Språk er kultur – språk er makt – språk er politikk

Presentasjon om: "Språk er kultur – språk er makt – språk er politikk"— Utskrift av presentasjonen:

1 Språk er kultur – språk er makt – språk er politikk
Norsk språkhistorie fra 1814 til i dag

2 Språkhistorisk bakgrunn
: Urnordisk : Synkopetid : Norrønt : Mellomnorsk : Dansk som eneste skriftspråk : Moderne norsk

3 Urnordisk Runer (futhark).
Den eldste innskriften på urnordisk har vi på Tunesteinen fra Østfold .

4 Synkopetid De språklige omveltningene førte til de første skillelinjene i det nordiske målområdet og de første dialektforskjellene i Norge. Synkope betyr bortfall og ordene ble dermed kortere. For eksempel: Haduwulakar ble forkortet til Hálfr

5 Norrønt Vår viten om språket i denne perioden har vi hovedsakelig fra runeinnskrifter, låneord i fremmede språk og ikke minst skaldekvadene.

6 Mellomnorsk De viktigste kildene fra denne perioden er brev og dokumenter fra kongen og andre i riksadministrasjonen. Det er derimot lite skriftlig litteratur fra denne perioden.

7 Dansk som eneste skriftspråk
I denne perioden eksisterte ikke norsk som offisielt skriftspråk, men bare som talemål. Det offisielle skriftspråket var dansk.

8 Moderne norsk De fleste var enige om at vi trengte et eget norsk språk etter frigjøringen fra Danmark i 1814.

9 Perspektiver på språkhistorie
Språkhistorie er vitenskapen om hvordan språket og språksamfunnet har endret seg gjennom tidene. Språkhistorien kan studeres fra ulike innfallsvinkler. Vi skiller derfor mellom synkron og diakron språkhistorie og mellom indre og ytre språkhistorie.  

10 Perspektiver på språkhistorie
Diakron (historisk) språkvitenskap er studiet av hvordan språket endrer seg over tid. Diakroni – forløp i tid Synkron språkvitenskap er studiet av språk på et bestemt tidspunkt uten hensyn til tidligere former av språket. Synkroni – utsnitt av tiden Begrepene brukes på samme måte om språkhistorie.

11 Perspektiver på språkhistorie
Indre språkhistorie – strukturell Ytre språkhistorie – sosial

12 Tenkepause Hvorfor skal vi studere språkhistorie?

13 Hvorfor skal vi studere språkhistorie?
For å forstå det samfunnet vi lever i, må vi vite noe om hvordan det er blitt slik. Språklig kunnskap og identitet Respektere talemålet til andre – være stolt av sitt eget Historien gir oss en nasjonal og kulturell identitet

14 ”Norskfaget etablerer seg i spenningsfeltet mellom det historiske og det samtidige, det nasjonale og det globale. Å se norsk språk og kultur i et historisk og nasjonalt perspektiv kan gi elevene innsikt i og forståelse for det samfunnet de er en del av. Internasjonale perspektiver i norskfaget kan bidra til å utvikle kulturforståelse, toleranse og respekt for mennesker fra andre kulturer.” (K06)

15 Tenkepause Norskfaget i Kunnskapsløftet; monokulturelt eller flerkulturelt?

16 Noen trekk ved språket de siste 100 årene
Bokmålsdominans Tilnærmingspolitikk Rettskrivningsreformer Impulser fra andre kulturer Teknisk utvikling – mange nye ord Nye ord innen politikk, mat, idrett og økonomi Kebabnorsk og salsanorsk Talemålsnær syntaks

17 Bokmålsdominans Skoleverket
1965: 20 % har nynorsk som opplæringsmål i grunnskolen 1970: 17,9 % 1992: 17,7 % 2004: 14,2 % I videregående skole er tallet mindre, minst på yrkesfaglige studieretninger Lagt stor vekt på å respektere talemålet og dialektene til elevene (vedtatt siden 1878)

