LING 1105 – Psykolingvistikk Språktilegnelse

Presentasjon om: "LING 1105 – Psykolingvistikk Språktilegnelse"— Utskrift av presentasjonen:

1 LING 1105 – Psykolingvistikk Språktilegnelse
Forelesning 16. mars 2009 Kristian Emil Kristoffersen

2 Kapittel 19: Tidlig språk-utvikling (< 3 år) – oversikt
Førspråklig kommunikasjon Tidlig lydutvikling Tidlig grammatisk utvikling Tilegnelse av tegnspråk Institutt for lingvistiske og nordiske studier

3 Førspråklig kommunikasjon: sosiale forutsetninger
Spedbarn oppfatter språk før de blir født Spedbarn foretrekker barneretta tale (child directed speech) høyere og mer variert grunnfrekvens mer overdrevet intonasjon tydelig markering av nye ord Spedbarn blir ”opplært” til å delta i samtaler omsorgsperson tolker ikke-språklige vokaliseringer, raping og andre kroppslyder som samtalebidrag Fra ca. 8 md er spedbarn kognitivt modne for kommunikasjon (kan ses blant anna gjennom bruk av gester for å fortelle og spørre) Førspråklig kommunikasjon er en viktig forutsetning for senere språkutvikling Institutt for lingvistiske og nordiske studier

4 Tidlig lydutvikling

5 Refleksjon: Hva er persepsjon?
Institutt for lingvistiske og nordiske studier

6 Metode for å undersøke språkpersepsjon
Måling av sugefrekvens (High amplitude sucking): Etabler ”normalfrekvensen” Venn barnet til stimuli A (f.eks. en lyd, en stavelse): Når stimuliet er nytt, øker sugefrekvensen. Når barnet har vent seg til stimuliet, går det tilbake til normalfrekvensen Barnet får stimuli B. Dersom barnet oppfatter B som forskjellig fra A, øker sugefrekvensen Metoden kan brukes til å undersøke om barn oppfatter to stimuli som tilhørende samme kategori (to p-lyder) oppfatter to stimuli som tilhørende ulike kategorier (f.eks. en p-lyd og en b-lyd) Institutt for lingvistiske og nordiske studier

7 Å skille mellom ulike språklyder
Ved fødselen: både i eget språk og i andre språk Ved 1-års alder: bare i eget språk Janet Werker og kolleger: 6 – 8 md: Skiller språklyder både i eget og i andre språk 8 – 10 md: Bare noen gjør dette md: Skiller språklyder bare i eget språk Perseptuell reorganisering av evna til å oppfatte språklyder, sannsynligvis ved ca. 10 måneders alder Lyder som ikke passer inn i målspråkets kategorier, blir ikke reorganisert Institutt for lingvistiske og nordiske studier

8 Spedbarn innretter seg på målspråket fra dag 1
Fire dager gamle spedbarn kan skille mellom eget språk og et annet språk grunnlag: gjenkjenner prosodiske strukturer som de har vært eksponert for alt før fødselen Ved 8-9 måneder: skiller mellom sannsynlige og usannsynlige stavelser i målspråket grunnlag: frekvensen til stavelsene Ved 8 måneder: kan dele talestrømmen inn i ord grunnlag: Hvilke stavelser som forekommer ofte sammen Institutt for lingvistiske og nordiske studier

9 Utvikling av ferdigheter gjennom det første året
Kan identifisere betydninger med lydsekvenser Kan finne pauser ved hjelp av trykk, fonotaks, allofoner Kan skille eget fra andres språk Kan identifisere stavelser i flytende tale Kan bare skille ulike språklyder fra hverandre i eget språk Kan skille ulike språklyder fra hverandre uansett språk Perseptuell reorganisering Institutt for lingvistiske og nordiske studier

10 Babling Starter ved ca. 6-7 måneders alder
Form: Konsonant + vokal: gaga, baba, dada Ulike barn foretrekker ulike konsonanter To stadier: 6-7 md: Reduplisert babling: Samme stavelse repteres – dadadadada 11-12 md: Variert babling: Ulike stavelser kombineres – dabaga Gradvis tilnærming til segmenter og prosodiske egenskaper i målspråket To hypoteser: Brudd Kontinuitet Kontinuitetshypotesen er allment akseptert i dag, fordi babling fortsetter etter at de første orda opptrer det er sterke fonetiske likheter mellom babling og de første orda (både på segment og prosodisk nivå) de første orda ser ut til å bygge på mønstre som er hyppige i babling (NB! dette varierer fra barn til barn) Institutt for lingvistiske og nordiske studier

11 Rundt 12 måneder Variert babling
Perseptuell reorganisering av lydinventaret mot målspråket Barnet er i ferd med å lære seg det fonologiske systemet i målspråket I tillegg: Motorisk modning legger til rette for produksjon av ord Ikke-kommunikativ babling (lyd) Kommunikativ gestbruk (betydning) De første orda Institutt for lingvistiske og nordiske studier

12 Autonome og målrelaterte beskrivelser av barnespråk
Autonom beskrivelse: Beskriver barnets språk på egne premisser. Perspektiv: Barnet har et språk her og nå som det bruker til å kommuniserere med Dette språket har ikke den samme strukturen og de samme kategoriene som voksenspråket Målrelatert beskrivelse: Beskriver barnets språk i forhold til målspråket. Perspektiv: Barnet er på vei mot et mål, språket som blir snakka i omgivelsene Språket barnet er på vei mot, kalles målspråket. Institutt for lingvistiske og nordiske studier

