Timing hos et barn med fonologiske vansker Pernille Hansen, masterstudent i lingvistikk 1

Struktur Kort om masteroppgava Fonasjon på norsk og hos norske barn med typisk og atypisk utvikling Voice Onset Time Måling og resultater Analyse innenfor artikulatorisk fonologi 29.09.2011 Pernille Hansen 2 2

Masteroppgava: teoretisk bakgrunn Eksemplarteori Artikulatorisk fonologi Gesten er minste enhet Nivåer velum, tungekropp, tungespiss, lepper, glottis Trenger noe om eksemplarteori 1992-artikkelen: ”Gestures are events that unfold during speech production and whose consequences can be observed in the movements of the speech articulators”. En individuell gest produseres av en gruppe muskler, både lepper og kjeve beveger seg mot et lukke av leppene, men alt dette hører innunder én gest. Så er gestene også en abstraksjon, modellen kartlegger ikke faktiske bevegelser, men mønstre av dem (jeg har f.eks ikke gjort noen artikulatoriske målinger hos min informant). Tidsaksen bortover er heller ikke millisekund, boksene vi skal se på neste side beskriver ikke eksakt tid. 29.09.2011 Pernille Hansen 3 3

Artikulatorisk fonologi: gestpartituret Eksempler fra Browman og Goldstein 1992: ”Articulatory Phonology: An Overview” b a d p a d 29.09.2011 Pernille Hansen 4 4

Artikulatorisk fonologi Alle fonologiske endringer i dagligtale er resultater av reduksjoner av gester og økt overlapp mellom dem Assimilasjon Sletting av segmenter Innsetting av segmenter Assimilasjon: Tannpasta – labialt lukke strekker seg bakover i tid og overlapper med tungelukkegesten, som reduseres Slettet konsonant: Perfect memory – velart lukke strekker seg framover/labialt lukke og velar åpning strekker seg bakover/tungespissgesten forminskes. Mye av det samme som over. B&G har målt og sjekket at det faktisk er en tungegest der, vi hører den bare ikke (samme med vokaler, som i ”memory”). Innsetting: Veniré > vendré – alveolart lukke strekker seg fram fra n og ”sluker” vokalen, men velar åpning strekkes ikke (like mye). Resultatet er en ny plosiv. 29.09.2011 Pernille Hansen 5 5

Artikulatorisk fonologi 29.09.2011 Pernille Hansen 6

Art. fon. i klinisk lingvistikk Taleavvik knyttes til: Over- og underskalering av gester Spørsmålet blir: Kan Kikis avvik knyttes til over- og underskalering av gester? 29.09.2011 Pernille Hansen 7 7

Art. fon. i klinisk lingvistikk Spørsmålet blir: Kan Kikis avvik knyttes til over- og underskalering av gester? 29.09.2011 Pernille Hansen 8 8

Art. fon. i klinisk lingvistikk Taleavvik knyttes til: Over- og underskalering av gester Problemer med innfasing av gester Spørsmålet blir: Kan Kikis avvik knyttes til over- og underskalering av gester? 29.09.2011 Pernille Hansen 9 9

Art. fon. i klinisk lingvistikk TT TB VEL GLOT TT TB VEL GLOT 29.09.2011 Pernille Hansen 10

Masteroppgava: metode Kasusstudie Test- og spontantaledata Fonetisk transkripsjon og akustisk analyse Informanten: ”Kiki” (snart 5 år) Tilbaketrukne plosiver, framskjøvne nasaler Veldig få konsonantgrupper Går til logoped for problemer med fonologien Ikke diagnostisert Men bruker lange setninger (nevne CDI) Konsonantgrupper: Først og fremst final /sk/ 29.09.2011 Pernille Hansen 11 11

Fonasjon på norsk Tre grupper plosiver: Kristoffersen 2000: Aspirerte ustemte plosiver: [ph] i ’pille’ Uaspirerte ustemte plosiver: [p] i ’spille’ Uaspirerte stemte plosiver: [b] i ’bille’ Kristoffersen 2000: Klarest aspirasjon i opptakt til trykksterk stavelse eller ordfinalt Klarest stemthet mellom vokaler Fonasjon = måte å bruke stemmebåndene på 29.09.2011 Pernille Hansen 12 12

