Utvikler lærerstudentene digital kompetanse? Og hva er det egentlig!?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
1 NTNUs Multimediesenter 1.Integrasjon 2.Produksjon 3.Framtidsvisjon NTNUs Multimediesenter REN Medlemsmøte Trondheim 31. August 2005.
Advertisements

NOFA 2011 Tonje Hilde Giæver Bård Ketil Engen Leikny Øgrim
Samarbeid ungdomsskole – UH-sektor
ROM-prosjektet: Erfaringer og resultater fra et samarbeid mellom UiS og kommuner i Nord-Rogaland Øystein Lund Johannessen og Dag Husebø.
Om praktisk tilrettelegging av fjernundervisningen Eksempel fra Praktisk Pedagogisk utdanning ved UMB Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Hans Erik Lefdal.
Det digitale læringsmiljø – for alle?
Lærende nettverk IKT + skolebasert vurdering = SANT Av Vibeke N Holm
Foredrag på konferansen Blå bevegelser, Oslo 2004 Kulturell basiskompetanse - - og utdanningen Førsteamanuensis Aud Berggraf Sæbø.
1 Arbeidssted, bruk av fasiliteter og - mengde 5.
Margrethe Jernes ITU-konferansen 2002: 2GO. Pedagogisk mobilitet. Oslo 17. og 18. oktober Morgensesjon - Kl Studenter fra ITU-hovedfagsforum.
Strategi og politikk for utvikling av det digitale fag- og forskningsbibliotek ved egen institusjon av Lars Egeland, Høgskolen i Vestfold Innledning på.
ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G LMS som pådriver for digital.
NESODDEN VIDEREGÅENDE SKOLE - ERIK HEIER
Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi.
Praksislærermøte GLSM-praksis
Praksis i ny grunnskolelærerutdanning
Ra i første rekke ? læring med IKT Presentasjon ved Berit Bratholm , Høgskolen i Vestfold.
Høgskolen i Oslo Litt om vurdering. Vurdering l Vurdering for utvelgelse og eventuell sertifisering, enten i videre utdanning eller for å søke jobb. Dette.
F Skolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolen Forskning på piloteringen.
Stein Dankert Kolstø, IPP Integrering av teori og praksis: Hvilke muligheter kan IKT-verktøy by på? Stein Dankert 30. November 2001.
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Nye veier i lærerutdanninga
Didaktiske analysekategorier
© Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
Stedbunden undervisning med fjernundervisningsteknolgi - tilrettelegging for åpen og fleksibel læring Monica Johannesen og Leikny Øgrim Høgskolen i Oslo.
Nettbasert læringssystem Evaluering av LUVIT i bruk ved HiO
Lærerutdanning 2005 Leikny Øgrim, Monica Johannesen IT-seksjonen Personalseminaret, LU
Valgfagsnettverket Et samarbeid om valgemner i Informasjonsteknologi for lærere Presentert på SOFFs konferanse Monica Johannesen & Leikny Øgrim.
Stedbunden undervisning med fjernundervisningsteknolgi - tilrettelegging for åpen og fleksibel læring Monica Johannesen og Leikny Øgrim Høgskolen i Oslo.
Mjøs-utvalget om IKTs betydning Oppsummering til LUs fagdag 2000 Leikny Øgrim og Monica Johannesen.
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Fagenhet for IKT, Avd. for LU, Høgskolen i Oslo Digitale mapper og mappevurdering – muligheter og begrensninger A05 allmennlærerutdanninga 28. oktober.
ECAR Study of Undergraduate Students and Information Technology, 2013 Educause Center for Analysis and Research.
Berit Bratholm BREDBÅNDSPROSJEKTET DIGITALE MAPPER OG SAMARBEIDSLÆRING.
Skolens digitale tilstand og ITU-monitor
LISBET BERGEN KUL på Kringlebotn
Tittel Molent lam aut que et auditas perorum voloremo ommodis ant ommod ut aturiatas et officiaspe rerum voluptat. Digital tilstand 2014 på vei mot kvalitet…
Høgskolen i Oslo Bruk av blogg og wiki i arbeid med bokbaser – et komparativt studium Vibeke Bjarnø (IKT) og Eva Michaelsen (norsk) Avdeling for lærerutdanning.
Mer praksis – bedre lærere?
LP-modellen fra et rektorperspektiv
IKT som verktøy i lærerutdanningen Gevinster og utfordringer Eli Kari Høihilder Høgskolen i Vestfold KVALITETSVURDERING FOR LÆRING OG UTVIKLING Hafjell,
Nye nett- og praksisbaserte grunnskolelærerutdanninger GLU-NP 1-7 og GLU-NP 5-10 Programansvarlig 5-10.trinn Nils Ole Nilsen:
Presentasjon av hovedprosjekt Skoleåret 2005/2006 Anita Enoksen.
Høgskolen i Oslo Den digitale hverdagen – fagdag for de uavhengige forlagene Valg og vurdering av digitale læringsressurser Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen,
Høgskolen i Oslo Eksempler på Fronterbruk integrert i faglige prosesser Personalmøte, tilsatte på Internasjonale studier, Avdeling LUI Vibeke.
Høgskolen i Oslo Integrering av IKT i lærerutdanningen (S1C) 1) Utfordringer og ideer om videreføring og utvikling i arbeidet med ny grunnskolelærerutdanning.
Høgskolen i Oslo Arbeidsseminar Utdanningsforbundet: Digitale læremidler og læringssyn Behov for nasjonalt trykk og bevisste handlinger i barnehage og.
Nasjonale utfordringer i lærerutdanningen Per Botolf Maurseth Utdanningsforbundets konferanse om lærerutdanning 29. Januar 2007.
Høgskolen i Oslo Videre om Oslomodellen Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk IKT-utvalget ved LUI Vibeke.
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
Høgskolen i Oslo Digitale mapper Profiler fordypningsgruppe 4.februar 2008 Vibeke Bjarnø og Eva Michaelsen Avdeling for lærerutdanning.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Mattias Øhra 2008.
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
Høyvis.no Digitale vurderingsformer og mappevurdering Anne Fængsrud Studieleder/Prosjektleder HVE.
Digital mappevurdering - eller? IKT og MAPPEVURDERING Anne Anne Fængsrud
Mappemetodikk Rakel K. Rohde Næss.
Deltakende læring.
Vurdering for læring Camilla Wiig, 3.nov.2011.HIVE.
Er gullfuglen skutt? LMS i Norsk utdanning Mattias Øhra ProgramForum for Program for digital kompetanse
Velkommen til samling for regionsledere Nyheter fra Utdanningsdirektoratet (skoleutvikling, etter- og videreutdanning): Ungdomstrinnsatsning Mulig videreføring.
Praksisforum F1d 6 september 2006 Presentasjon av Natur og friluftslinjen 2006/2007.
Emnebeskrivelse Matematikk spiller en stor rolle i moderne samfunnsliv. Kunnskaper i matematikk er ofte avgjørende for yrkesvalg og senere karriere.
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Lærerik bruk av læringsteknologi «Skoleår»
Velkommen til Apalløkka
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Utskrift av presentasjonen:

