Kan e-kommunikasjon mellom lokalpolitikere og innbyggere styrke lokaldemokratiet? Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for by- og regionforskning

2 IKTs demokratiserende potensial  Informasjonskilde  Kommunikasjonskanal  Ny arena for debatt og diskusjon  Fysisk tilstedeværelse mindre viktig

3 Forskningsspørsmål  I hvor stor grad bruker lokalpolitikere e-post sammenliknet med tradisjonelle kommunikasjonskanaler?  I hvor stor grad bruker lokalpolitikere e-debatter for å kommunisere/ diskutere med innbyggere?  Hvordan vurderer politikerne de digitale kommunikasjonskanalene?  Bidrar disse digitale kommunikasjonskanalene til å bringe taus og uformell kunnskap inn i lokalpolitikken, eller reduseres lokalpolitikernes tilgang på slik kunnskap?

4 Datagrunnlag  Spørreundersøkelser - Nasjonal politikersurvey (utvalg på 1500, 50 prosent svar) - Nasjonal ordførersurvey – elektronisk (sendt alle, 63 prosent svar)  Kvalitative intervjuer - Intervjuer med politisk og administrativ ledelse, IKTansatte og lokalpolitikere i fire norske casekommuner: Drammen, Tromsø, Førde og Stavanger (til sammen 63 intervjuer).

5 Hvordan kan e-kommunikasjon styrke lokaldemokratiet?  Generell begrunnelse for kommunikasjon mellom velger og lokalt folkevalgt: – Politikere trenger kunnskap om befolkningens ønsker, preferanser og behov – En av politikernes oppgaver - og kompetanser - er artikulere erfaringer og behov  omdanne taus og uformell kunnskap om lokalsamfunnet til eksplisitt kunnskap, som igjen danner grunnlag for politiske program og vedtak.

6 Hvordan kan e-kommunikasjon styrke lokaldemokratiet?  Kan øke lokaldemokratiets in-put legitimitet (Scharpf 1999) – Bidra til at innbyggerne føler seg representert, og at de får sin stemme hørt – På den måten kan innbyggernes tillit og oppslutning om lokaldemokratiet opprettholdes og styrkes  Kan øke lokaldemokratiets out-put legitimitet – Bidra til økt kunnskapsoverføring fra lokalsamfunnet til politikerne (taus og uformell kunnskap, lokal kunnskap) – På den måten kan lokaldemokratiets institusjoner bli bedre i stand til å løse utfordringer og oppgaver på en mer adekvat og hensiktsmessig måte.

7 Kjennetegn ved e-kommunikasjon  Anonymitet  Muntlig sjanger  Asynkronitet/nåtid (e-post/ onlinetreff)  Terskelen for kontakt lavere  Terskelen for å ytre seg i diskusjoner lavere  Troverdig informasjonskilde?  Evne til å formidle/overføre taus og uformell kunnskap? – Muntlig sjanger - ”information richness”, social cues – Krever til en viss grad at kunnskapen er verbalisert, selv om bilde, film og lyd i stadig større grad blir brukt

8 Ordføreres og lokalpolitikeres daglige/ukentlige kontakt med ulike aktører

9 Hvilke politikere?  Ordførere mer enn vanlige politikere - gjelder også tradisjonelle kanaler  Alder ingen signifikant effekt  Lokalpolitikere som har 4 års utdanning eller høyere mer enn de uten utdanning  Lokalpolitikere i store kommuner mer enn i små kommuner

10 Lokalpolitikeres vurdering av e-post som kommunikasjonskanal

11 Lokalpolitikerne kommuniserer med en bredere gruppe innbyggere via e-post ” gjør også ombudsrollen lettere for oss, - jeg får mange henvendelser på mail nå. Jeg var ute i avisen angående barnehagepolitikk, og fikk i etterkant fra innbyggere som hadde tilleggsinformasjon om saken. Jeg hadde nok ikke fått mer enn et par telefoner hvis jeg ikke hadde hatt ”. ”Folk ser mulighetene til å gi meg informasjon og argumenter gjennom e-post. Har i tre tilfeller opplevd å måtte ta opp enkeltsaker i formannskapet hvor innbyggerne har vært utsatt for slett saksbehandling. Dette er et viktig signal i forhold til administrasjonen – de må skjønne at IKT styrker den ombudsrollen politikerne har overfor innbyggerne”.

12 Like god kommunikasjonskanal? ”Det å møte folk er grunnlaget for demokratiet, og menneskelig kontakt er en forutsetning for å opprettholde det. For eksempel det at ordføreren møter folk på torget. Politikerne skal se folk i øya og si at ”dette er jeg ansvarlig for”. IKT kan bare bli et supplement til det personlige møtet” ”Det er jeg uenig i. Jeg tror tvert imot politikerportalen har gjort at det har blitt lettere å se politikerne i øynene. Nå vet folk hvem de er, de ser hvem de er på nett. Da er det litt lettere å ta kontakt. Det er mye lettere å sende en mail idet jeg er forbanna. Jeg tror man kan få den samme ”se i øya-kontakten” via mail”.

13 Kommunikasjon med innbyggere gjennom e-debatter

14 Lokalpolitikeres vurdering av e-debatter som formidlere av innbyggernes synspunkter

15 Hvilke politikere?  Det er først og fremst de aller yngste, og mest velutdannede, lokalpolitikerne som deltar i e-debatter.  Det er også denne gruppen som e-debatt som en viktig kanal og dialogarena som kommunene bør satse mer på.  Ordførere synes i større grad enn andre politikere at lokale nettdebatter er viktige å følge med på.  Forskjeller etter kommunestørrelse: i store kommuner vurderes det som viktig å følge med i lokale nettdebatter

16 ”Når det gjelder å få oversikt over hva folk er opptatt av har internett svært liten betydning! Det er flere måter å få informasjon om dette på. Papirutgaven av lokalavisa og leserinnlegg er en av dem, og det er viktig å prate politikk i lunsjpausen. Nå får jeg også inntrykk av hva velgerne er opptatt av gjennom henvendelser via e- post og telefon”.

17 Styrker digital kommunikasjon lokaldemokratiet?  E-post er blitt en viktig kommunikasjonskanal mellom innbyggere og folkevalgte – De folkevalgte har stor tillit til e-postmediet, men mindre tillit til kommunikasjonen som skjer i e-debatter – Finner digitale skiller, men alder har overraskende liten effekt – Digitale kommunikasjonsformer kommer i tillegg til de tradisjonelle, og erstatter dem ikke  Øker dette tilliten og kunnskapsoverføring mellom innbyggere og folkevalgte? – Bredere kontaktflate og økt kontakt – Med hvilke innbyggere/aktører i lokalsamfunnet?

18  Kan økning i direkte kontakt mellom velger og valgte, som e-post stimulerer til, svekke kollektiv deltakelse gjennom partiapparatet? ”Den nye tekniken konkurrerar således med partierna om att vara länken mellan väljare och valda, och på lång sikt kan detta få stor betydelse för partiernas roll och funktion i den lokala politiken” (Åström 2004:201)