18 Bokmålsdominans Aviser, tv, radio og nyhetsbyrå
NTB: Bokmål dominerer, NPK (Nynorsk Presskontor) etablert i 1969 for å rette på situasjonen NRK: Dialektene blir brukt, spesielt i lokalsendingene Aviser: Fleste avisene er bokmålsdominerte, enkelte aviser med større nynorskinnslag Hovedsaklig bokmål i de landsdekkende avisene, i den kulørte pressen, i fagpressen og i tidsskriftene

19 Bokmålsdominans Litteratur, teater og film
Nynorsk står sterkt i lyrikken, ikke fullt så sterkt i prosaen, men det finnes en rekke fremragende nynorskforfattere: Tarjei Vesaas, Kjartan Fløgstad, Carl Frode Tiller, Ragnar Hovland, Jon Fosse, Rune Belsvik , Olaug Nilssen og Lars Amund Vaage Mange sentrale forfattere har bedret situasjonen for nynorsk i prosaen fra og 70-tallet Teaterverden: Nynorsk står sterkt (Det Norske Teater er spesielt viktig) Norsk film: Bokmål dominerer - påbud om nynorsk teksting.

20 Bokmålsdominans Organisasjonslivet og de politiske partiene
Bokmål dominerer, særlig i de landsdekkende organisasjonene Nynorsk innen jordbruks- og fiskesektoren, avholdsbevegelsen, lekmannsbevegelsen og lærerorganisasjonene De politiske partiene bruker nynorsk i det nynorske kjerneområdet, ellers bokmål

21 Tilnærmingspolitikk Man var opptatt av at man skulle fremme en tilnærming mellom bokmål og nynorsk. Den tradisjonelle samnorskpolitikken var et viktig eksempel på dette prinsippet. I perioden 1901 til 1981 har vi hatt seks rettskrivningsreformer. Det overordnede målet har vært at de to skriftspråkene skulle smelte sammen til ett.

22 Rettskrivningsreformer
Språksak har vært en viktig del av den politiske debatten i Norge. Språkhistorien på 1900-tallet dreier seg hovedsakelig om rettskrivningshistorie.

23 Impulser fra andre kulturer
Engelsk eller ikke engelsk – is that the question? Domenetap: Det er særlig to domener engelsk er i ferd med å erobre fra norsk, og begge har å gjøre med økende internasjonalisering i samfunnet: næringsliv og forskning.

24 Tenkepause Ordene under er hentet fra hjemmesidene til Språkrådet. Det er forslag til norske avløserord for engelske ord og uttrykk caps – skyggelue, kaps chatte – prate på nettet, tekstprate food processor – matmølle, matprosessor, matkvern heavy rock – tungrock display – skjerm, tegnrute, (tekst)vindu Hva synes du om disse avløserordene? Hva mener du er viktige forutsetninger for at norske avløserord skal slå igjennom og bli allment aksepterte?

25 Tiden integrerer alle ord
I den følgende teksten som du nå skal få lese, er alle ord eller ordelementer som ikke har sin opprinnelse i gammelnorsk, kursivert. Låneordene i teksten kommer fra engelsk, fransk, gresk, latin og tysk.

26 Tiden integrerer alle ord
I resten av verden assosieres Norge med menneskerettigheter, Nobels Fredspris, demokrati, sosiale velferdsgoder og likestilling. Vi er bærere av Nansen-tradisjonen og har et solid rennomé på U-hjelp og globalt engasjement. Vi er et godt utdannet og opplyst folk som leser flere bøker og aviser enn de gjør i de fleste land i verden. Norge har en selvskreven plass blant verdens fremste miljønasjoner, og kan skilte med ren og storslagen natur, mengder av plass og mye skog og villmark. Forsvarsteknologi, medisinsk teknikk og forskning, boreplattformer, offshore- og skipselektronikk, fiskeletingsutstyr og metallurgiske produkter er vi gode på internasjonalt. Med Gro som ambassadør har denne lilleputtstaten blitt satt på verdenskartet en gang for alle. (Tique, november 1992)

27 No (mo) r (e) wegian? “We’ll sleep together in my single bed, ville jeg si. På engelsk. Jeg måtte jo si det på engelsk. Jeg visste jo at jeg ikke torde si sånt på norsk.” (”Is this love” med Odd Børretzen)

28 Tenkepause No (mo) r (e) wegian? Språkdød skjer når folk slutter å bruke et språk og går over til et annet språk. Er norsk språk i fare?

