FISK Tanafjordens rikdom – Et grunnlag for tidligere, nåværende og fremtidig bosetting Av: Inge Arne Eriksen

2 Dette vil jeg snakke om  Kysttorskmodell  Hva er kysttorsk? og er det kysttorsk i Tanafjorden?  Hvor mye kysttorsk antar man det har vært i Tanafjorden i perioden ?  Båter og rettigheter innen ad. torske i Tanajorden  Hvor mange fiskebåter er det i Tanafjorden og er det grunnlag for denne flåten å fiske mer?  Forutsetning for fremtidig bosetting i Tanafjorden

3 Kysttorskmodell - Akustisk kartlegging av kystressursene ”Kysttorsktoktet” startet i Gjennomført av Fiskeriforskning i Tromsø - Dette arbeidet vekket min interesse for bestandsestimering av kysttorsk - Hovedoppgaven ved Fiskerihøgskolen (UITØ) i 1996 – Beregning av torskeressursen i Tanafjorden i Finnmark i perioden 1974 – 1993, var basert på fangstdata i perioden. Dvs. en historisk årsklasseanalyse (VPA) - I 1996 startet arbeidet ved Fiskeriforskning, Tromsø med utarbeidelse av grunnlaget for bestandsberegning av kysttorsk nord for 62

4 Norge - nord for 62 grader N 62 grader N (Stad) Tanafjorden

5 Inndeling av fangstområde

6 Tanafjorden i Finnmark  Tanafjorden, område 0305

7 Tanafjorden; ingen terskel, dyp, bred og 65 km lang.

8 Noen forskjeller mellom fjord- og kysttorsk og ”skrei” Ivar Pettersen v/Høyskolen i Bodø, hevder følgende forskjeller mellom Kysttorsk (KT) og norøstarktisk torsk (NØAT) - Forskjeller i vandringsmønster, spesielt i gytetiden - Forskjell mellom ulike komponenter av kysttorsk - Forskjell i parasittfauna (f.eks svarprikk ikte, gjellemark) - Ytre forskjeller på; halerotens tykkelse, finner, lengde-omkretsfaktor, hodeform, osv. - Bukhinnen; svart hos KT - lys hos NØAT - Otolitter. Forskjell mht vekstsoners fasong i tillegg ytre form på otlittene. - Gytetidspunkt, KT senere enn NØAT. variasjoner langs kysten. - Forskjell i antall ryggvirvler. - Hemoglobin og genetikk

9 Visuelle forskjeller på kysttorsk og ”skrei”

10 Vekst Norsk arktisk torsk - vokser raskere - lever lengre enn hva kysttorsken gjør

11 Kjønnsmodning

12 Kysttorsk i Tanafjorden Kysttorsken i Tanafjorden er estimert som en bestand i perioden 1974 –93, og har i denne perioden hatt et årlig langtidsgjennomsnitt på :  -totalbestand på 6200 tonn  -gytebestand på 2300 tonn  -årlig rekruttering på 2172 tusen individ  -fangst på 1750 tonn, størst fangst i 1976 med 3998 tonn og lavest i 1988 med 568 tonn Kysttorsk er beregnet ut fra ilandført fangst i Gamvik, Tyfjord, Skjånes, Langfjord, indre Tana og Berlevåg.

13 Nærhets- og avhengighetsprinsippet  Ut fra en bærekraftig forvaltning av torsken i Tanafjorden (langtidsgjennomsnittet 1973 – 90) og i tråd med nærhets- og avhengighetsprinsippet, burde fiskerne hjemmehørende i Tanafjorden kunne fiske: ca 1800 tonn kysttorsk + ca 800 tonn norsk = ca 2600 tonn torsk Estimat i h.h.t langtids-gjennomsnittet ): Lokale fiskere burde i 1996 kunne fiske ca tonn torsk i Tanafjorden

14 Torskerettigheter og antall fartøy i Tanafjorden Skjånes, Nervei og Langfjordnes: - Gr. I; 12 fartøy med torskekvote på 500 tonn (usløyd) - Gr. II; 18 ” ” ” 345 tonn ” Tana: - Gr. I; 5 fartøy med torskekvote på 345 tonn (usløyd) - Gr. II; 15 ” ” ” 193 tonn ” Til sammen: - Gr. I; 17 fartøy med torskekvote på 845 tonn (usløyd) - Gr. II; 33 ” ” ” 422 tonn ” Totalt: 50 fartøy har en torskekvote på tonn (usløyd)

15 Fangst av torsk i Tanafjorden Skjånes, Nervei og Langfjordnes: - Gr. I; fangst tonn usløyd - Gr. II; fangst tonn usølyd Tana: - Gr. I; fangst tonn usløyd - Gr. II; fangst tonn usløyd Til sammen: - Gr. I; fangst tonn usløyd - Gr. II; fangst tonn ” Totalt: fangst på tonn usløyd torsk. Pr. 9 september er der ikke registrert fangst på 13 av fartøy, 7 fra Tana kommune og 6 fra Gamvik kommune. Ut fra tilgjengelig data er det rimelig å anta at 70 % er kysttorsk.

16 Bosetting og utvikling ut fra fjordens høstingspotensiale  Dette er vanskelig å si noe sikker om, men vi vet at 1 fisker i båten bidrar til mange (kanskje 3-4) arbeidsplasser på land. Dvs tonn mer enn hva som fiskes i dag!!  Ut fra langtidsgjennomsnittet for og medregnet norsk arktisk torsk, kan fjorden i et normalår gi grunnlag for fangst av ca tonn torsk. Dvs tonn mer enn hva som fiskes i dag!!  Ved å ta utgangspunkt i fangst av tonn torsk hvor dette utgjør 70 % av inntekten til fiskerne og at gjennomsnittsprisen for totalt levert fangst er kr 12,- pr. kg, vil fiskefangstene i Tanafjorden gi en totalinntekt på kr. Ca. 45 millioner.  Spørsmålet re hvordan man velger å bruke alle disse millioner?  ¼ million til 180 båter  ½ million til 90 båter  1 million til 45 båter  4,5 millioner til 10 båter  22 millioner til 2 båter  Og 45 millioner til 1 båt  En ting er ganske sikkert, både ressursene og 45 millioner rekker godt til for å trygge bosetting og samtidig legge grunnlaget for nyrekkrutering til fiskeryrket i Tanafjorden.  Spørsmålet er bare; Har man i dag en forvaltningsmodell som gjør dette mulig?

17 Forutsetning for fremtidig bosetting i Tanafjorden. - Jeg har i denne gjennomgangen påvist at det er store fornybare marine ressurser i Tanafjorden som også kan gi store inntekter. - Til slutt vil jeg kort nevne 2-to fundamentale forutsetninger som jeg mener må ligge til grunn for at inntektene fra de marine ressursen skal komme lokalbefolkningen tilgode: 1. Forvalte ressursene på en langsiktig og bærekraftig måte 2. Valg av forvaltningsmodell, eks. lokal forvaltning i et nasjonalt perspektiv med lokale bindinger som bl.a innebærer at ingen blir nektet å fiske i Tanafjorden

18 Takk for oppmerksomheten og til lykke med seminaret!!