KunsthistOrien ANTIKKEN

Antikken Antikken er en tidsperiode i gresk og romersk historie, ca. 700 f.Kr. til 500 e.Kr.. Antikken inndeles i gresk antikk og romersk antikk, innen kunsten i Gresk kunst og Romersk kunst.

Sokrates

Antikke greske skulpturer ble hovedsakelig skapte i to typer materialer: stein og bronse. Stein, spesielt marmor eller annen kalkstein av høy kvalitet, ble mest benyttet og hogget for hånd med metallredskaper. Steinskulpturer kunne være frittstående og var uthogget hele vegen rundt (skulptur) eller delvis uthogget som en del av en vegg eller bakgrunn, eksempelvis en frise eller Stele|gravstele (relieff).

Akropolis Under Perikles og i Peloponneserkrigens tid fikk Akropolis sin klassiske utforming. Midtpunktet var Athene Parthenos' tempel Parthenon, bygd i dorisk stil av Iktinos og Kallikrates i årene 448–438 på samme sted som et ufullført tempel, som skulle ha avløst borggudinnens eldre helligdom, det såkalte Heka tompedon. Mnesikles var arkitekt for de nye bygningene i dorisk og jonisk stil, de såkalte Propyleene (437–432), som smykker atkomsten til området. På en bastion sør for Propyleene ble det lille Nike-tempelet reist for seiersgudinnen Athene Nike. Innenfor Propyleene var Feidias' kolossalstatue av Athene Promakhos stilt opp; i Parthenon stod en annen Athene-statue av ham, laget av gull og elfenben. Nord for Parthenon lå Akropolis' annet hovedtempel, Erekhtheion, oppført 420–407 og viet Athene, Erekthevs og Poseidon, som etter myten var Athenes medbeiler til herredømmet over byen. Med sin Korehall, med tak som bæres av ungpikefigurer, de såkalte karyatider, er Erekhtheion en av perlene i klassisk arkitektur. I middelalderen omdannet en tid frankiske grever Propyleene til sin residens. Parthenon ble til kirke og under tyrkerherredømmet moské. Erekhtheion gjorde tjeneste som bolig for en tyrkisk kommandants harem. Da venetianerne under den svenskfødte general Königsmarck beleiret Athen 1687, eksploderte et kruttmagasin og ødela Parthenons midtparti. 1802 tok lord Elgin med seg til England det meste av det som var igjen av Parthenons skulptur (nå i British Museum). I senere år er det drevet utgravninger på Akropolis, og funnene er samlet i det nye Akropolismuseet ved foten av høyden. Her er en samling original skulpturer og relieffer fra Akropolis. Museet har også laget kopier av Elgin-marmoren som nå er i British Museums eie. Vedlikehold. Den sterke luftforurensningen i Athen har ført til store skader på bygningene. Som en følge av dette ble Erekhtheion i 1980-årene demontert og ødelagt marmor ble skiftet ut. Det diskuteres hva som videre skal gjøres for å beskytte bygningene. Akropolis ble i 1987 ført opp på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv.

Tempelanlegg i Athen. Fjellet var bebodd alt i steinalderen og mykensk tid (ca. 1500 f.Kr.). Siden var det dels festning, dels helligdom. Peisistratidene bodde på borgen og begynte reisningen av praktbygninger, som ble herjet og ødelagt av perserne i år 480 f.Kr. Ved gjenoppbyggingen etter seieren over Xerxes gikk Akropolis over til utelukkende å bli tempelplass. Grunnflaten ble utvidet og planert, og i fyllmassene som da ble brukt, har nyere utgravninger brakt for dagen viktige levninger av arkaisk kunst fra tiden før perserkrigene, bl.a. en rekke yndefulle kvinnestatuer.

Under Perikles og i Peloponneserkrigens tid fikk Akropolis sin klassiske utforming. Midtpunktet var Athene Parthenos' tempel Parthenon, bygd i dorisk stil av Iktinos og Kallikrates i årene 448–438 på samme sted som et ufullført tempel, som skulle ha avløst borggudinnens eldre helligdom, det såkalte Heka tompedon.

søyler En søyle er et bygningselement Jonisk Dorisk Korintisk

Den doriske søyleordenen ble utvikla i andre halvdel av det 7 Den doriske søyleordenen ble utvikla i andre halvdel av det 7. århundre f.Kr. og var gjennom hele antikken den mest brukte på det greske fastlandet og i koloniene i vest. Den doriske søylen er uten basis og står rett på stylobat, skaftet er rifla, kanellert, og noe videre nede enn oppe, og kapitelet er en enkel utkraging eller mangler helt. Over kapitelet ligger en kvadratisk plate - abakus - som bjelken hviler på. Vitruvius hevder at den doriske søylen utvikla seg fra tidligere søyler i tre. At grekerne skulle ha utvikla steinsøylen direkte fra eldre tresøyler, og ikke fra egyptiske og persiske forbilder i stein eller tegl, er et omdiskutert standpunkt. Det doriske bjelkeverket består av arkitrav, frise med metope og triglyfer og øverst geison gesims. Den joniske søylen ble utvikla i det østlige Hellas; de eldste kjente eksemplarene er fra Smyrna, om lag 600 f.Kr. Den er noe slankere enn den doriske, har vanligvis basis, og kapitelet har form av en halvt utrulla pergamentrull med uthugde blomsterbånd, volutter. Søylen har også dype kanellyrer. Det joniske bjelkeverket har tannsnitt, eggestav, arkitrav.

Den korintiske søylen har fått navn etter byen Korint Den korintiske søylen har fått navn etter byen Korint. De eldste eksemplarene av denne søyleordenen er imidlertid funnet i Apollontemplet i Bassae, datert 427 f.Kr. Den har en overdådig dekor av akantusblader på kapitelet, som er forma som ei korg eller ei omvendt klokke. Korintiske søyler tar seg dermed likt ut fra alle fire sider, mens de joniske er ment å bli sett forfra. Den korintiske søylen ble den foretrukne i romersk arkitektur. Den blir noen ganger kalt den kvinnelige søyleorden, fordi den brukes i de øvre søylegangene i Colosseum og bærer minst vekt – til forskjell fra den mannlige doriske, som brukes nederst og bærer størst vekt. Søyler har også vært brukt som frittstående monumenter på åpne plasser, f.eks. Vendômesøylen i Paris.

Kilder http://www.google.no http://kunsthistorie.com/fagwiki/Gresk_kun st#Skulpturen_i_arkaisk_tid