29 Nye ord innen politikk, mat, drikke, idrett og økonomi
Politikk: jury, parlament, lock-out, boikott, streik osv. Mat og drikke: grogg, cocktail, bar, bacon, toast, sandwich, lunch, piknik osv. Idrett: match, team, race, fair play, sporty, offside, keeper osv. Økonomi: business, trade, manager, partner, service osv.

30 ”Hu blonde kæba”: Kebabnorsk eller salsanorsk?
Kebabnorsk og salsanorsk er særlig utbredt i Oslo. Vi finner en tilsvarende språkbruk i Sverige (rinkebysvensk) og i Danmark (danimix eller wallahdansk).

31 ”Hu blonde kæba”: Kebabnorsk eller salsanorsk?
Kæse. Verb. Banke opp: ”Du kæsa han, bror”. Hvor ordet kommer fra, er uklart – heller ikke brukerne selv hadde noen formening om opprinnelsen. Visstnok er kæse kjent som Fredrikstad-slang for å kræsje, og det er mulig det er en sammenheng her. Østfoldinger er jo Norges hvite niggere. De yngste kidsa snakker mye om å kæse hverandre, men det blir sjeldnere når de nærmer seg myndig alder. Det er en viss forvirring om betydningen; også ejakulere har vært oppgitt, nok en assosiasjon mellom sex og vold.

32 Kebabnorsk Kæbe/kæhbe Substantiv. Jente eller hore. Hentet fra berbisk, der det betyr ”hore”. Brukes og forstås overalt, men ikke med en helt stabil betydning. Bruken av ordet medfører fare for å fornærme noen stygt, eventuelt for at den intenderte fornærmelsen ikke når fram. Tommelfingerregelen synes å være: Uttaler man ordet med en harkende h-lyd, som på berbisk, oppfattes det entydig nedsettende, det vil si som et direkte lån fra berbisk: ”Hun er bare en kæhbe, ” er ikke pent. Uttales det uten h, kan det også oppfattes som ”hore”, men også som et normalisert, norsk ord med betydningen jente: ”Å lø, sjekk den fine kæba.” I betydningen ”hore” kan ordet brukes nedsettende også om gutter, som ved siden av å være promiskuøse også beskyldes for kvinnelighet.

33 Salsanorsk Puta Substantiv. Hore, hentet fra spansk, og uttales som på spansk med en o-lyd. ”Kjeft’a, puta.” Kjent av litt under halvparten av kidsa, mest blant de yngste. Også her hersker det en viss forvirring om betydningen: også ”morapuler” er oppgitt, noe som antyder at ordet brukes som et generelt skjellsord. At puta assosieres med mor i utgangspunktet, kan komme av den vanlige sammensetningen ”puta madre”, som på spansk betyr at man har en hore til mor.

34 Tenkepause Hva betyr uttrykkene? (For nybegynnere) Faite Babe Dude Fett Loke Lækse Bøffe Disse Kembo Messe Crew

35 Tenkepause Fasit: Faite - slåss Babe - pen jente Dude - gutt
Fett - bra Loke - gjøre ingenting Lækse - slappe av Bøffe - stjele Disse - fornærme Kembo -(kjempe)stor Messe - krangle/yppe Crew - gjeng

36 Tenkepause Hva betyr uttrykkene? (For viderekomne) Asjko Baz Baosj Flus Isjpite Babas Tisjar Kassam Alo Barrio

37 Tenkepause Fasit: Asjko - ha sex Baz - supert Baosj - politi
Flus - penger Isjpite - stjele Babas - tjukkas Tisjar - drittsekk/snylter Kassam - jeg sverger Alo - nordmann Barrio - nabolag/bydel

38 Innvandrerspråkenes historie
Innvandring fra andre språkområder fra ca førte med seg mange ukjente språk til Norge. Innvandrerne utgjør i 2008 ca. 10 % av landets befolkning.

