål, kognisjon og redusert tap av ADL ved moderat til alvorlig AD. Memantin har effekt på globale mål og kognisjon ved VaD og blandet AD/VaD. Det er få bivirkninger ved bruk av memantin Cochrane collaborative group

26 Meta-analyse av konvensjonelle antipsykotika
Schneider 1et al. (1990) - 7 RCT Lanctot2 et al (1998) - 13 RCT Tradisjonelle antipsykotika har beskjeden bedre effekt enn Placebo, i første rekke på symptomet mistenksomhet. 18 av 100 pasienter har effekt 1Schneider et al J Am Geriatr Soc 38: 2Lanctot et al. J Clin Psychiatry Oct;59(10):550-61

27 Systematisk oversikt - haloperidol
Haloperidol reduserer aggression, men ikke agitasjon, men kun i doser over 2 mg Bivirkninger i form av EPS blir betydelige når døgndosen overstiger 2 mg, men kan opptre ved doser under 1 mg Behandling med haloperidol må individualiseres og bare brukes dersom man kan monitorere effekt og bivirkninger nøye Lonergan E, Luxenberg J, Colford J. Haloperidol for agitation in dementia (Cochrane Review). In: The Cochrane Library, Issue 3, Chichester UK: John Wiley & Sons, Ltd.

28 Atypiske antipsykotika ved APSD
Street et al olanzapine > placebo DeDeyn et al olanzapine > placebo DeDeyn et al risperidone > placebo Katz et al risperidone > placebo Brodaty et al risperidone > placebo

29 Meta-analyse av atypiske antipsykotika*
4 RCT (n=1779) har vist at det fins en 3 ganger høyere risko for CVH (hjerneslag) sammenlignet med placebo. 5 RCT (n=1656) har vist at det fins en 3 ganger høyere risiko for CVH (5 ganger ved VaD og mixed AD/VaD), og 2 ganger så høy mortalitet sammenlignet med placebo. På grunn av de bekymringsfulle bivirkningene trengs flere studier for å anbefale generell bruk ved APSD Lee et al. Atypical antipsychotic drugs in the treatment of behavioral and psychological symptoms of dementia: systematic review BMJ 2004; 329: http/ Statens legemiddelverk

30 Antipsykotika og seponeringsstudier, RCT
Bridges-Parlet et al n=36 Ingen forskjell Cohen-Mansfield n=58 Ingen forskjell Van Reekum et al n=31 seponering > antipsykotika Ruths et al n=30 seponering > antipsykotika Ballard et al n=100 Ingen forskjell

31 Legemiddelbehandling av APSD
Legemidler er ikke det man først skal gripe til Bare symptomer som er plagsomme for pasienten eller hjelperen skal behandles Finn ut hvilket symptom som skal behandles – og behandle bare dette symptomet Vurder pasientens generelle helsetilstand Start med en lav dose, og øk forsiktig og langsomt Unngå legemidler med antikolinerg effekt Vær oppmerksom på bivirkninger Prøv å seponere fra tid til annen