Velferdsteori - markedseffisiens Kapittel 3 (Joachim Thøgersen)

Klassikernes syn på markedsøkonomi og offentlige inngrep Klassikerne er en samlebetegnelse på en del økonomer fra ca. 1770 til ca. 1870. Adam Smith: ”Wealth of Nations”, 1776. Før denne boka og en stund etter rådet et samfunnssystem som blir kalt merkantilismen.  privilegiesystem. AS: Motstander av dette og for fri markedsøkonomi.

AS mente at frie markeder med begrensede statlige inngrep vil generere en tilpasning som er til beste for hele samfunnet. Fokus på egeninteresse og hvordan dette vil lede til at samfunnets interesser blir effektivt ivaretatt. ”Usynlige hånd”. Statens rolle.

Velferdsteori og Pareto-kriteriet Vi skal beskjeftige oss med det som kalles nyklassisk velferdsteori. Dette er en individualistisk teori; velferd er ikke en objektiv størrelse, og blir derfor betraktet som noe som har med det enkelte individs intellektuelle oppfattelse av gitte situasjoner å gjøre. Det knyttes altså til et enkelt individs valg.

Dersom et individ velger en situasjon A fremfor B antar vi at individets velferd er større i situasjon A. Velferdsbegrepet blir således analogt med nyttebegrepet fra mikroteorien. Mål: maksimere velferd under betingelser. Problem: Et samfunn består av flere individer med ulike preferanser eller ulike prioriteringer  preferansestruktur. Dette kan skape interessekonflikter og spørsmålet blir således hvordan enkeltindividets nytte skal veies opp mot hverandre.

”SVAR”: Det såkalte Pareto-kriteriet legges til grunn: samfunnets velferd øker dersom minst ett individs nytte øker, uten at andre får det verre. Kriteriet kan knyttes til tre aspekter.

Pareto-optimalitet i fordelingen (konsumet) Vi skal nå se på P-kriteriet for fordeling av gitte konsumgodetilganger. Forutsetninger: i) To goder: xA og xB ii) To individer: I og II Nyttefunksjoner: Forts. på tavla…

Grafisk utledning Dersom vi tenker oss at de to konsumentene befinner seg i samme økonomi under gitte ressurstilganger, kan dette illustreres ved å tegne indifferenskartene deres sammen. Vi snur konsument II´s diagram på hodet. På tavla…  Edgeworth´s bytteboks. Matematisk utledning Vi antar at vi kan maksimere den ene konsumentens nyttenivå for et gitt nyttenivå for konsument II, og gitte tilganger på konsumgodene. Tavla…

Pareto-optimalitet i produksjonen Her ser vi kun på den grafiske utledningen. Fremgangsmåten for den matematiske er nokså lik som tidligere. Forutsetninger: i) To produksjonssektorer: A og B ii) To goder: xA og xB iii) To innsatsfaktorer: v1 og v2  Produktfunksjoner og isokvanter Grafisk utledning

Total Pareto-optimalitet For å finne den beste produktsammensetningen må vi betrakte både hva som er teknisk mulig og individenes preferanser. En allokering av gitte tilganger av innsats-faktorer gir total P-optimalitet i økonomien dersom det ikke ved en reallokering av innsatsfaktorene og derved produkt-sammensetningen eller ved en omfordeling av produksjonsresultatet, er mulig å gjøre det bedre for minst ett individ uten at andre får det verre.