39 Hvor kommer innvandrerne fra?
Andre nordiske land: ca (omtrent fra Sverige) USA og Vest-Europa forøvrig: ca Øst-Europa: ca (tidl. Jugoslavia ca ) Tyrkia, Asia, Afrika, Sør-Amerika: ca (ca fra Pakistan)

40 Nyere innvandrerspråk
Innvandrerspråkene har ingen offisiell status. Målet for skolepolitikken er at innvandrerne skal bli tospråklige. Alle voksne innvandrere har rett til et visst timetall norskundervisning.

41 Talemålsnær syntaks Når skriftspråket i dag virker svært forskjellig fra det vi hadde i for eksempel 1814, er det ikke bare rettskrivingen og morfologien som gjør det, men nesten vel så mye syntaksen. Det skriftspråket som vi ”arvet” fra Danmark, var et kansellipreget språk som bygde på mønster fra tysk og latin. Mye av språkhistorien fra midten av 1800-tallet og frem til i dag har gått ut på å erstatte denne kansellistilen med mer talemålsnære syntaktiske mønstre.

42 Eksempel på kansellistil
Vi forstår imidlertid at De på grunnlag av de opplysninger som er innhentet av Deres eksperter, mener at sannsynligheten taler for at reparasjon vil kunne foretas på stedet, når denne utføres under tilsyn av en av Deres eksperter som er fortrolig med disse problemer, og at det derfor må anses for den billigste fremgangsmåte at en slik ekspert sendes dit, idet det vil være helt umulig å frakte maskinene hjem, reparere dem og sende dem tilbake igjen innen den oppsatte frist.

43 Talemålsnær syntaks Viktig for Aasen og Knudsen å lage et mer talemålspreget språk. Nikolaus Gjelsvik skrev om lovtekster til nynorsk for å vise en annen stil. Gjennomslag etter krigen: Idealet er folkelig stil i offentlig språk ( bedre og enklere språk i det offentlige).

44 Norsk språk i fremtiden: Forfall eller utvikling?
Robots treng ne draumar. SOMETIIMS ven aig ne svefndrauma kan, aig draumen ein simpl, silly draum. SO er den: AIG imago meg self lefa innside ein astroide vid hundre odder humans, reisen vekk fra Systm Sol, ne meir moons FOR all tiim onli fara out. VUL det einsamme i uss da fersvinna? (fra Solaris korrigert av Øyvind Rimbereid, 2004)

45 Norsk språk i fremtiden: Forfall eller utvikling?
So kan ein modell af meg lefa der inn, abstract-faktical. Den ska ku existen long eftr meg. (fra Solaris korrigert av Øyvind Rimbereid, 2004)

46 Drømmen om et eget norsk skriftspråk
Romantikken og nasjonalromantikken drømmen om ”det naturlige” og opprinnelige nostalgi nasjonalfølelsen ble viktig i romantikken nasjonen som en levende organisme med en folkesjel Oppvurdering av den gamle litteraturen Oppvurdering av dialekter og folkespråk

47 Drømmen om et eget norsk skriftspråk
Romantikken Fantasi Følelser Natur Folkeliv Nasjonalromantikken Nasjonene ble betraktet som levende organismer med hver sin folkesjel. Folkesjelen var formet av geografien og historien (språk og folkediktning).