Fonasjon i norske barnespråksdata Typisk språkutvikling Atypisk språkutvikling Simonsen (1990): ustabil fonasjon hos alle norske Avstemming av stemte språklyder er vanligst Stemming av ustemte lyder primært ordinitialt/-medialt, og oftest labialt Fintoft mfl. (1983) : Fireåringer mestrer skillet mellom stemt og ustemt Avvikende fonasjon hos Håkon med SLI (Bjerkan 1994): Avstemming av stemte språklyder er vanligst, særlig i ordinitiale konsonantgrupper og ordfinalt Kristoffersen (2008) finner kun ustemte plosiver hos Hanna med CCS Motivasjon 1: Tidligere studier peker mot at det kan være interessant å se nærmere på fonasjon. Simonsen: Tomas som hun følger fra litt før 2 til litt etter 4, Nora som hun følger over noe kortere tid og Vera, som hun har to opptak med (mest som referansedata). Simonsen sier at det ville vært interessant å se nærmere på fonasjon akustisk, men at uten data fra voksenspråket er det lite poeng. Akkurat det har endret seg på de vel 20 åra, nå fins det målinger for norsk (om enn bare menn) Fintoft: 73 norske fireåringer testet på bla. fonologi. Gruppestudie, ser på feilkategorier, forklarer ikke feilene. Bjerkan: Håkon på 7 ½ med spesifikke språkvansker Kristoffersen: Case study av Hanna. Her viser han også fram inventar for tre andre CCS-barn, og de har til dels stemte konsonanter. 29.09.2011 Pernille Hansen 13 13

Transkripsjonen av materialet Materialet: 299 ord totalt, 154 fra testdata, 145 fra spontantale 56 av ordene er dobbelttranskribert Vanskeligst å avgjøre: Konkret sted for koronale frikativer Approksimanter i området /l/-/j/ Aspirasjon ved ustemte plosiver Stemthet ved en del plosivproduksjoner Motivasjon nr 2 kommer fra selve transkripsjonsprosessen. For ordens skyld: -56 ytringer transkribert av begge, alle fra testdata -103 konsonanter totalt -35 uenigheter om konsonanter (delt inn i 43 på neste slide fordi det delvis skjer flere ting samtidig) -20 uenigheter om diakritiske tegn -Altså totalt 63 uenigheter på 56 ytringer 29.09.2011 Pernille Hansen 14 14

Transkripsjonen av materialet Grensa mellom fin og grov transkripsjon går ofte ved diakritiske tegn Trenger fin transkripsjon for å få med fonasjon Shriberg og Lof 1991: Fin transkripsjon gir lavere enighet enn grov Høy enighet ≈ pålitelig transkripsjon Hvordan regne ut transkripsjonsenighet? Forklare smal vs. Bred, at grensa ofte settes opp ved diakritiske tegn, og aspirasjon er et diakritisk tegn Shriberg og Lof: tjukk artikkel som studerer transkripsjonsdata fra mange andre studier. Bør få med kritikken av sammenblandinga mellom reliabilitet og enighet fra Cucchiarini og problematiseringa av bred transkripsjon fra [står i oppgava] Bare si: Mange studier rapporterer enighet uten utregning 29.09.2011 Pernille Hansen 15 15

Transkripsjonsenighet Simonsen (1990): Shriberg og Lof (1991): Cucchiarini (1996): Spørre publikum (for eksempel Hanne) hva som er vanlig. Kanskje problematisere med diskusjonen hos Cucchiarini 29.09.2011 Pernille Hansen 16 16

Transkripsjonsuenigheter Uenigheter inndelt i kategorier Antall Ulikt antall segmenter 17 Frikativnyanser 4 Forskjellig artikulasjonssted og -måte 2 Implikasjoner: Kikis fonasjon er verdt en nærmere titt! Men lite tyder på at den fonetiske transkripsjonen er pålitelig nok til at vi ikke går glipp av noe ved å ta utgangspunkt i den. Løsning (og overgang): akustisk analyse! 29.09.2011 Pernille Hansen 17 17