Utvikler lærerstudentene digital kompetanse? Og hva er det egentlig!?

Digital kompetanse •Det er digitale ferdigheter, holdninger til IKT og kunnskap om teknologiens muligheter og begrensninger som utgjør digital kompetanse •Digital kompetanse i utdanningssammenheng er altså knyttet til innsiktsfull bruk av IKT i relasjon til læring og utvikling og i samspill med andre mennesker – IKT i en sammenheng! •Digital kompetanse utvikles samtidig som vi utvikler våre perspektiver på læring – vi må ha en pedagogisk innsikt som kan knytte forbindelsen mellom redskapene, mediene og læringsaktivitene •Læring og utvikling skjer utenfor skjermene!

Det digitale læringsfelleskapet •Samvirket mellom uformell, sosial kommunikasjon og målrettet samspill om problemløsing er grunnlaget for utvikling av relasjoner i læringsfelleskapet •Relasjoner og samspill mellom mennesker er grunnlaget for læring Hvordan påvirker aktiviteter, redskaper og medier kommunikasjonen og relasjonene i læringsfelleskapet? - om erfaringer fra PLUTO-prosjektet ved HiØ…

Hva er et ”fleksibelt læringsmiljø?” •Studentene møter ulike undervisningsmetoder og varierte arbeidsformer •Digitalt samspill supplerer ansikt-til-ansiktkontakt •Kommunikasjonen mellom studenter og lærere har mange alternative kanaler •Infrastrukturen er trådløs og åpner for kontakt uavhengig av tid og geografi •Studentene engasjeres i kommunikasjon om læring uavhengig av timeplanen •Læringsaktivitet på nett er mulig alternativ til læring i klasserommet •Læringsresultatet er avhengig av studentaktivitet og arbeid med oppgaver, ikke tilstedeværelse •Læring som sosial aktivitet er knyttet til arbeid med praksisrelaterte problemer i teoristudiet og på refleksjon over studentenes praksiserfaringer •Studentene har medansvar for planlegging av undervisning og praksis – innhold og organisering av fag og tverrfaglige prosjekter påvirkes av årstrinnet og endres fra år til år..

Hovedmål i IKT-basert lærerutdanning ved HiØ : 1.Endre innhold og organisering av studiet på høgskolen….mer studentaktive arbeidsformer og profesjonsretting 2.Utvikle en ny og mer fleksibel praksisordning som henger sammen med resten av studiet…. 3.Integrere ny informasjons- og kommunikasjons- teknologi (IKT) i det daglige studiearbeidet og praksis….