13 Fonologiske prosesser i tidlige ord
Navn på ulike avvik i barns uttale fra målspråket (altså målrelatert beskrivelse) Hovedtyper: Reduksjoner Sammensmeltinger Assimilasjoner Redupliseringer Institutt for lingvistiske og nordiske studier

14 Reduksjoner Definisjon: En eller flere språklyder blir utelatt
Eksempler: Utelatelse av enkeltkonsonanter: [ba] for ball; [fa] for far Utelatelse i konsonantgrupper: [pade] for spade; [tu:l] for stol (Kristoffersen & Simonsen, 2006) Institutt for lingvistiske og nordiske studier

15 Sammensmeltinger Definisjon: Lyder fra ulike stavelser i et ord blir kombinert i en stavelse. Eksempel: ban for banan trokile for krokodille Institutt for lingvistiske og nordiske studier

16 Assimilasjoner Definisjon: En lyd påvirker en annen lyd i omgivelsene sine Eksempel: blonst for blomst, tlonster for blomster Institutt for lingvistiske og nordiske studier

17 Redupliseringer Definisjon: Repetisjon av lik stavelse Eksempel:
pæpæ for bade mæmæ for hjelm koko for klokke Institutt for lingvistiske og nordiske studier

18 Hvorfor fonologiske prosesser?
Alternativ 1: Barnet hører ikke hvordan lydstrukturen i orda er? Alternativ 2: Barnet klarer ikke produsere orda riktig Alternativ 3: Barnet er opptatt med mange andre sider ved språkpersepsjon og -produksjon, og klarer ikke å prossesere orda riktig Alternativ 3 ser ut til å være det mest sannsynlige Institutt for lingvistiske og nordiske studier

19 Leksikalsk utvikling

20 Utvikling av ordforrådet i et fugleperspektiv
Fra ca. 8 måneder: De første tegn på ordforståelse Fra ca. 12 måneder: De første ord i produksjon Fra ca. 18 måneder: De første ordkombinasjoner Barns ord er ulik orda i målspråket: Fonologisk (fonologiske prosesser) Semantisk (Overekstensjoner og underekstensjoner) Institutt for lingvistiske og nordiske studier

21 Tidlige ordforråd Barns første ord er knytta til erfaringer med ting som skjer rundt dem – ting, personer, rutiner De første ytringene er ettordsytringer, som det blir gradvis blir flere av, inntil barnet begynner å kombinere ord til større enheter Institutt for lingvistiske og nordiske studier

22 Leksikalsk utvikling hos norske barn 8 - 20 måneder
Forståelse Produksjon Institutt for lingvistiske og nordiske studier

23 Grammatisk utvikling Det er store ulikheter mellom ulike språk, og barn lærer svært ulike strukturer avhengig av språket. Til tross for dette er tidlig grammatisk utvikling svært ensarta på tvers av ulike språk

24 Mean length of utterance (MLU)
Gjennomsnittlig ytringslengde Måler barnets evne til å kombinere morfem (orddeler) til større ytringer Metode: 100 spontane ytringer Tell antall morfem i hver ytring Del totalt antall morfem på 100 Institutt for lingvistiske og nordiske studier

25 Toordsytringer (produsert av E. – 1; 10.14)
Stå der Fine blomster Vaske denne I munnen Pappa bort Ikke pappa Ferdig spise På joggeskoene Alternative analyser av forholdet mellom de to orda: Syntaktisk forhold (f.eks. Verb-objekt) Semantisk forhold (f.eks. Handling-gjenstand) Posisjonelt forhold (posisjon 1 - posisjon 2) Semantic bootstrapping: Generaliserer fra semantiske relasjoner til syntaktiske Institutt for lingvistiske og nordiske studier

26 Kapittel 20: Seinere språkutvikling – oversikt
Grammatisk utvikling Metaspråklige ferdigheter og diskursferdigheter Språk i skolen Flerspråklighet og andrespråkstilegnelse Institutt for lingvistiske og nordiske studier

27 Grammatisk utvikling

28 Grammatisk kompleksitet
Grammatiske ord Bøyningsmorfologi Komplekse setninger Preposisjoner: på, av, i Hjelpeverb: vil, ha Bindeord: og, som Bøying av substantiv: bil-en Bøying av verb: tenk-te Hun sa at hun kom Vi lurte på om hun ville gå Oppgave Institutt for lingvistiske og nordiske studier

29 Hva styrer rekkefølgen på tilegnelsen av grammatiske trekk?
Barn tilegner seg grammatiske ord og morfem i en bestemt rekkefølge, jf. læreboka tabell 11.2, s 287. Hva bestemmer denne rekkefølgen? Kompleksitet? Statistikk? Institutt for lingvistiske og nordiske studier

30 Skandinaviske språk: Plunkett & Strömquist 1992
Adverbliknende ord: dæ, upp, bort Preposisjoner: i, på, med Substantivbøying: Tallbøying > bestemthetsbøying Verbbøying: presens > perfektum partisipp > preteritum (Hvorfor?) Institutt for lingvistiske og nordiske studier

31 Produktivitet Barn ser regelmessigheter i bøyning, og lager seg ”regler” (eller former nettverk mellom like former) Reglene/nettverka er utgangspunkt for nye former (wug-wugs) De danner også utgangspunkt for overgeneraliseringer: gådde for gikk sedde for så Berko 1958 Institutt for lingvistiske og nordiske studier

32 Utvikling av flertallsbøying hos ei svensk jente
Fase Entall Flertall Alder 1 bok 1;2 2 bok-ar 1;8 3 böck-er 2;4 4 böck/bok 3;5 5 4;6 Institutt for lingvistiske og nordiske studier