Akustisk analyse av fonasjon Forutsetninger Et godt lydopptak Myggmikrofoner under opptaket, sampla til 44 100 Hz Et analyseprogram Praat Akustiske definisjoner Kontrolldata Halvorsen 1998: ”Timing relations in Norwegian stops” Delvis Kristoffersen 2000: ”Phonology of Norwegian” Det siste punktet nevner Simonsen som grunn til at akustisk analyse av hennes barns VOT-verdier ikke ville ha mye for seg – da fantes det nemlig ikke noen undersøkelser av norsk. Det gjør det derimot nå (Berit Halvorsen 1998: Timing relations in Norwegian stops, doktoravhandling fra UiB) Overgang til neste slide: at fonasjonsdistinksjoner både innad og mellom språk kan defineres som forskjeller i Voice Onset Time 29.09.2011 Pernille Hansen 18 18

Akustiske definisjoner: teori Voice Onset Time = tidsrommet mellom: når luft slippes ut ved at lukket i munnhulen, svelget eller strupehodet åpnes når stemmebåndene begynner å vibrere VOT er størst ved ustemte aspirerte, minst ved stemte uaspirert Påvirkes også av artikulasjonssted, vokalomgivelser, dialekt, setningsposisjon Si at VOT forutsetter at stemmebåndene faktisk begynner å vibrere. Man kan også regne ut teoretisk VOT etter ordfinal plosiv ved å måle aspirasjonen og sette tidligste potensielle stemmebåndsonset, men jeg har holdt meg til plosivene før vokaler. Delvis fordi sammenligningsgrunnlaget mitt, Halvorsen (1998) gjør det. Nevne hvordan VOT påvirkes (framre artsted=kort VOT, etc) Både vokalkvalitet etterpå (u etter lab gir kortere VOT enn e, motsatt ved dors) og vokalkvantitet før (lang vok=kort lukke og vice versa. Men jeg holder meg unna lukkemåling.) NOTE: ikke noe om trykk! Men jeg tror jeg tar det med likevel, for Gjert sier trykk har noe å si. 29.09.2011 Pernille Hansen 19 19

Akustiske definisjoner: praktisk 29.09.2011 Pernille Hansen 20

Akustiske definisjoner: praktisk Hva er synlig i et spektrogram? Luftstrøm etter lukke synes som en markert overgang mellom stillhet og støy Stemmebåndvibrasjon gir et jevnt mørkt område nederst i spektrogrammet 29.09.2011 Pernille Hansen 21 21

29.09.2011 Pernille Hansen 22

Akustiske definisjoner: praktisk Hva er synlig i ei bølgeform? Luftstrøm etter lukke synes som en brå og uregelmessig endring i amplitude Stemmebåndvibrasjon gir jevne pulser i bølgeforma, store ved vokaler og små ved vibrasjon under lukke 29.09.2011 Pernille Hansen 23 23

29.09.2011 Pernille Hansen 24

29.09.2011 Pernille Hansen 25

Voice Onset Time: data To klare avvik: Forøvrig: ’tannkrem’ Spektrogram: 29 ms Bølgeform: 96 ms ’krokodille’ Spektrogram: 18 ms Bølgeform: -40 ms Forøvrig: Gjennomsnittelig forskjell: 0,65 (sd: 1,29) Bytte ut med/nevne standarddifferansen mellom målemetodene? 29.09.2011 Pernille Hansen 26 26

Voice Onset Time: resultater Jeg har gått for bølgeformmålingene, først og fremst fordi det er det kontrolldataene mine er utført med. 29.09.2011 Pernille Hansen 27 27