48 Drømmen om et eget norsk skriftspråk
Nasjonsbygging Frem til 1814 var Norge en del av en danskdominert statsdannelse. I 1814 ble Norge revet løs fra Danmark, og ved fredsslutningen i Kiel 14. januar 1814 ble landet overført fra kongen av Danmark til kongen av Sverige. Skriftspråket er en viktig faktor i all kulturell nasjonsbygging.

49 Ny stat – nytt språk, men hvordan?
Det var særlig tre muligheter eller metoder som ble diskutert etter frigjøringen fra Danmark i 1814: Beholde dansk som skriftspråk i Norge, men gi det en ny benevnelse som kunne knytte det til Norge. Fornorske det danske språket over tid ved å ta inn norske ord og vendinger og skrive språket i samsvar med den norske uttalen – altså det danske skriftspråket kunne gradvis tilpasses norsk talemål. Finne et nytt norsk språk med utgangspunkt i gammelnorsk/bygdedialektene i samtiden.

50 Språkkamp ”Det er den gule, ja. Spynorsk mordliste, som vi kalte den. Jeg brenner den for å vise at vi vil ha bort tvunget sidemål. Nynorsk er et problem for mange som prøver å lære seg å skrive godt norsk, sier den unge Høyre-politikeren” (Bergensavisen )

51 Språkkamp ”Ikkje eitt menneske ved sine fulle fem ville finna på å vera tilhengar eller motstandar av russisk eller dansk eller portugisisk. Det er forundeleg og opprørande å bruka og å skriva eit språk, eit morsmål, som det er normalt å vera ”mot” eller ”for”. Kjartan Fløgstad i Brennbart

52 Ivar Aasen og landsmålet
Aasen arbeidet etter følgende prinsipper: Normen skulle bygge på levende talemål. Normen skulle bygge på flere, ikke en dialekt. Språkets system og sammenheng skulle komme tydelig til uttrykk. Den historiske sammenhengen skulle vises. Det skulle tas hensyn til nabospråkene.

53 Knud Knudsen og den dannede dagligtale
Knudsen la frem språkprogrammet sitt i Hovedpunktene i programmet hans var: Fjern stum e (faa istf. faae) Fjern dobbeltskriving av lange vokaler (Hus istf. Huus) Fjern c, ch eller q for lyden k (Kontrol istf. Control) Innfør ustemte konsonanter (p, t, k) etter lange vokaler (løp istf. løb) Fjern stum d ord som Fjeld og finde Fjern store forbokstaver i substantiv Lag kortformer av danske ord (Mor istf. Moder)

54 Ett land- ett språk: samnorsk
”Nei, det er ikke krig – og aller minst krig paa kniven – som skal til mellem de to maal. De repræsenterer, hvert for sig, en stor del av det norske folk. Det ene kan ikke tyne det andet, eller kaste det ut av landet. Vi kan ikke skjære bort verken vor gamle historie eller vor senere historie, kan ikke sætte verken bygd eller by utenfor. Begge maa være med, hver fra sin kant, mot det store maal: et samnorsk sprog, vokset op av de levende talemaal, byernes som bygdernes. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Her er ikke spørsmaal om et enten – eller, men om et baade – og. Det som skal til, det er blodblanding, det er sammenflyting.” Moltke Moe i Samtiden (1909)

55 Ett land – ett språk: samnorsk
Hvem? Hvorfor og hvordan? Hvorfor fikk ikke samnorsk gjennomslag?

56 Noen rettskrivingsreformer med noen eksempler
1907 (B) 1910 (N) 1917 (B og N) 1938 (B og N) 1981 (B) 1983 (N) 2005 (B)

57 1901 (N) Bruk av små bokstaver i substantiv. Eks: Sol til sol
Preteritums- og partisippendingene ble endret. Eks: kastad(e) til kasta -t ble fjernet i perfektum partisipp. Eks: komet til kome, faret til fare En del ord enkeltord ble endret i samsvar med talemålet og det ortofone prinsipp. Eks: daup til dåp, snjo til snø

