Situasjonen ca Barna skulle nytte dialekt i tale

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kapittel 2 Språkdebatt og språkpolitikk 1830–1900
Advertisements

VG3 – norsk: Språkdebatt og språkpolitikk
Fra urnordisk i år 200 e.Kr. til norsk i 2014
Kapittel 16. Det norske demokratiet vokser fram
Laget av Kristoffer F. Kristoffersen
Opprinnerlser, språk debatt, forskjeller og likheter.
Industribyen Notodden
SpråkutviklingEN i Norge på 1800-tallet
Nasjonsbygging og demokratisering (Del 1)
”Nynorskens far” Kilde: ”Fra Saga til CD”
Substantiv.
Utfordringer for språkrøkten i Norge i dag Dag Finn Simonsen Språkrådet Borgå, 4. september 2009.
Norge – et dialektparadis?
Lars Anders Kulbrandstad Høgskolen i Hedmark
Språk er kultur – språk er makt – språk er politikk
Kapittel 22: Vekstkritikk og norsk oljeeventyr
Fra urnordisk til 2010 Av: Ane Zimmermann Børresen
Norsk språkutvikling de siste 100 år
Marius Vøllestad Bø vgs.
Norsk talemål i dag Talemålsvariasjon.
To meninger om hva som var ”norsk” omkring 1900
ILS, Oslo  Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen?  Grammatikkinnsikt knyttes mer til skriftlig.
ILS, Nesodden, 8.sep Er det slik? Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen? Grammatikkinnsikt knyttes.
Språklig norm og variasjon
Tre viktige krav Faglig kunnskap Fagdidaktisk refleksjon Skrivedugleik
Kapittel 11: Den store krigen
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
PRONOMEN.
c. Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig.
Fra arbeiderpartistat til misfornøyd oljenasjon
Kapittel 2 Språkdebatt og språkpolitikk 1830–1900
Norsk språk Kapittel 7 i grunnboken.
Norsk språkhistorie (komprimert)
1884 ALL MAKT I DENNE SAL!.
Språkutviklingen i Norge
Språkutviklingen i Norge
Olav Christopher Jenssen: Edition Biographie, 1997
ROMANTIKKEN
1 Krokeide skole Krokeide skole 1909/1910, lærer Jakob Moldekleiv.
Riksmål/Bokmål/hovedmål & Landsmål/nynorsk/sidemål
Fra urnordisk til to offisielle skriftspråk: Nynorsk Bokmål
SÆRTREKK VED NORSK OG ANDRE SPRÅK
Oppfriskningskurs i norsk, : Nynorsk
Mellomnorsk periode (1350 – 1550)
Norsk, svensk, dansk, islandsk og færøysk
Norrønt og moderne norsk Språk har alltid vakt sterke følelser.
Norrønt og moderne norsk Språk har alltid vekt sterke kjensler.
Kapittel 11 Språkhistoria frå 1900 til i dag. Mål Forklare korleis dei to skriftspråka våre har utvikla seg fram til i dag Gjere greie for kva politisk.
Norsk språkhistorie fra 1830 til i dag
Substantiv er navn på Personer: Ola, Kari, Azeb, Olga, Meaza, Faizal Steder: Norge, Somalia, Norefjord, Rollag, Oslofjorden Dyr: en hund, en katt,en løve,
NORDISKE SPRÅK Norsk, svensk, dansk, islandsk og færøysk.
SPRÅKHISTORIE 1900-TALLET. HVA HAR SKJEDD FØR DETTE? Hanseatene fra 1200-tallet: Alle nordiske språk proppfulle av nedertysk, nesten umulig å lage setninger.
Panorama Vg1 Kapittel 5: Språket før og no De nordiske språkene Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -gjøre greie for likheter.
Språkhistorie 1800-tallet Kilde: Tekst i tid og rom.
1800-tallet Del 2 Knud Knudsens – en språklig radikaler med et pedagogisk perspektiv.
Panorama Vg : Språklige forhold Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne - drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes.
Dialekter er varianter av talespråket som brukes innenfor et begrenset geografisk område. Hovedområdene for de norske dialektene er østnorsk og vestnorsk.
Substantiv Artikler og kjønn.
Språkhistorie Hvordan ble det norske språket til? Når startet det? Hvem startet det? Hvorfor startet det? Trenger vi norsk lenger?
Kapittel 11 Språkhistoria frå 1900 til i dag
Norsk Grammatikk .
Skriftspråk og talespråk
Panorama Vg2 Tendenser og faser 1700-tallet: Språklige forhold
Språkhistorie Ivar Aasen: liv og virke.
: Språklige forhold Panorama Vg3 Tendenser og faser
NORSK SPRÅKHISTORIE.
Panorama Vg2 Tendenser og faser : språklige forhold
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Å skrive både nynorsk og bokmål
Språkhistorie Norsk.
Utskrift av presentasjonen:

Situasjonen ca. 1900 Barna skulle nytte dialekt i tale De skulle få undervisning på dialekt Lese dansk med ”dannet” norsk uttale Skrive dansk (Før jamstillingsvedtaket) Konsekvens: Nødvendig å endre riksmålet Lesebok med ”tilvenningsformer Også behov for endringer i landsmålet HOGNE VINDENES

Språkhistorie 1900 - 2007 Kaotisk situasjon for skriftspråket Reformer: 1907, 1917, 1938, 1959, 1981, 2005 Tilnærming til talemålet Tilnærming mellom bokmål og nynorsk Valgfrie former Radikale krefter mot konservative Vilje til praktiske endringer Konservative følelser for det vante HOGNE VINDENES

1907-reformen. Bare for riksmålet (dansk) Norske talemålsformer slår gjennom Dannet dagligtale Knud Knudsens prinsipp Harde konsonanter Endringer i substantiv- og verbbøying Sidemålsstilen innført. Hurra!! HOGNE VINDENES

1917-reformen Gjelder begge målformer Bygger på folkets virkelige talemål Tilnærming mellom de to mål Ønske om språkfred Obligatoriske og valgfrie former Valgfrie former = tilnærmingsformer aa – å, mand - mann HOGNE VINDENES

1938-reformen Umulig mandat: Redusere antall valgfrie former Videre tilnærming (norsk folkemål) Valgte videre tilnærming Flere valgfrie former 1939: Oslo skolestyre velger tilnærmingsformer Forlagene følger opp dette vedtaket Voldsom reaksjon etter krigen HOGNE VINDENES

Læreboknormalen 1959 1952: Norsk Språknemnd Redusere tallet på valgfrie former Tilnærming på norsk folkemåls grunn Støere språkform Tilnærming ved endringer i nynorsken Redd for å endre bokmål HOGNE VINDENES

Språkrådet 1972: Norsk språkråd Skulle ikke drive med tilnærming 1981:Revisjon av læreboknormalen Konservative riksmålsformer gjeninnført Samnorsktanken er oppgitt 25% nynorsk i NRK Lærebøker på nynorsk og bokmål samtidig HOGNE VINDENES

2005-reformen Ingen endring i nynorsk. Nytt 2009? En del mindre endringer i bokmål, for eksempel:Alle hunkjønnsord som før hadde -a [-en] i bestemt form entall, får nå valgfritt -a/-en. Det blir valgfritt -a/-ene (før: -a [-ene]) i bestemt form flertall av intetkjønnsordene barn, bein, beist, (av)hol, kol, krøtter, naut, segl (= seil), altså barna/barnene, beina/beinene osv. Skjøt/skaut > skjøt, skøyt Sidestilte former, klammeform går ut Noen mindre brukte former går ut HOGNE VINDENES