Voice Onset Time: analyse Påvirkes Kikis fonasjon av de samme faktorene som målspråket? Finner vi igjen mål-språkets fonasjon-system hos Kiki? Eller tegn til et annet system? Det fins studier som tyder på at barn og voksne, kvinner og menn ikke har identiske VOT-verdier, blant annet en på svensk (?). Dermed kan en se for seg at ”fasiten” for Kiki har andre toppunkter enn Halvorsens data. Jeg har sett på flere faktorer, blant annet trykk (som ikke ga noe klart bilde av forskjeller), setningsposisjon Det letteste er å ta utgangspunkt i målordstemthet, og det har jeg delvis gjort videre. Problemet med det er at det også kan tenkes at Kiki har et system med ustemte og stemte, aspirerte plosiver, men at både verdiene og ordene de opptrer i er annerledes enn i voksenspråket. Sånn sett hadde det vært spennende å finne ut om det fins en bimodal fordeling (med to topper, altså) som passer med mine data. Har jeg nok data til å vurdere det ordentlig? Må si hvilke faktorer jeg vil se på. Burde ta de som Halvorsen fant størst påvirkning fra! Men samtidig de jeg kan ta. Ordposisjon og trykk korrelerer f.eks, det blir lite poeng i å se på begge. 29.09.2011 Pernille Hansen 28 28

Voice Onset Time: kontrolldata Halvorsen (1998): Informanter: 19 menn fra Bergens- området, Trøndelag og Østlandet Målinger av produksjon 1121 plosivproduksjoner Studie av persepsjon Identifikasjonstest Diskrimineringstest Halvorsen knytter VOT til artikulatorisk fonologi og kategorisk persepsjon innledningsvis Jeg har bare 80 plosivproduksjoner. Liste opp kort hva Halvorsen fant, kanskje en egen slide. Både om snittverdier, bimodal stemt-fordeling og hva som påvirker VOT (mest) Identifikasjon: høre en lyd, må velge enten eller. Diskriminering: hører et lydpar, bestemme hva som er hva. Grafen til venstre er fra indentifikasjonstesten. 29.09.2011 Pernille Hansen 29 29

Analyse: artikulasjonssted Halvorsen 1998: Tre kategorier ved alle artikulasjonssteder Lead, short lag, long lag Labiale plosiver har signifikant kortere VOT enn velare innenfor alle tre kategorier Forklare hva et boxplot er litt nøye. Apikal har jeg for lite av til å vurdere noe om (tydelig fra boksplottet). Som for trykk ser sted ut til å ha mest å si for hvor stor variasjonen er mer enn hvor verdiene ligger. Men medianen forteller at en stor del av de labiale dataene er konsentrert på et lite område. Når det gjelder variasjonen fordelt på stemte og ustemte: Jeg kan ikke bruke min egen transkripsjon når det kommer til stemthet, den er for usikker Jeg kan sammenligne hver produksjon med målordet og regne med at Kiki prøver på målfonasjonenen her. Det gjør jeg også delvis, men det er ikke helt uproblematisk. Og det er interessant å se på Kikis system autonomt også. 29.09.2011 Pernille Hansen 30 30

Analyse: artikulasjonssted Halvorsen finner en bimodal fordeling av stemte plosiver (lead og lag), en gruppe med minus-VOT (labialsnitt: -92, sd: 34) og en med positiv VOT (lab:snitt: 9, sd: 7). Og en ustemt/aspirert-topp: snitt: 56, sd:21 Mine data har topper i samme områder (dog noe etter 9 og noe før 50), bortsett fra negative VOT. Men mine data er mye tettere sammen. Forskjellene er altså mindre. 29.09.2011 Pernille Hansen 31 31

Analyse: artikulasjonssted Labiale, stemt på målspråket Labiale, ustemt på målspråket Det fins verdier som er innenfor ”riktig” område her, men uten at jeg har regnet på sannsynligheten er det ikke videre sannsynlig at Kiki har målspråkets system. Det ser ikke egentlig ut til å være noe skille som følger målspråkets uttale av ordene. 29.09.2011 Pernille Hansen 32 32