58 1907 (B) De bløte konsonantene b, d, g ble byttet ut med harde konsonanter p, t, k. Eks: kage til kake, pibe til pipe Dobbelt konsonant etter kort vokal i utlyd. Eks: hop til hopp, hat til hatt Flertall på –er i substantiv ble obligatorisk. Eks: heste til hester, huse til hus Bokstaven å for aa ble offisielt godkjent

59 1910 (N) I hunkjønnsord ble endelsen –e tillatt i ubestemt for entall. Eks: ei visa til ei vise I bestemt form flertall av han- og hunkjønnsord ble former uten r i endelsen tillatt. Eks: hestarne til hestane, gutarne til gutane

60 1917 (B og N): Obligatorisk med å for aa
Stum d ble borte i en del ord; Ll og nn for ld og nd kjenne, fjell, mann Det ble innført en rekke valgfrie former, bl.a. a i bestemt form av sterke hunkjønnsord i ental og intetkjønnsord i bestemt form flertall (boka, husa) tillatt ved siden av i (boki, husi). Pronomenformen je i tillegg til eg.

61 1938 (B og N) Hovedformer og sideformer
Meg, deg, seg istf. mig, dig, sig I bokmål ble kløyvd infinitiv tillatt som sideform I nynorsk ble mange rotvokaler byttet ut: millom til mellom, upp til opp

62 ”Har De lest Deres barns skolebøker
”Har De lest Deres barns skolebøker? Er De klar over Deres barns sprogvanskeligheter i skolen? Er De klar over at Stortinget er i ferd med å opprette en sprognemnd med det oppdrag å blande landsmål og riksmål til det som kalles samnorsk? Dette nye sprog, samnorsk, skal gjennem en ny læreboknormal innføres i skolene.” Landskomiteen for foreldreaksjonen mot samnorsk (1951)

63 1981 (B) Endelsene –a og –en i hunkjønn bestemt form entall ble sidestilt. Eks: sola/solen, boka/boken, men kua [kuen]

64 1983 (N) Me blir likestilt med vi

65 2005 (B): Skille mellom hovedformer og sideformer utgår- røke/røyke
Lite brukte ord går ut Tradisjonelle ord som er mye brukt kommer inn- skau Nynorsk uendret Fortsatt skille mellom hovedformer og sideformer

66 Språkpolitikk i dag Stortingsmelding nummer 35: Mål og meining: Ein heilskapleg norsk språkpolitikk (Fremmet i statsråd ) ”Formålet med denne meldinga er å leggja grunnlaget for ein ny, strategisk språkpolitikk med eit heilskapleg perspektiv på språk og samfunn. Å gjera det tydeleg at Kultur- og kyrkjedepartementet har eit overordna språkpolitisk ansvar og eit samordningsansvar, er nødvendig for å sikra ein språkpolitikk med heilskap og samanheng. ”

67 Språkpolitikk i dag KKDs språkmelding skal sikre det norske språkets posisjon som et fullverdig, samfunnsbærende språk i Norge.

68 Tenkepause Noen viktige årstall: 1885 – 1929 – 1941 – 1951 – 1972 Hva forbinder du med disse årstallene?

69 Tenkepause Har vi språkfred i dag? Hva er aktuelle språkspørsmål i dag?

70 Tenkepause Når dansker, nordmenn og svensker snakker sammen.
Den norsk-amerikanske språkmannnen Einar Haugen skildrer forholdet mellom de skandinaviske talemålene i våre dager på denne måten i artikkelen ”Danish, Norwegian and Swedish” (1990) “When Norwegians and Swedes communicate orally, they can tell what word is being spoken, though they may be uncertain of its meaning. When Norwegians and Danes communicate, they have to listen hard to be sure what word the other is using, but once they get that, they usually know what it means. Or as one wit has put it: Norwegian is Danish spoken in Swedish.” Drøft hva Haugen kan ha siktet til med disse utsagnene om de skandinaviske talemålene. Hva kan være grunnlaget for den noe spøkefulle påstanden til slutt?