Grunnskoleopplæring for voksne Sigrun Røstad, Vox IKVO-konferanse Stjørdal 5. september 2005

Bakgrunn for prosjektet  Et delprosjekt i ”Kunnskaps- grunnlaget om voksne i grunnskole og videregående opplæring” – et oppdrag fra UFD  Data innhentet gjennom -et elektronisk spørreskjema sendt til samtlige kommuner høsten informantintervjuer og -data fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI)

Rapporten  112 kommuner har besvart henvendelsen om hvordan de informerer, tilrettelegger og organiserer opplæringen for voksne som ønsker grunnskoleopplæring (§ 4A-1)  De fleste problemstillingene er drøftet i relasjon til to grupper voksne deltakere, nemlig minoritetsspråklige og etniske nordmenn

Behov og potensiale •Buerutvalget (1997): Potensialet i underkant av •St.mld. Nr 42 (1998): Liten etterspørsel som antas å ville øke ved bedre tilrettelegging, informasjon og motivering •Grunnskoleprosjektet (2000): 0,51 % av innbyggerne over grunnskolealder meldte seg som utdanningssøkere •Aetat (okt. 2004): 15,6 % av de som er helt ledige har opplæring kun på grunnskolenivå

Voksnes rett til grunnskoleopplæring  Retten trådte i kraft fra 1. august 2002 og omfatter  de som ikke har fullført grunnskolen  de som har fullført grunnskolen, men som likevel trenger mer grunnskoleopplæring  norske så vel som utlendinger med bosettingstillatelse, arbeids- og/eller oppholdstillatelse som gir grunnlag for bosettingstillatelse eller kollektivt vern

Kartlegging og behov  Arbeidet med å få fram pålitelig kunnskap om behovet for opplæring gir for stor usikkerhet i forhold til den ressursinnsats som må legges ned  Det er et kompliserende forhold at retten ikke er knyttet til tidligere utdanningsnivå  Kommunene opplever ikke behovsundersøkelser som relevant  Kommunene bør likevel ha som mål å ha et potensiale å strekke seg mot  Dokumentasjonen er fortsatt relativt svak

Informasjon  Om lag 20 % av kommunene sier at de ikke har drevet informasjon om retten til grunnskoleopplæring for voksne  Informasjon om retten skjer relativt tradisjonelt med brosjyrer og annonser  Flere kommuner opplever det som et problem at det er få potensielle deltakere og at disse bor spredt  Lettere å nå minoritetsspråklige  Erfaringer fra Grunnskoleprosjektet synes i liten grad å ha nådd fram

Organisering av opplæringen  Om lag halvparten av kommunene organiserer grunnskoleopplæringen for voksne gjennom egne voksenopplæringssenter  Noen flere har utarbeidet en plan for voksenopplæringen, enkelte i samarbeid med andre kommuner eller studieforbund  Et lite flertall av kommunene har samlokalisert opplæringen for etniske nordmenn og minoritetsspråklige

Samarbeid om grunnskoleopplæring  Kommunene har ofte ikke selv nettverk og ressurser å sette inn for å nå ut til mangfoldet av voksne som har rett til opplæring. Mange har derfor etablert samarbeid med  Andre kommuner (50 % interkommunalt)  Andre etater (A-etat, trygdeetaten, sosialetaten, flyktningkontoret)  Lokalt næringsliv, organisasjoner  Andre skoleslag (helhetlig opplæringsløp)

Voksnes deltakelse  Pr 1. oktober 2004 deltok vel voksne i grunnskoleopplæring (GSI-tall)  Av disse var om lag 56 % minoritetsspråklige  En svak økning totalt i skoleåret , men det har skjedd en forskyvning slik at andelen minoritetsspråklige har gått opp og utgjør 62 % av totalen

Voksnes deltakelse II  Ca 10% av deltakervolumet deltar i annen kommune enn der de er folkeregistrert  Vel 70% av kommunene har ikke rapportert etnisk norske deltakere til GSI for 2004/2005

Inntak og kartlegging  Kommunene synes å praktisere fleksible inntaksrutiner - nærmere 90 % tar inn søkere kontinuerlig  Vel halvparten av kommunene har gjennomført en samtale for å avdekke søkerens behov for opplæring  58 % tester for lese- og skrivevansker

Hvordan voksne deltar  Den etnisk norske gjennomsnittsdeltakeren tar i stor grad bare ett fag av gangen  Minoritetsspråklige tar i gjennomsnitt flere fag samtidig, og i mye større grad alle fem fagene som er påkrevd  Et fåtall kommuner oppgir at deltakerne kombinerer opplæringen med arbeid (Grunnskoleprosjektet oppga ca 60 %), 40 % vet ikke  Kommunene mener opplæringen er krevende og at det er vanskelig å kombinere med jobb

Tilrettelagt opplæring  Opplæringen gjennomføres i hovedsak på dagtid eller i kombinasjon dag/kveld  Kommunene arbeider relativt tradisjonelt med klasse- eller gruppeundervisning  Mange legger likevel vekt på individuell oppfølging med lærer  Svært beskjeden bruk av nettbasert undervisning  75% foretar tilpasninger for voksne med spesielle vansker

Økonomi en barriere  Stortinget satte som forutsetning at kommunene skal få dekket ekstrakostnadene ved innføringen av retten til grunnskoleopplæring for voksne.  Mange kommuner peker på manglende økonomiske rammebetingelser som viktigste årsak til at de ikke har gjort noe med voksnes rett til grunnskoleopplæring

Anbefalinger - samarbeid  Å stimulere kommunene til ytterligere interkommunalt samarbeid om å tilrettelegge grunnskoleopplæring for voksne  Å utvikle og forbedre samarbeidet med miljøer som har tett kontakt med voksne som ikke oppsøker opplæringsmiljøer på eget initiativ, med tanke på både motivasjon, informasjon og tilrettelegging/gjennomføring av opplæringstilbud

Anbefalinger - holdninger  Økt fokus på grunnskoleopplæring som en investering  Manglende økonomiske rammebetingelser må tas på alvor og følges opp av overordnede myndigheter  Utvikle GSI-rapporteringen om voksne slik at det er mulig å få et mer presist uttrykk for de som deltar i grunnskoleopplæringen, både med hensyn til deltakernes bakgrunn og omfanget av opplæringen