Analyse: artikulasjonssted Også ved velare plosiver (Halvorsen måler også palatale, men med det mener hun itj, kladdj etc, og så vidt jeg kan se er både framre og bakre g og k med i hennes velare plosiver. Halvorsen finner en tredelt fordeling også her, selv om minus-VOTen har mindre topp. Gjennomsnitt, minus-VOT: -94, sd: 38. Pluss-stemt: 24, sd: 11. Ustemte/uaspirerte: 69, sd: 17. Videre har jeg sett bort fra minusverdien. Jeg ser på den som et tegn på at Kiki har minus-VOTer, men den ene verdien er for lite til å si noe sikkert om hvor snittet ligger eller hvor vanlig det er hos henne. Den var for øvrig intervokalisk. Her stemmer mine data mindre overens. Riktignok har jeg en minus-VOT, men mye lavere verdi enn de hun finner. Og plussverdiene mine ser mest av alt ut til å utgjøre én topp, ikke to. 29.09.2011 Pernille Hansen 33 33

Analyse: artikulasjonssted Dorsale, ustemt på målspråket Dorsale, stemt på målspråket Konklusjonen her er ca: Som ved labialene, ser det ut til at når det gjelder stemte konsonanter, er ikke Kiki så langt unna målspråket, rent bortsett fra at det så å si ikke fins stemte med minus-VOT, selv ikke mellom vokaler midt i et ord. Derimot bærer ikke de ustemte særlig preg av aspirasjon, ei heller av noen normalfordeling i det hele tatt. Altså: hvis Kiki har et aspirasjonssystem, er det ikke målspråket sitt. 29.09.2011 Pernille Hansen 34 34

Analyse: artikulasjonssted At stemte labiale varierer mest er motsatt av Halvorsens funn. Men ser en på medianene, har vi en stigning mellom artikulasjonsstedene, det gir mening. 29.09.2011 Pernille Hansen 35 35

Analyse: trykk/ordposisjon Kristoffersen 2000: Klarest stemthet ved intervokaliske stemte Ordinitiale stemte plosiver er delvis eller fullstendig stemt Klar aspirasjon ved ustemte alene i opptakt til trykksterk stavelse Nevne at en oversikt over ordposisjon og VOT gir omtrent samme resultat som den for trykk, fordi dataene overlapper nesten helt. Si at forskjellene her er små. Som kan bety at de ustemte er mer aspirerte. Det stemmer med teorien. For å gå nærmere inn på det må vi dele inn i stemte og ustemte. Men hvordan skal jeg gjøre det? 29.09.2011 Pernille Hansen 36 36

VOT: oppsummering Kikis produksjoner passer til dels med mønstrene Halvorsen (1998) finner og Kristoffersen (2000) skisserer Trykk ser ut til å ha en påvirkning Labiale plosiver har generelt lavere VOT enn dorsale Målordets stemthet ser ut til å ha noe å si Men bildet er lite enhetlig og forskjellene små 29.09.2011 Pernille Hansen 37

Kanskje legge inn et sluttpoeng om at /s#/-forekomstene er for få til å gjøre noen statistisk vurdering av, men de jeg har ser rimelig tilfeldige ut. 29.09.2011 Pernille Hansen 38 38

Artikulatorisk fonologi Kan Kikis fonasjonsavvik knyttes til over- og under- skalering og problemer med innfasing av gester? Browman og Goldstein (1986) bruker selv blant annet fonasjonskontraster på engelsk som motivasjon for utviklinga av modellen 29.09.2011 Pernille Hansen 39 39

Artikulatorisk fonologi Browman og Goldstein 1992: Eksempler fra Browman og Goldstein 1992: ”Articulatory Phonology: An Overview” b a d p a d 29.09.2011 Pernille Hansen 40 40

