Risikovurdering av endret ekstremvær Innlegg på seminaret ”Klimaendringer i norsk Arktis – ekstremvær og konsekvenser for samfunnet”. Forskningsparken i Oslo, 24-25. september 2007. Arrangert av NorACIA Carlo Aall, Vestlandsforsking

Ulike måter å forstå klima og samfunn ”Klimasamfunnet” ”Beredskapssamfunnet” Påvirkning (ekstremvær) Sårbarhet Skade Klimaendring Samfunns- endring Klimatil- passing Utslipps- reduksjoner

Tre kategorier av klimasårbarhet Klima-endringer Endringer i naturen Endringer i samfunnet Endringer i institusjoner Naturlig sårbarhet Samfunnsøk. sårbarhet Institusjonell sårbarhet Lokalsamfunn Samla lokal klimasårbarhet

Eksempel på vurdering av klimasårbarhet Institusjonell sårbarhet Bygningskontroll og tilsyn Planlegging og oppfølging av planer Kunnskap om klimaskader på bygg Vedlikehold av byggesaksarkiv Naturlig sårbarhet Vind Nedbør/slagregn Stormflo Skred Flom Frostnedbryting Samfunnsøkonomisk sårbarhet Sammensetting av bygningsmassen Lokalisering av boliger Valg av bygningstype

Vurdering av sårbarhet ifht ekstremvær Naturlig sårbarhet: Gir klimaendringer ”mer” ekstremvær? Frekvens? Styrke? Lokalisering? ”Nye” mekanismer? Samfunnsøkonomisk sårbarhet: Får vi et mer sårbart samfunn? Svakere fysisk infrastruktur? Mer kompleks fysisk infrastruktur? Større mobilitet? Institusjonell sårbarhet: Får vi mindre kapasitet til å gjøre samfunnet mer klimarobust? Svakere offentlig styring? Lavere aksept for å innrette seg etter fare for ”naturskade”?

”The uncertainty explosion”

Dataoppløsning i de globale klimamodellene! Skalausikkerhet Grad av usikkerhet Lokale vurderinger Globale modeller Grad av lokal detaljering Dataoppløsning i de globale klimamodellene!

Hvordan fordele virkninger geografisk? RegClim baserer seg på et gjennomsnitt for to modeller når det gjelder dominerende lavtrykksmønster L eller

Derfor: skalausikkerheten varierer ”Liten” skalausikkerhet ”Stor” skalausikkerhet

Forslag til en usikkerhetstypologi

Eksempel 1: flomsikring av veger Konklusjon: stor usikkerhet ved nedskalering til kommunenivå. Vanskelig å se for seg oppslutning om omfattende tilpassingstiltak lokalt (tilpassing til usikkerhet)

Eksempel 2: sikring av veger mot havnivåstigning Konklusjon: mangler grunninnsikt i årsak-virkning. Gitt at denne reduseres eller fjernes er grunnlaget godt for å nedskalere til kommunenivå og få oppslutning om tilpassingstiltak.

Og konklusjonen blir da…. Alt er usikkert – vi kan ikke gjøre noe? Eller Vi gjør analyser som om usikkerheten ikke finnes? Eller Kanskje noe midt i mellom? Kombinasjon av top-down og bottom-up, der poenget er: At analyseprosessen (og diskusjonen lokalt om den) er vel så viktig som resultatene fra analysen Effektene av sårbarhetsanalysen ifht økt oppslutning om utslippsreduserende tiltak er vel så viktig som det å gjennomføre tilpassingstiltak Det nye skitrekket i min hjemkommune!

Eksempel på top-down analyse: andel veinett gjennom mulige skredområder

Eksempel på bottom-up analyse: Fare for stormflo i Kirkenes

Takk for oppmerksomheten! Carlo Aall caa@vestforsk.no www.vestforsk.no