Rammefaktorer nå….. •Ca 350 studenter fordelt på tre årstrinn •Ca. 70 lærere med øvingslærerfunksjon fordelt på 31 grunnskoler i Østfold (+ 2 svenske skoler) •32 høgskoleansatte lærere fordelt på tre trinnteam (Med tre trinnledere) •2 hele stillinger til brukerstøtte + 4 studenter i ”orakeltjeneste” •Studenter og lærere arbeider med bærbare PC-er og trådløs nett-tilgang – studentene kjøper PC, mens høgskolen tilbyr infrastruktur, programvaretilbud og kompetanseutvikling

Organiseringen av læringsaktivitetene •Fagperioder og 2-4 tema-eller prosjektperioder, noen med styringsfag •Tverrfaglig lærerteam •Generell studieveiledning av basisgruppene og kontaktlærerfunksjon mot praksisskolene •Fleksibel praksisordning…. •Web-basert læringsmiljø som støtte •Studiet administreres via nettet •Mappevurdering med IKT-baserte oppgaver integrert i flere av fagene

IKT som integrert del av studiet •Informasjon og kommunikasjon om studiet skal være både nettbasert, knyttet til prosjektmøter for studenter og lærere og tema i veiledningen •Faglærere skal der det er naturlig, legge ut forelesningsnotater eller undervisningsopplegg på nettet eller studenter skal ta ansvar for dette forelesningsnotaterstudenter •Det skal legges vekt på faglige drøftinger på Webboard – lærerne skal bruke konferansene systematisk Webboard •Læringsresultater skal også dokumenteres digitalt •Aktiv bruk av IKT på praksis skal være hovedregelen •Evalueringsordningene skal også etterspørre IKT- kompetanse

Studenter på rett vei… Øvingslærernes syn på studentenes praksisforberedelse:

Andel av øvingslærere, lærereutdannere og studenter som har tiltro til at studentene kan integrere IKT i sitt daglige arbeid som lærer?

Øvingslæreres syn på følgende utsagn om studentenes praksisinnsats (IKT-prosjektet):

Hovedpoenget er de kulturelle endringene: –Studiekvalitetsundersøkelsen i 1999: 56% opplevde lærerne som svært lite interesserte i deres studieframgang, mens bare 7% mente det motsatte –Studiekvalitetsundersøkelsen i 2001(etter bare ett år i prosjektet: 52% opplever at lærerne er svært interesserte i deres studieframgang, mens bare 18% mener det motsatte

Dette har vi lykkes med: Vi har….. •skapt en mer åpen kultur og bedre relasjoner mellom studenter, lærere og praksiskoler •gitt alle studentene muligheter til å utvikle nødvendig IKT- kompetanse •etablert en god infrastruktur og et godt servicetilbud til studentene mht brukerstøtte •utviklet gode samarbeidsrelasjoner i lærerteamene •utviklet evalueringsordninger som også etterspør IKT-kompetanse •økt studentaktiviteten i læringsmiljøet gjennom praksisrettede studieprosjekter og mappeoppgaver •bidratt til økt profesjonsretting gjennom basisgruppeorganisering, ny praksisordning, endringer i undervisningen •vært aktivt med i et nettverk (PLUTO) og påvirket utviklingen av lærerutdanningen nasjonalt

Digital kompetanse – umulig tanke uten samspill i aktive, personlige læringsfelleskap? Digitale relasjoner? •E-post, webkonferanser, web-info, MSN, SMS…..økte muligheter for kommunikasjon uten ”terskel” •Digital lagring av egne arbeider – oversikt og utviklingsmuligheter •Digital presentasjon av læring – økt betydning av innsats og relevans •Forsterking av samarbeidsmulighetene for basisgruppene •Bærbar PC i studiearbeid, på praksis og i fritiden: Integrering av det digitale i det personlige? Utvidet identitet? Dette må vi gjøre ansikt til ansikt! •”Mandagsmøter” med studentgruppene •Basisgrupper og generell studieveiledning – tett kontakt mellom studenter og lærere •Praksisbaserte studieprosjekter •Vektlegging av sosialpedagogiske tiltak: Studiestart med ”leirskole”, åpnings-og avlutnings- ”seremonier”, turer og ekskursjoner •Felleskap mellom praksislærere, faglærere ved høgskolen og studenter – vi lærer sammen! •Åpen kontordør til lærere, trinnledere og studieledere •Økt kontakt mellom lærere og studenter

Er noen redskaper mer personlige enn andre? Og hva slags betydning skal det ha for grensene for digitale aktiviteter? Må vi arbeide mer enn noensinne med estetiske fag? Er utvikling av personlig håndskrift og bruk av blyant og viskelær i regneboka fortsatt viktig?

Digital dannelse? •…når digital kommunikasjon knyttes til det personlige møtet ansikt til ansikt? •…når digitalt arbeid knyttes til erfaringsbasert arbeid i det fysiske læringsrommet? –The Art Moving Project ”Fra kunst til computer….” –Praksisbasert prosjektarbeid og individuelle arbeidsoppgaver i studiet bygger den digitale mappen – ” Fra klasserom til computer…” …når ”digital kompetanse” fører til at vi setter grenser for ukritisk digitalisering… ”Dannelse” er knyttet til møter mellom mennesker, og deres gjensidige bidrag til hverandres kulturelle og personlige utvikling!!

Dette er lærerutdanning!