Artikulatorisk fonologi Hansen (under arbeid): VEL TB TT LIPS GLOT åpen åpen Her har jeg endret på Browman og Goldsteins framstilling jfr. data fra Halvorsen om at ikke alle har minusverdier, og siden jeg ikke fant noen regner jeg med at Kiki bare har pluss. Det er ikke i seg selv avvikende, men betyr at stemmebåndene er åpne en liten periode uansett. Dermed har begge gestpartiturer en åpen glottis-gest, og Kikis produksjoner kan forklares med timingproblemer av glottalåpninga. Når det gjelder Hannes observasjon av at ustemte plosiver oftere blir stemt labialt enn andre steder, kan forklaringa ligge i at det er her det er størst overlapp og minst avstand mellom stemt og ustemt i VOT hos voksne (jfr. Halvorsen) lukket lab. lukket lab. åpen åpen b a ph a 29.09.2011 Pernille Hansen 41 41

Artikulatorisk fonologi Kan Kikis fonasjonsavvik knyttes til over- og under- skalering og problemer med innfasing av gester? Ja, som et resultat av problemer med timing av stemmebåndsgesten og orale lukkegester. Men hva er forklaringa på det? Kristian knytter sine funn til generell finkontroll av muskler, det samme gjør Inger av FAS-pasienten hun analyserer talen til. Jeg vet ikke nok om Kikis generelle evner til å knytte det til noe annet. Men det er en generell utfordring med oppgava mi. 29.09.2011 Pernille Hansen 42 42

Takk for meg! 29.09.2011 Pernille Hansen 43

Halvorsen, Berit (1998). Timing relations in Norwegian stops Halvorsen, Berit (1998). Timing relations in Norwegian stops. Doktoravhandling. Institutt for lingvistikk og komparativ litteratur, Universitetet i Bergen Hayward, Katrina (2000). Experimental Phonetics. Harlow, Storbritannia: Pearson Education. Kent, Raymond D. (1997). “Gestural Phonology: Basic Concepts and Applications in Speech-Language Pathology”. I: The New Phonologies: Developments in clinical linguistics. Utg. av M. J. Ball og Raymond D. Kent. London, Storbritannia: Singular publishing group, s. 247268. Kristoffersen, G. (2000). The phonology of Norwegian. Oxford: Oxford University Press. Kristoffersen, K. E. (2008). “Consonants in Cri du Chat Syndrome: A case study”. I: Journal of Communication Disorders 41, s. 179202. R Development Core Team (2005). R: A language and environment for statistical computing. R Foundation for Statistical Computing, Vienna, Austria.URL: http://www.R-project.org. Rose, Yvan og Greg Hedlund (2011). Phon. Versjon 1.5. [Programvare]. URL: phon.ling.mun.ca/phontrac. Shriberg, L.D. og G.L. Lof (1991). “Reliability studies in broad and narrow phonetic transcription”. I: Clinical Linguistics & Phonetics 5.3, s. 225279. Simonsen, Hanne Gram (1990). Barns fonologi. System og variasjon hos tre norske og ett samoisk barn. Doktoravhandling. Institutt for lingvistikk og filosofi, Universitetet i Oslo Referanser Bjerkan, Kirsten Meyer (1994). Fonologi i avvikende barnespråk. En analyse av fonologien til et barn med funksjonelt språkavvik. Hovedfagsoppgave. Institutt for lingvistiske fag, Universitetet i Oslo. Boersma, P.og D.Weenink (2011). Praat. Doing phonetics by computer. Versjon 5.2.03. [Programvare]. URL: www.praat.org Browman, C. P. og L. M. Goldstein (1986). “Towards an articulatory phonology”. I: Phonology yearbook 3, s. 219252. Browman, C. P., & Goldstein, L. (1989). “Articulatory gestures as phonological units”. Phonology, 6, 201– 251. Browman, C. P., & Goldstein, L. (1992). “Articulatory phonology: An overview.” Phonetica, 49, 155–180 Bybee, J.(2001). Phonology and Language Use. Cambridge, Storbritannia: Cambridge University Press. Cucchiarini, C. (1996). “Assessing transcription agreement: methodological aspects”. I: Clinical Linguistics & Phonetics 10.2, s. 131155. Fintoft, K., M. Bollingmo, J. Feilberg, B. Gjettum og P. E. Mjaavatn (1983). 4 år. En undersøkelse av normalspråket hos norske 4-åringer. 29.09.2011 Pernille Hansen 44